Forhold rundt anlegget

Detaljplanen skal inneholde en omtale av eventuell fare for flom, skred, stormflo/ havnivåstigning og overvann. Dette skal være avklart før detaljplan godkjennes. Dersom dette ikke er vurdert og eventuelt utredet i forbindelse med konsesjon, skal konklusjonene fra utredningene innarbeides i detaljplan. 

• I innledende fase kan NVEs Aktsomhetskart for flom og skred i bratt terreng (snø, jord og flomskred og steinsprang) brukes. Der det finnes, skal Faresonekart legges til grunn.
• Ligger anlegg eller vei og deponiområder under marin grense, skal det gjøres en konkret vurdering om tiltaket kan utløse- eller ligger i en utløpssone for kvikkleireskred.
• Hvis det er påvist aktsomhetsområder skal det gjøres en nærmere utredning av naturfare. Eventuell gjentaksintervall for hendelser skal dokumenteres og sikkerhetsklasse fastsettes. Her brukes NVEs veiledere for reguleringsplan så langt det passer.
• Hvis det ikke er mulig å oppnå ønsket sikkerhetsnivå, må det beskrives hvilke alternative løsninger som er vurdert. Nødvendige risikoreduserende tiltak må beskrives konkret.

• Anlegget skal være utformet på en slik måte at det er tilpasset et fremtidig endret klima. Det er utarbeidet fylkesvise klimaprofiler som beskriver hvordan klimaendringer vil påvirke ulike deler av Norge. Se Norsk klimaservicesenter, og informasjon hos Miljødirektoratet om klimatilpasning. Høye alternativer for nasjonale klimaframskrivninger skal være lagt til grunn for hvordan tiltak utformes. 

Detaljplanen skal bygge på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og det må derfor komme tydelig fram dersom det er kommet ny informasjon i saken. Momenter som ikke er vurdert i konsesjonsprosessen må vurderes i godkjenningen av detaljplanen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn ved NVEs behandling av detaljplan. Oppdatert informasjon om naturmangfold finnes i karttjenestene til Artsdatabanken (Kart (artsdatabanken.no)) og Miljødirektoratet (Naturbase - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)). 

Dersom tiltaket berører etablerte verneobjekt eller verneområder opprettet med hjemmel i naturmangfoldloven må dere legge ved dokumentasjon på at vernemyndigheten har gitt tillatelse/uttalelse til gjennomføring av tiltaket.

Føringer fra tillatelsen/uttalelsen skal innarbeides i detaljplanen. Dersom tiltaket berører et område med utvalgt naturtype, må det søkes tillatelse etter forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.

Naturmangfoldloven § 28 og forskrift om fremmede organismer §18, har krav om begrensning av spredning av fremmede arter. Dersom dette er relevant i saken skal detaljplanen angi konkrete tiltak for å begrense spredning. Det samme gjelder dersom det etter at konsesjon er gitt oppdages fremmede arter i anleggsområdet. Forekomster av fremmede arter fremkommer i kartløsningene til Artsdatabankens "Økologiske grunnkart" og Miljødirektoratets "Naturbase"-kart.

Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget, jf. vannressursloven §11. Dam og inntak er normalt innenfor dette unntaket. Kraftstasjon, riggområder, masselager, veier osv. er normalt ikke innenfor unntaket. Detaljplanen må beskrive hvordan disse inngrepene eventuelt berører kantvegetasjon.

Etter vannressursloven § 11 tredje ledd kan vassdragsmyndigheten (statsforvalteren) gi dispensasjon fra kravet om kantvegetasjon.

Mer informasjon om kantvegetasjon finnes i NVEs veileder Kantvegetasjon.

Det skal gis en kort beskrivelse av tiltaket i forhold til andre myndigheter/lover. Dette er nødvendig for at høringspartene skal få oppdatert informasjon innen sine ansvarsområder. Det er også nyttig for NVEs saksbehandling å kjenne status når det gjelder nødvendige avklaringer mot andre myndigheter (listen over lover/myndighetsområder er ikke uttømmende).

Plan- og bygningsloven

Det skal orienteres om status i forhold til kommunale arealplaner.

Kulturminneloven

Det skal orienteres om status i forhold til kulturminneloven § 9. Eventuell uttalelse fra kulturminnemyndighetene vedlegges. I samiske områder er Sametinget kulturminnemyndighet i tillegg til fylkeskommunen.

Forurensningsloven

Det skal orienteres om status i forhold til forurensingsloven. Dersom anleggsarbeidene medfører forurensning ut over det som er "vanlig" eller at arbeidene medfører "varig forringelse", må behov for tillatelse avklares med forurensningsmyndighetene. Det bør skilles mellom midlertidige anlegg/forurensning og permanente anlegg/forurensning. Eksempler kan være rigg med utslipp, tunnelldriving/prosessvann eller deponering av for eksempel betong med armering/maling. Dersom det er aktuelt å plassere sprengsteinsmasser like ved eller i vassdrag, skal dette beskrives.

Drikkevannsforskriften

Det skal orienteres om status i forhold til drikkevannsforskriften. Berøres drikkevann/vannforsyning, må dette omtales. Drikkevannsforskriften § 4 fastslår at det er forbudt å forurense drikkevann. Det er utbygger sitt ansvar å undersøke om det finnes drikkevannsuttak i og ved prosjektområdet og om disse kan bli negativt påvirket av utbyggingen.

Mineralloven/-forskriften

Det skal orienteres om status i forhold til mineralloven. Ved uttak av mer enn 10 000m³ naturlig masse kreves driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. 

Motorferdselloven

Det skal orienteres om status i forhold til motorferdselloven. Hovedregelen er at all motorferdsel i utmark og vassdrag krever et vedtak om tillatelse fra aktuell kommune. Men for "anlegg og drift av offentlige veier og anlegg" trengs det ikke tillatelse, jf. motorferdselloven § 4, bokstav e. Under begrepet offentlige anlegg går bla "elektrisitetsverk og kraftlinjer".

Veglova 

Det skal orienteres om status i forhold til veglova ved behov for av- og påkjøring samt omfattende massetransport langs offentlig vei.

Reindriftsloven

Det skal orienteres om status i forhold til reindriftsloven §22. Reindriftens flyttleier må ikke stenges. For å unngå stenging av tradisjonelle flyttleier, må detaljplanen for miljø og landskap beskrive hvordan gjennomføring av anlegget eventuelt kan avbøtes (avtale med reinbeitedistrikt om anleggsstans, bidrag til alternativ flytting/omlegging av flyttlei o.l) . Permanente endringer som følger av tiltaket, må være avklart med Statsforvalteren/departementet.