Vinterstengning mellom faste datoer

Valget av vinterstenging for å oppfylle sikkerhetskrav i TEK forutsetter at byggverket, mellom de samme faste datoene hvert år, stenges for vintersesongen og gjenåpnes for sommersesongen.  

De faste datoene bestemmes med bakgrunn i en snøskredfaglig utredning med hovedfokus på klimaanalyser og værhistorikk, omtalt i eget avsnitt nedenfor. Datoene skal fremgå fra vedtaket som kommunen fatter, for eksempel av regulerings- eller byggetillatelsen.

Når de faste datoene er vedtatt, gir ikke vinterstenging anledning til å utsette startdatoen, framskynde sluttdatoen eller midlertidig åpne byggverket mellom de to datoene, for eksempel dersom en mener at det er liten skredfare. Vinterstenging kan således sies å være en type organisatorisk sikringstiltak som gir brukeren liten fleksibilitet.

Grunnen til dette er at driften av vinterstenging i utgangspunktet ikke skal kreve oppfølging fra aktører med skredfaglig kompetanse, etter at datoene er satt på bakgrunn av en utredning utført av personell med den kompetansen. Vinterstenging er derfor et økonomisk og lite ressursbelastende organisatorisk sikringstiltak.

Der det er ønskelig med mer fleksibilitet med tanke på tidspunkt for stenging og gjenåpning, eller midlertidig åpning i stengeperioden, er vinterstenging ikke egnet. Periodisk stenging på bakgrunn av stedsspesifikk varsling bør vurderes i stedet som organisatorisk sikringstiltak.

Flere forutsetninger skal være oppfylt for at vinterstenging kan være et aktuelt sikringstiltak for nye byggverk. Flere av forutsetningene stammer direkte fra krav stilt i TEK:

1. Byggverket skal kun være utsatt for snøskred og/eller sørpeskred, med en årlig sannsynlighet større enn det som er tillatt for den aktuelle sikkerhetsklasse i TEK.

Dersom andre skredtyper også kan forekomme, skal summen av de årlige sannsynlighetene for de øvrige skredtypene være lavere enn det som er tillatt for den aktuelle sikkerhetsklassen. For eksempel lavere lavere enn 1/1000 for S2.  

2. Byggverket som sikres ved hjelp av vinterstenging, skal ikke kunne få større materielle skader dersom snøskred eller sørpeskred inntreffer.

Vinterstenging er derfor egnet til sikring for eksempel rasteplasser eller oppstillingsplasser for bobiler, steinbrudd og massetak, moloer, eller turstier og sherpatrapper.

Byggverk eller anlegg som vurderes sikret ved hjelp av vinterstenging, kan inkludere mindre bygninger eller installasjoner som snø- eller sørpeskred kan gi store skader på, så lenge verdien av disse bygningene eller installasjoner er liten i forhold til verdien av byggverket som de er en del av, og så liten at den lett kan erstattes etter skade. Et eksempel kan være enkle toalettlokaler ved en rasteplass, som illustrert i figuren ovenfor.  

Dersom byggverket som vurderes sikret ved hjelp av vinterstenging, inkluderer bygninger eller installasjoner som kan få materielle skader av betydning og som har en verdi man ikke kan neglisjere eller lettere erstatte etter eventuelle skader, skal disse elementene være sikret permanent eller dimensjonert for å tåle skred uten større skader.

3. Byggverket som vurderes sikret ved hjelp av vinterstenging, skal ikke ha en funksjon som gjør det problematisk med stenging i en betydelig del av året.

Det betyr for eksempel at rasteplasser, moler med en kritisk funksjon for trafikkavvikling, for arbeidet av nødetater eller lignende, ikke er egnet til sikring ved hjelp av vinterstenging.  

4. De faste datoene for stenging og gjenåpning av byggverket skal bestemmes med bakgrunn i vurderinger gjort av kvalifisert personell, se avsnitt nedenfor). De skal i tillegg være med i et kommunalt vedtak som for eksempel regulerings-/byggetillatelse der vinterstenging legges til grunn for oppfyllelse av sikkerhetskrav i TEK.

Utover disse spesifikke kravene gjelder de generelle kravene som TEK stiller for bruk av organisatoriske sikringstiltak, omtalt i den første delen i denne veilederen.

Følgende må være utredet og dokumentert for at vinterstenging skal kunne anvendes som sikringstiltak for nye byggverk iht. kravene i TEK:

• Skredfareutredningen eller skredfarekartleggingen som viser behov for sikringstiltak, skal være utført i henhold til NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng.

I tillegg til å dokumentere et behov for sikring mot snøskred og/eller sørpeskred, skal skredfarekartleggingen dokumentere at den totale årlige sannsynligheten for andre typer skred, det vil si jord-/flomskred, steinsprang og steinskred, er lavere enn kravet for den aktuelle sikkerhetsklassen som for eksempel 1/1000 for S2). Dette dokumenterer oppfyllelse av forutsetningen gitt under punkt 1 i avsnittet ovenfor.

• Et grundig forprosjekt av aktuelle sikringstiltak, utført av personell med kompetanse i henhold til krav i NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng. Denne utredningen skal dokumentere hvilke sikringsløsninger som kan være aktuelle og at vinterstenging er det mest hensiktsmessige sikringstiltaket.

Forprosjektet skal være utført med en detaljeringsgrad som omtalt i avsnitt om å utrede muligheten, det vil si utredningen av permanente sikringstiltak skal blant annet vise reelle dimensjoner og realistiske kostnadsoverslag.

• En utredning utført av personell med kompetanse i henhold til krav i NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, skal anbefale faste datoer for start og slutt på vinterstenging. Datoene skal defineres med bakgrunn i en lokal klimaanalyse, opplysninger fra lokalkjente, historiske bilder, med mer. og skal settes konservativt. Analysen skal derfor ikke bare ha fokus på normale snø- og værforhold, men også på avvikende år med uvanlig tidlige snøfall og uvanlig sen snøsmelting.

Klimaanalysen nevnt ovenfor har et litt annet fokus enn klimaanalysene som inngår i skredfareutredninger der snøskred er aktuelt. Klimaanalysen som behøves for å definere start- og sluttdatoer for vinterstenging, kan imidlertid inkluderes i skredfareutredningen (nevnt under det første punktet ovenfor), hvis man allerede da ser at det vil være behov for sikringstiltak mot snøskred og at forutsetningene for bruk av vinterstenging, omtalt i forrige avsnitt, blir oppfylt. Hvis den nødvendige klimaanalysen ikke inngår i skredfareutredningen, kan den inkluderes i forprosjektet (nevnt under andre punkt ovenfor) eller presenteres i eget dokument. På denne måten oppfylles forutsetningen gitt under punkt 4 i avsnittet ovenfor.

• Oppfyllelse av forutsetningene gitt under punkt 2, dersom byggverket inkluderer bygninger, og punkt 3 i avsnittet ovenfor, dokumenteres skriftlig av tiltakshaver.

For at vinterstenging skal kunne anvendes som sikringstiltak for nye byggverk i henhold til kravene i TEK skal følgende være ivaretatt:

• Fysisk avstenging: Byggverket eller anlegget som er vinterstengt, skal være fysisk avstengt på en måte som minimerer muligheten for at personer kommer inn i det avsperrede området.

Byggverk som kan trafikkeres av motoriserte kjøretøy som for eksempel rasteplasser, massetak eller steinbrudd, skal være fysisk stengt av bom, kjetting eller lignende slik at det ikke blir mulig å kjøre inn når vinterstenging er aktiv.

Byggverk som er ment for ferdsel til fots som sherpatrapper eller turstier, skal være stengt av bom, kjetting eller lignende der sherpatrappa eller turstien starter ved nærmeste infrastruktur som for eksempel en parkeringsplass eller vei. Ved slike byggverk vil det være umulig å fysisk hindre enhver ferdsel til fots i det avsperrede området. Denne restrisikoen anses å være sammenlignbar med risikoen for at noen ferdes i skredutsatte områder ovenfor permanente skredsikringstiltak. Risikoen reduseres ved skilting omtalt nedenfor.

Bommen eller lignende skal plasseres i så god avstand som praktisk mulig fra starten av det skredutsatte området, som vist i figuren ovenfor.

• Skilting som informerer om skredfare: Skilt skal plasseres ved bommen eller lignende som stenger for trafikk inn mot det skredutsatte byggverket.