Utrede muligheten for å oppfylle kravene i TEK17 ved å bruke organisatoriske sikringstiltak mot skred

Utredning av muligheten for å bruke ulike typer sikringstiltak for å oppfylle sikkerhetskravene i TEK er det første steget etter at en skredfareutredning eller -kartlegging utført i henhold til NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, har avklart at området ikke oppfyller gjeldende sikkerhetskrav.

Sikringshåndboka: Planlegging gir nyttig veiledning og anbefalinger til denne utredningsfasen.

TEK er tydelig på at, for å kunne bruke organisatoriske sikringstiltak, må man ha utredet og dokumentert at bruk av permanente sikringstiltak ikke er hensiktsmessig. Hensyn til arealbruk og kostnader kan vektlegges, i tillegg til hensyn til infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger.

Formuleringen i regelverket innebærer relativt stort rom for bruk av skjønn i vektlegging av ulike hensyn og vurdering av hensiktsmessigheten med ulike typer sikringstiltak. Forskriften stiller imidlertid krav om at disse vurderingene skal være godt nok dokumentert og underbygd.

Begrepene «utredet og dokumentert» innebærer at permanente sikringstiltak som for eksempel skredvoller ikke kan vurderes som uhensiktsmessige uten at man har beregnet nødvendige dimensjoner og vurdert mulige plasseringer, for å dokumentere eventuelle utfordringer knyttet til arealbeslag eller konflikter med vassdrag, infrastruktur m.m. Dersom uforholdsmessig høye kostnader ved permanente sikringstiltak skal vektlegges, er det en forutsetning at utredningen presenterer realistiske kostnadsoverslag, noe som igjen krever at man har vurdert nødvendige dimensjoner, volumer, benyttet oppdaterte enhetspriser, m.m.

I praksis betyr dette at muligheten for å anvende permanente sikringstiltak skal være utredet med en detalj som ligger nærmere forprosjektering enn kortfattede mulighetsstudier. Når disse hovedprinsippene er lagt til grunn, vil omfanget av utredning som er nødvendig for å underbygge valget av organisatoriske sikringstiltak, naturligvis variere avhengig av lokale forhold, samt hvor mange og hvilke permanente sikringstiltak er aktuelt å inkludere. I avsnittene nedenfor vil en slik utredning bli omtalt som forprosjekt, der detaljeringsgraden nevnt ovenfor er en forutsetning .

Det vises for øvrig til veilederens første del for mer om metodene og prinsippene som gjelder ved vurdering av muligheten for å bruke organisatoriske sikringstiltak eller hva skal avklares i samråd mellom oppdragsgiver og faglige rådgivere.