Utredningsprogram

Utredningen skal gjøres i tråd med kravene i havenergilova, EU-direktivet om
konsekvensutredninger av planer og program (plandirektivet/SEA-direktivet; direktiv
2001/42/EF), OSPAR sine retningslinjer for vurdering av miljøvirkninger av vindkraft til
havs. Oppsummert foreslås følgende føringer:

• De strategiske konsekvensutredningene skal først vurdere virkninger av havvind
  generelt. Deretter skal de samme virkningene vurderes for hvert av de aktuelle
  områdene.
• Konsekvensutredningene skal dekke de aktuelle områdene, og inkludere virkninger i
  aktuelle influensområder for relevante tema. Influensområdet vil variere mellom
  ulike problemstillinger.
• Konsekvensutredningene skal, så langt som mulig, basere seg på eksisterende
  relevant og tilgjengelig kunnskap, og nødvendig oppdatering av denne. Det faglige
  kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet for norske
  havområder skal benyttes der relevant.
• Utredningene skal gjøres slik at det er mulig både å sammenligne og rangere de
  aktuelle områdene, og å sammenligne og rangere innad i et område for å avdekke
  om deler av området har høyere konfliktnivå eller teknisk egnethet.
• Utredningene skal, så langt det lar seg gjøre, beskrive virkninger for fire hovedfaser
  i livsløpet til et vindkraftverk til havs: Planlegging, utbygging, drift og avvikling.
• Det skal vurderes om etablering av vindkraft til havs i de aktuelle områdene vil
  medføre vesentlige negative miljøvirkninger for andre land, jf. havenergilova § 4-2.
  Vesentlige grenseoverskridende virkninger for andre relevante tema skal også
  vurderes.
• Eventuell manglende kunnskap som vil være relevant for åpning av et område for
  havvind, men som ikke fanges opp av denne konsekvensutredningen, skal beskrives
  for de områdene der dette er relevant.
• Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 skal legges til grunn. Det skal vektlegges
  å fremskaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for vurderinger etter
  naturmangfoldloven kap. II. De samlede virkningene av havvind og andre typer
  påvirkninger, inkludert klimaendringer, skal vurderes for alle temaer i
  utredningsprogrammet, både i de aktuelle områdene og øvrige influensområder.
• Det skal utredes arealer for bruk til både bunnfaste og flytende fundamenter. For
  bunnfaste fundamenter er det lagt til grunn dybder ned til 70 meter og for flytende
  fundamenter er det lagt til grunn dybder mellom 100 og 1000 meter. Dybden mellom
  70 og 100 meter er i grensesjiktet mellom de to teknologiene, og kan i teorien
  benyttes av både flytende og bunnfaste fundamenter.

Utredningen skal beskrive aktuelle avbøtende tiltak for vesentlige virkninger for
miljø, næring og samfunn, i alle faser.

Under følger tematiske utredningspunkter for del 2 av den strategiske
konsekvensutredningen.

• Estimert kraftproduksjon for hvert av de identifiserte områdene skal beskrives. Det
  skal legges til grunn nærmere spesifiserte forutsetninger om teknologi i beregningene.
  Beregningene skal være basert på relevante meteorologiske og oseanografiske
  forhold.
• Det skal lages et anslag på energikostnad over levetiden (LCOE) for hvert av de
  identifiserte områdene

• Det skal vurderes konsekvenser for kraftsystemet av etablering av havvind i de
  identifiserte områdene. Videre skal det vurderes hvilken rekkefølge åpning og
  tildeling av identifiserte områder bør skje fra et kraftsystemperspektiv. Vurderingene
  skal legge vekt på:

1. 1. ivaretakelse av forsyningssikkerhet, på kort og lang sikt
   2. mulige utviklinger i kraftsystemet i Norge, Norden og Europa, herunder
      behovet for nettforsterkninger

• Vurdering av nettilknytning, herunder aktuelle tilknytningsområder på land og mulig
  tilknytningsteknologi. Videre skal det gjøres en vurdering av relative
  kostnadsforskjeller for nettilknytning for de identifiserte områdene, og det skal gjøres
  en vurdering av om deler av områdene innebærer høyere kostnader enn andre. Ved
  identifisering av områdene er det gjort en overordnet analyse som skal suppleres med
  eventuell ny kunnskap.
• For de identifisert områdene skal potensialet for en samordnet nettilknytning med
  annen næring til havs vurderes.
• For alle identifiserte områder skal det lages en overordnet vurdering av behov for
  nettanlegg på land, og omfanget av disse. Miljø- og arealmessige virkninger og
  konkrete traseer og anleggsplasseringer skal ikke utredes i denne omgang. Dette vil
  bli konsekvensutredet i forbindelse med en eventuell åpningsprosess og den
  påfølgende konsesjonsbehandlingen.

• Det skal redegjøres for hvilken betydning relevant lovverk vil kunne ha for utbygging
  av havvind. Dette kan bl.a. gjelde energiloven, naturmangfoldloven, havressursloven,
  havne- og farvannsloven, petroleumsloven, plan- og bygningsloven, geodataloven,
  akvakulturloven og kulturminneloven.
• Det skal redegjøres for hvilken betydning lokale, regionale og nasjonale planer kan ha
  for utbygging av havvind.
• Det skal redegjøres for eventuelle verneområder, foreslåtte verneområder og
  havforvaltningsplanene for norske havområder og deres betydning for utbygging av
  havvind.
• Det skal redegjøres for eventuelle virkninger som følge av internasjonale
  konvensjoner og avtaler som Norge har sluttet seg til, kan ha for utbygging av
  havvind.

Viktige områder og storskalaeffekter

Følgende skal utredes: 

•  Virkninger for nærliggende marine verneområder, sett opp mot hensikten med vernet.
• Virkninger for nærliggende og/eller overlappende særlig verdifulle og sårbare
  områder (SVO), sett opp mot miljøverdiene i områdene og formålet beskrevet i
  forvaltningsplanene.
• Virkninger av potensielle fysiske endringer i strømforhold, og påfølgende
  miljøeffekter på økosystemnivå. Modelleringer anbefales som grunnlag for
  vurderingene.
• For Sørvest A-E: virkninger av økt sedimentoppvirvling og forflytning av sediment
  fra bunnfast teknologi på sårbare områder, naturtyper og arter – som tobisfelt, svampog korallområder.
• Risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter og eventuelle virkninger på
  naturlig forekommende naturmangfold, i et økosystemperspektiv.
• Virkninger på økosystem som følge av støypåvirkninger

 Naturtyper

• Eksisterende kunnskap om naturtyper relevant for de identifiserte områdene skal
  sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for naturtyper på dypt og grunt
  vann. Ved mangel på kunnskap skal vurdering av potensiale for å påtreffe sårbare
  naturtyper utredes, med utgangspunkt i kjent kunnskap om dybde, bunnforhold,
  temperatur, salinitet og lignende.

Fugl

•  Eksisterende kunnskap om sjøfugl relevant for de identifiserte områdene skal
  sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for sjøfugl.
• I arbeidet med identifisering av områder for havvind er det utviklet en
  havvindspesifikk sensitivitetsindeks for sjøfugl. I den strategiske
  konsekvensutredningen skal denne indeksen benyttes til å rangere de identifiserte
  områdene, både for risiko for kollisjon og fortrengning.
• Eksisterende kunnskap om fugletrekk gjennom norske kyst- og havområder skal
  sammenstilles, og brukes til å vurdere virkning for trekkfugl i de identifiserte
  områdene.
• Kulepunkt 1-3 skal sammenstilles, og gi en samlet rangering av de identifiserte
  områdene med hensyn på fugl.

Flaggermus

• Eksisterende kunnskap om flaggermus relevant for de identifiserte områdene skal
  sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for flaggermus.

Sjøpattedyr

• Eksisterende kunnskap om sjøpattedyr relevant for de identifiserte områdene skal
  sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for sjøpattedyrs områdebruk for
  reproduksjon, beiting eller migrering

 Fisk og skalldyr

• Eksisterende kunnskap om fisk- og skalldyr relevant for de identifiserte områdene
  skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for artenes områdebruk, slik
  som gyting og gytevandring, larvedrift, oppvekst- og leveområder, samt områder som
  benyttes for næringssøk.

Sårbare arter

•  Eksisterende kunnskap om eventuelle andre sårbare arter relevant for de identifiserte
  områdene skal sammenstilles, og brukes til å vurdere virkninger for disse, både på
  sjøbunnen, i vannkolonnen og over vann.
• Der det er manglende kunnskap om virkninger for naturmangfold skal det utredes
  hvordan kunnskapshull kan tettes, for eksempel gjennom forslag til effektstudier eller
  kartleggings- og overvåkingsprogram. Forslaget skal legges frem med en prioritering
  og en tidsplan.

• Det skal utredes hvilke avstander ulik fiskeriaktivitet bør ha til vindturbiner. Gjennom
  dette vil det være mulig å se på reelt arealbeslag. Spesielt aktuelt er dette for
  havvindområder som ligger tett på intensive fiskebanker med mye aktive redskap som
  flyte- og bunntrål samt snurpenot.
• Enkelte havvindområder kan bli så store at fiskernes mulighet for tids- og
  miljøeffektiv tilgang til ressursene, vil bli påvirket i vesentlig grad. Det skal utredes
  hvordan større havvindområder kan tilrettelegge/designes for at fiskebåter kan gå
  igjennom havvindområdene på en sikker og effektiv måte på vei til og fra fiskefelt.
• Det skal utredes omfanget av eventuell erstatning til fiskere ved utbygging av havvind
  i de identifiserte områdene, jamfør havenergilova, kapittel 9. Utredningen skal
  gjennomgå erstatningsregler og tilhørende praksis. I områder med mange fiskere skal
  det foretas en samlet utredning av grunnlaget for kravene, herunder hvilke muligheter
  fiskerne har til å begrense sine fangsttap.
• Det skal utredes hvorvidt det er mulig, og eventuelt i hvilket omfang, mindre fartøy
  kan drive fiske med passive redskap innenfor et havvindområde.

• Det skal utredes om og hvordan områder som er anbefalt åpnet for havbruk til havs
  kan sameksistere med overlappende områder som er identifiserte for havvind.
• Det skal gjøres en kunnskapssammenstilling som gir en samlet oversikt over hva som
  finnes av kunnskap knyttet til sameksistens mellom havbruk og havvind relevant for
  de identifiserte områdene. Sammenstillingen skal brukes til å vurdere virkninger for
  havbruk.

•  I de identifiserte områdene skal det gjøres en evaluering av petroleumspotensialet,
  samt mulighetene for lagring av CO2, basert på best mulig data.
• I de identifiserte områdene hvor det er påviste petroleumsfelt eller CO2-lager, skal det
  gjøres en vurdering av mulighet for kartlegging og overvåkning ved ulike geofysiske
  metoder.

• Det skal vurderes virkninger av havvind i de identifiserte områdene for skipstrafikk
  og navigasjon. Herunder økt utseilt distanse, og konsekvenser av dette.
• Det skal undersøkes om det er skipstrafikk i de identifiserte områdene som ikke vises
  via AIS-data, eksempelvis fritidsfartøyer, mindre fiskefartøy og utenlandske fartøyer.

• Det skal gjøres en overordnet vurdering av risiko og virkninger av uønskede hendelser
  og akutt forurensning for de ulike områdene.
• Beredskapshensyn ved ulike hendelser (fra vindkraft eller fra andre næringer som
  skipsfart eller petroleumsindustri) skal vurderes.

• Det skal gis en generell beskrivelse av forventet bruk av materialer, kjemikaler og
  stoffer som kan medføre forurensning og avfall. Det skal gjøres en vurdering av
  mulige virkninger av dette.

Virkninger fra lys- og lydforurensning dekkes under relevante tema.

• Det skal utarbeides teoretisk synlighetskart som illustrerer synligheten til et
  vindkraftverk fra landområder inntil 50 kilometer fra det identifiserte området.
• Tiltakets visuelle virkninger skal vurderes fra relevante ståsted. Vurderingen skal
  inneholde:
  • graden av synlighet ved forskjellige siktforhold
  • virkninger knyttet til lysmerking av turbiner
• Det skal utarbeides fotorealistiske visualiseringer som gir et representativt inntrykk av
  tiltakets visuelle virkninger fra relevante ståsted. Fotostandpunktene og -retning skal
  vises på et oversiktskart.

• Virkningen for viktige og visuelt påvirkede landskapsverdier og kulturmiljøer inntil
  30 kilometer fra et identifisert havvindområde skal beskrives og vises med kart og
  bilder.

•  Fredede, vedtaksfredede, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer i sjø og på land
  inntil 30 kilometer fra de identifiserte områdene skal beskrives og vises på kart.
• Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes, og det skal utarbeides et
  verdikart.
• Potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i sjø i det identifiserte området
  skal vurderes.
• Direkte og indirekte virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal
  vurderes.

• Kjente og kartlagte friluftslivsområder og seileruter i plan- og influensområdet skal
  beskrives og vises på kart.
• Tiltakets virkninger for sjø- og landbaserte friluftslivsområder skal vurderes.

• Virkninger for Forsvarets skytefelt, radarer og operative bruk skal vurderes. I arbeidet
  med identifisering av områder for havvind, har Forsvarsbygg kartlagt hvordan de
  identifiserte områdene kan komme i konflikt med forsvarets interesser. I den
  strategiske konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

•  Utredningen skal inneholde en overordnet vurdering av hvilke norske havner og
  egnede arealer på land som kan brukes for å etablere havvind i de identifiserte
  områdene, og om det er særlige utfordringer knyttet til noen av disse.
  • Det skal skilles mellom egnede havner for bunnfaste og flytende fundamenter.

• I arbeidet med identifisering av nye områder har Metrologisk institutt spilt inn
  konsekvensen for værradarer som kan bli berørt av havvind. I den strategiske
  konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

• I arbeidet med identifisering av nye områder har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
  spilt inn radiolinjer som kan bli berørt av havvind. I den strategiske
  konsekvensutredningen skal det suppleres med eventuell ny kunnskap.

• Helikoptertrafikk i de identifiserte områdene skal beskrives.
• Behov for gjennomflygningskorridorer i de identifiserte områdene skal vurderes.

• Det skal vurderes i grove trekk hvordan en utbygging i de identifiserte områdene kan
  påvirke lokalt og regionalt næringsliv, herunder reiselivsnæringen, sysselsetting og
  verdiskaping.