Modul F4.302: Flommur – Forvaltning, drift og vedlikehold

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon og krav gitt i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.

• sikringstiltaket er prosjektert og utført etter tilhørende moduler
  • modul F2.302: Flommur – Prosjektering
  • modul F3.302: Flommur – Utførelse.

I denne modulen gir vi noen eksempler på hvilke utfordringer som først og fremst knytter seg til ansvaret som eier av et sikringstiltak. Dette er blant annet å sørge for at tiltakets kvalitet og funksjon opprettholdes. Vi har derfor under avsnitt Forvaltning, lagt fokuset på tilsynsoppgaven og oppfølging av eventuelle endringer/skader som truer sikringstiltaket sin funksjon. Oppbygging av sikringstiltaket kan være svært forskjellig, men tilsyn er nødvendig for alle sikringstiltak mot flom. Vi har angitt hva vi mener du bør ha fokus på under tilsyn og tilhørende rapport med forslag til vedlikeholds-/reparasjonstiltak.

I tillegg til generelle forvaltningsoppgaver, er flommur å betrakte som kritisk infrastruktur. For å opprettholde den forventede funksjon og sikkerhet for sikrede områder, må anlegget til enhver tid ivareta de krav som ligger til grunn for prosjektering og utførelse.

En forutsetning for oppfølging av anlegget i driftsfasen er gode rutiner for tilsyn, rapportering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon.

Hvordan og hvor ofte utføre tilsyn?

Tilsyn med sikringsanlegget kan gjennomføres som beskrevet i NVE faktaark 2/2004 Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag.

Tilsyn gjennomføres rutinemessig for å kartlegge eventuelle skader/slitasje på flommur og tilhørende tiltak, og skal gi grunnlag for å vurdere eventuelt behov for vedlikehold og utbedring. Selve betongmuren trenger lite oppfølging, men fokuset må rettes mot fundamenter og overganger til andre sikringstiltak, for eksempel overgang til flomvoll, se figur 1. For flommurer som er plassert slik at fundamenter kan bli utsatt for erosjon, må erosjonssikringens tilstand vurderes og følges opp. Hyppigheten av tilsynet bør stå i forhold til konsekvenser hvis sikringstiltaket mister sin funksjon. Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. sier tilsyn minst hvert femte år, men for flommurer anbefaler NVE at tilsyn gjennomføres hvert år. Det er også viktig å iverksette tilsyn etter flommer og andre hendelser (skred, isganger og så videre), som kan skade anleggene. 

Tips til innhold i tilsynsrapport – flommur

I følgende avsnitt gir vi veiledning om hva en tilsynsrapport for flommur kan inneholde. Sjekklister og kontrollpunkter må tilpasses det enkelte sikringstiltak/-anlegg. Nedenfor følger noen tema som er viktige for funksjonen til flommur.

• Rapport fra tidligere tilsyn gjennomgås
• Er eventuelle registrerte skader utbedret, eller har de utviklet seg videre?
• Er det tegn til nye skader? Sprekker, utglidninger, setninger?
• Er det tegn til avskalling – som følge av eventuelt korrosjon på armering?
• Er det tegn til at det har vært lekkasjer i/under muren, eller i overganger til tilstøtende anlegg?
• Er det behov for ny oppmåling/kartlegging som del av tilsynet? Når eventuelt ny kartlegging er gjennomført sammenlignes data med "som bygget"-dokumentasjonen. Endringer påpekes og forslag til tiltak utarbeides.
• Er det vegetasjon/trær som kan skade flomverket sin konstruksjon?
• Har det lagt seg opp masser i elveløpet?
• Har masseavlagring eller andre omstendigheter gitt økt fare for bunnsenking?
• Er det tegn på at erosjonssikring og fundamentet er i ferd med å bli undergravd som følge av bunnsenking?
• Er det endringer i overgangen til tilstøtende konstruksjoner – for eksempel flomvoll?
• Er det andre konstruksjoner på anlegget som har fått skader, for eksempel dreneringssystemer?
• Er adkomstveier intakt?

Dersom flommuren har erosjonssikring, eller er en del av et samlet flomverk som også kan omfatte voller, pumpestasjoner og dreneringsanlegg, bør du også sjekke de tema som er viktige for funksjonen til disse. Det finner du i følgende moduler, under avsnitt Tips til innhold i tilsynsrapport.

Det skal foreligge rutiner for tilsyn og gjennomføres nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon. Normalt er det lite behov for å drifte en flommur bygget som sikringsanlegg, utenom flomhendelser. For andre deler av et komplett flomtiltak vil driftsbehovet være større, for eksempel pumpestasjoner med jevnlig test av pumper. Dette er nærmere beskrevet i de aktuelle modulene:

• modul F4.304: Pumpeanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold 
• modul F4.303: Dreneringsanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold [kommer senere]

Flommurer er bygd med et gitt fribord ved dimensjonerende flom. Det er derfor helt avgjørende å kjenne til de forutsetninger som ligger til grunn for prosjekteringen og hva som skal/må gjøres når flomvannstanden kan forventes å overstige det anlegget kan håndtere.

Selve betongkonstruksjon vil normalt ha minimalt vedlikeholdsbehov. Betongmurens fundament er normalt sikret mot erosjon, enten med ordnet steinlag eller plastring. Skader eller slitasje på erosjonssikringen, som kan ha betydning for flommurens fundamentering og stabilitet, eller andre skader må vurderes i forhold til alvorlighetsgrad og utbedringstiltak må avklares. Du kan lese mer om forvaltning, drift og vedlikehold av ordnet steinlag og plastring som erosjonssikring i modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold.

I vassdrag som er sterkt masseførende kan det oppstå behov for fjerning av avlagrede masser for å opprettholde anleggets kapasitet. Les mer om dette i modul F1.400: Mulige tiltak for å kontrollere massetransport.

Reparasjon av skader

Dersom ordinært tilsyn eller befaring/kontroll i flomsituasjon avdekker skader, må du vurdere behov for reparasjon/omfattende vedlikehold.

Skader på konstruksjonen som påvirker stabiliteten direkte, må utbedres umiddelbart da dette kan få konsekvenser for anleggets funksjon. Ved større reparasjoner vil det ofte være behov for egne planer for hvordan reparasjonsarbeidene skal utføres, inkludert behov for etablering og fjerning av anleggsveier. Slike tiltak kan være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Ved mindre reparasjonsarbeid, kan det være aktuelt å vurdere kostnadene ved reparasjon opp mot potensiale/konsekvens for at skaden utvikler seg.

Drifts-/beredskapsorganisasjonen må ha rutiner for oppfølging/overvåking av en flommur mens flommen pågår. Dette avsnittet utfyller den generelle informasjonen som er gitt i avsnittet Håndtering av restrisiko med beredskap i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.

Under en flomhendelse må rutiner for kontroll/befaring av anlegg følges. Skader på anlegget må vurderes av fagkyndige. Risiko for at skade kan utvikle seg og føre til at anlegget bryter sammen, må sees opp mot risiko for personell som eventuelt skal inn og gjøre en akutt reparasjon. 

Tiltak under flom

Eventuelle tiltak under en flomhendelse som kan påvirke anleggets konstruksjon og stabilitet må avklares med fagkyndige i hvert enkelt tilfelle. Det kan være utbedring av skader, heving av flommurens høyde eller andre tiltak for å ivareta sikkerheten. Om det ikke er etablert faste overløpssteder, kan det være aktuelt med akuttiltak for å slippe vann inn bak flommuren. Hvor, når og hvordan må avklares i hvert enkelt tilfelle.

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

• Modul F1.400: Mulige tiltak for å kontrollere massetransport
• Modul F2.302: Flommur – Prosjektering
• Modul F3.302: Flommur – Utførelse.
• Modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.301: Flomvoll – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.303: Dreneringsanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold [kommer senere]
• Modul F4.304: Pumpeanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold 

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. Forskrift 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.

NVE (2004) Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag. Faktaark nr. 2/2004. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.