Detaljplan for vassdragstiltak - Miljø og landskap

Publisert 30.01.23Sist endret 30.01.24

Del denne sidenDel på e-post

Beskrivelse av anlegget

Tekst, kart og figurer skal sammenstilles slik at de gir en presis og lettfattelig beskrivelse av anlegget.

Anleggsdeler

Anleggsdelene skal beskrives i tekst kombinert med nødvendige målsatte plan- og snittegninger, samt perspektivskisser/fotomontasjer slik at det er lett å sette seg inn i hva som er planlagt. For utfordrende områder kan det være nødvendig med ytterligere dokumentasjon for eksempel 3D-tegninger som viser situasjonen før og etter.

Det skal for alle anleggsdeler tydelig komme frem hvilke inngrep/arealbruk som er midlertidige og hvilke som er permanente.

Istandsetting av berørte arealer skal beskrives, det vil si hvordan det skal utføres og hvordan det skal se ut etter endt anleggsfase. Tilgang på egnede vekstmasser skal vurderes. Dersom det ser ut til å bli knapt med slike masser, bør alternative kilder identifiseres og legges inn i planen. Dette kan for eksempel være uttak av masser fra fremtidig inntaksmagasin.

Det vises til Relevante veiledere og faktaark. Herunder særlig til Veileder for terrengbehandling ved bygging av vassdrags- og energianlegg 2/2021. Det forventes at disse legges til grunn for innsendt detaljplan.

Dam og inntakskonstruksjon

Teknisk løsning for etablering av dam/inntak beskrives detaljert. Behov for midlertidige fangdammer eller midlertidig omlegging av vassdraget beskrives. Tiltak for å oppfylle særlige vilkår om opp- og nedvandring for fisk, skal gå tydelig frem både i tekst og i tegningsgrunnlag.

De fleste konsesjonene som er gitt til bygging av vannkraftverk har vilkår om å unngå luftovermetting fra vannkraftverket. Detaljplanen må beskrive hvordan inntakskonstruksjonen planlegges utformet for å unngå at det oppstår luftovermetning fra kraftverket. 

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for dam- og inntakskonstruksjonen:

Minstevannføring

Planen må beskrive arrangement for slipp og registrering av minstevannføring når dette inngår i vilkårene jamfør NVE-Veileder 3-2020 Slipp, måling og dokumentasjon av minstevannføring. Det må gå tydelig fram av planmaterialet om utformingen av arrangementet er i samsvar med NVE sin anbefalte løsning. Ved en eventuell avvikende løsning, må det dokumenteres at det konsesjonsgitte vilkåret om vannslipp og dokumentasjon oppfylles.

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for arrangement for minstevannføring:

Reguleringsmagasin

Ved konsesjoner som omfatter reguleringsmagasiner, skal disse beskrives med kart og tegninger på samme måte som andre elementer, for eksempel inntakskonstruksjon. Det skal settes opp skilt og merking av reguleringsgrenser for at allmennheten skal kunne kontrollere at bestemmelsene i konsesjonen overholdes. Skilt og merking skal utformes i tråd med NVEs veiledere.

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for reguleringsmagasin: 

Vannvei/rørgate

Spesielle utfordringer som kryssing av bekker, nærføring til vassdrag, bygging gjennom særlig bratt eller sideskrått terreng, ustabile grunnforhold med videre, beskrives spesielt. Mellomlagring av ulike massetyper for gjenbruk beskrives. Areal for dette må fremgå av arealbruksplan. Typiske tverrsnitt for representative deler av vannveien samt lengdeprofil som viser forholdet til naturlig terreng, vises.   

Det skal oppgis total bredde på inngrepet i anleggsfasen inkludert vei og midlertidig arealbruk som for eksempel mellomlagring av masse.

Ved rørgate i dagen, skal type rør, fargevalg for rør samt utforming og farge på fundamenter beskrives.

Dersom tunnel inngår i prosjektet, skal drivemåte, behandling av prosessvann, håndtering av eventuelt lekkasjevann fra tunnelen og eventuelle tiltak for oppsamling av finstoff (sedimentasjonsbasseng) beskrives. Tunneldriving er ofte forbundet med utslipp som krever tillatelse/avklaring fra Statsforvalter som forurensningsmyndighet. Det må orienteres om hvordan konsesjonæren løser dette.

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for vannvei/rørgate: 

Kraftstasjon og andre bygninger

Det skal foreligge målsatte plan- og snittegninger for kraftstasjonsbygg, lukehus, portalbygg og andre bygningskonstruksjoner i egnet målestokk. Arkitektonisk utforming, materialbruk og fargevalg på bygningsmasse skal fremgå. Tegningene skal som hovedregel suppleres med 3D-tegninger, perspektivskisser eller fotomontasjer som viser situasjonen før og etter.

  • Overganger til tilgrensende naturlig terreng ved istandsetting skal beskrives eller vises med kotehøyder, illustrasjonstegninger eller fotomontasjer.
  • Utforming av avløp fra kraftstasjonen inkludert erosjonssikring av kanal skal vises på tegning i egnet målestokk.
  • Planen skal vise midlertidig og permanent trafikkareal tilknyttet kraftverket.
  • Planlagte tiltak for å dempe støy fra vifter, turbin og generator beskrives.

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for kraftstasjonen og annen bygningsmasse: 

Omløpsventil

Det er vanlig at NVE stiller krav i konsesjonen om at det må installeres omløpsventil dersom et vannkraftverk skal bygges på eller oppstrøms verdifulle elvestrekninger for fisk. Omløpsventilen skal åpne seg hvis kraftverket stopper brått. Den skal sørge for at vannføringen i elva nedstrøms kraftverket reduseres gradvis, og over så lang tid at man unngår at fisk blir liggende på tørrlagt elvebunn.

NVE erfarer, gjennom FoU-prosjekter og tilsyn, at mange kraftverk med omløpsventiler driftes slik at verdifulle fiskebestander kan bli skadelidende. NVE har derfor et spesielt stort fokus på omløpsventilen og tilhørende styringssystem ved behandling av detaljplan og oppfølging i anleggs- og driftsfasen.

Krav til kapasiteten på omløpsventilen er fastsatt i konsesjonen. Strandingsrisikoen varierer mellom vassdrag, årstid og gjennom døgnet. Forskning viser at vannstanden må synke saktere enn 5 cm/t for å unngå stranding (Miljøvirkninger av effektkjøring). I noen vassdrag er strandingsrisikoen mindre og fisken tåler en senkningshastighet på opp mot 13 cm/t. Dersom konsesjonær tenker å drifte kraftverk og omløpsventil med raskere senkningshastighet enn 5 cm/t, skal detaljplanen omfatte en fiskefaglig vurdering knyttet til temaet. Målestedet for senkningshastighet skal representere den delen av berørt elvestrekning som har størst strandingsrisiko. Det skal gjøres en fiskefaglig vurdering knyttet til valg av målested. 

For å sikre at omløpsventilen og styringssystemet fungerer etter hensikten, anbefaler NVE at det monteres en vannstandslogger på egnet sted i vassdraget nedstrøms kraftstasjonen. Ved å drifte omløpsventilen mot vannstandsloggeren, kan man sikre at omløpsventilen driftes slik at fisk ikke blir skadelidende. Alternativt kan ventilen reguleres mot en teoretisk beregning, som beskrevet i Sweco sin rapport «Styringssystem for omløpsventilar».

På bakgrunn av dette skal detaljplanen inneholde:

  • Beskrivelse og kartfesting av miljøverdier i vassdraget, som skal ivaretas med omløpsventilen. Hentes fra konsesjonsbehandlingen.
  • Konsesjonskrav knyttet til kapasitet og drift av omløpsventilen
  • Datablad for omløpventilen
  • Oppgi navn og kompetanse til ansvarlig for ev. fiskefaglige vurderinger og valg av styringssystem for omløpsventilen
  • Utfyllende beskrivelse av omløpsventilens funksjonalitet og tilhørende styringssystem. Beskrivelsen skal bl.a. inneholde et kriteriesett for når og hvordan omløpsventilen skal åpnes og lukkes. Tekniske tegninger legges ved
  • Oppgi maksimal senkningshastighet (cm/t) og vurdering av målested som er lagt til grunn for drift av kraftverk og omløpsventil
  • Beskrivelse og kartfesting av eventuelle vannstandsloggere nedstrøms kraftverket.
  • Oppgi planlagt reserve-strømforsyning til omløpsventilen
  • Utfyllende beskrivelse av planlagt kontroll av omløpsventilen før idriftsettelse av kraftverket

Følgende artikler, veiledere og faktaark er spesielt relevante for omløpsventiler: 

Anleggsveier og riggområder

Detaljer for trasevalg, plassering og inngrepsgrenser skal kartfestes. Å planlegge inngrep som en korridor med en arealbruksgrense kan gi hensiktsmessig fleksibilitet ved etablering av veier. I forbindelse med detaljplanleggingen i byggefasen kan konsesjonæren foreta justeringer av veien innenfor den godkjente korridoren for å optimalisere terrengtilpasningen og redusere terrenginngrep, jf. veileder for terrengbehandling.

Det må fremgå entydig hva som er permanent og hva som er midlertidig arealbruk. Landskapstilpasning av anleggsveier, riggområder og lignende må beskrives i tekst og tegningsmateriale. Dette omfatter blant annet skjæringer, fyllinger, elvekryssinger samt istandsetting og forming mot sideterreng. 

Dersom det er satt vilkår om veiløs transport eller midlertidige anleggsveier, må det beskrives hvordan tiltaket er tenkt gjennomført. 

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for anleggsveier og riggområder: 

Masseuttak/massedeponi

Detaljer for masseuttak og midlertidige eller permanente massedeponi vises på kart med tydelige inngrepsgrenser. Det skal utarbeides målsatte plan- og snitt-tegninger. Utforming av massedeponi (tipp) og avslutning/istandsetting av masseuttak skal beskrives og illustreres.

For større masseuttak/deponi, bør plan- og snitt-tegninger suppleres med 3D-tegninger, perspektivskisser eller fotomontasjer som viser situasjonen før og etter. Planen skal beskrive arrondering av massedeponi ut fra de forutsetningene som ligger til grunn. Det vil ofte være behov for å justere dette underveis. Håndtering av bekker/overflatevann for å redusere erosjon i uttaks- og deponiområder samt eventuelt behov for erosjonssikring for å redusere fare for utrasing og tilslamming av vassdrag beskrives.

Prosjektets massebalanse skal beskrives kort.

Ved uttak av masser fra massetak godkjent etter plan- og bygningsloven, skal godkjenning/avklaring av dette fra aktuell kommune dokumenteres i detaljplanen. 

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for masseuttak/masselager: 

Tilknytning til nettet

Valgt løsning for nettilknytning samt dokumentasjon på tilgang til nettet må framgå av detaljplanen. Detaljplanen vil ikke bli ferdigbehandlet dersom dette mangler.

Dersom tilknytningen til nettet er planlagt bygget etter avtale med områdekonsesjonær, skal avtale om dette vedlegges detaljplansøknaden. Eventuell avtale skal bekrefte at områdekonsesjonær skal eie, bygge og drifte tilknytningen innenfor egen områdekonsesjon.

Dersom tilknytningen til nettet ikke skal bygges etter avtale med områdekonsesjonær, må utbygger ha egen anleggskonsesjon for tilknytningen til nettet og de elektriske anleggene i kraftstasjonen. Anleggskonsesjon må være gitt før detaljplan for miljø og landskap kan ferdigbehandles i NVE.

Følgende av NVEs veiledere og faktaark er spesielt relevante for tilknytning til nettet:

IK- vassdrag

Detaljplanen skal inneholde en enkel beskrivelse av konsesjonæren sitt system for å oppfylle kravene i IK-Vassdrag (FOR 2010-10-28 nr. 1058) i byggefasen, og hvordan dette planlegges for driftsfasen. NVE-veileder nr. 4/2018 beskriver krav til innholdet i et internkontrollsystem etter forskriften.