Periodisk stenging på bakgrunn av stedsspesifikk skredvarsling

Periodisk stenging gir større fleksibilitet enn vinterstenging, siden det gjør det mulig å kun stenge i korte perioder der skred vurderes å kunne ramme anlegget, og ellers ha normal drift gjennom vinteren.

Valget av periodisk stenging på bakgrunn av stedspesifikk varsling for å oppfylle sikkerhetskrav i TEK, forutsetter at hele byggverket som for eksempel et skianlegget inkludert tilhørende parkeringsplasser, og ikke bare delen av anlegget som kan bli truffet av skred, stenges i perioder med skredfare. Grunnen til dette er at en delvis stenging av anlegget som for eksempel begrenset til skredutsatte nedfartsløyper, ville innebære en uakseptabel risiko for at noen kan bruke åpne parkeringsplasser eller skiheiser for å ta seg inn i skredutsatte løyper som skal være stengt.  

Figuren nedenfor illustrerer prinsippet for periodisk stenging av byggverk på bakgrunn av stedsspesifikk skredvarsling.

[sett inn Figur: Prinsippskisse som illustrerer periodisk stenging av byggverk på bakgrunn av stedsspesifikk skredvarsling (bedre figur kommer..)]

Flere forutsetninger skal være oppfylt for at periodisk stenging på bakgrunn av stedsspesifikk skredvarsling kan være et aktuelt sikringstiltak for nye byggverk. Flere av forutsetningene stammer direkte fra krav stilt i TEK og er derfor felles med vinterstenging:

1. Byggverket skal kun være utsatt for snøskred og/eller sørpeskred, med en årlig sannsynlighet større enn det som er tillatt for den aktuelle sikkerhetsklasse i TEK.

Dersom andre skredtyper også kan forekomme, skal summen av de årlige sannsynlighetene for de øvrige skredtypene være lavere enn det som er tillatt for den aktuelle sikkerhetsklassen som for eksempel 1/1000 for S2.

2. Byggverket skal ikke kunne få større materielle skader dersom snøskred eller sørpeskred inntreffer.

Dersom byggverket inkluderer bygninger eller installasjoner som kan få materielle skader av betydning, for eksempel skiheisstasjoner og heismaster ved skianlegg, skal disse elementene være plassert utenfor skredfare, alternativt være sikret permanent eller dimensjonert for å tåle skred uten større skader.

3. Den stedsspesifikke skredvarslingen som utgjør grunnlaget for periodisk stenging, skal utføres av kvalifisert personell.

Utover disse spesifikke kravene gjelder de generelle kravene som TEK stiller for bruk av organisatoriske sikringstiltak, omtalt i den første delen i denne veilederen.

Følgende må være utredet og dokumentert for at vinterstenging skal kunne anvendes som sikringstiltak for nye byggverk iht. kravene i TEK:

• Skredfareutredningen eller skredfarekartleggingen som viser behov for sikringstiltak, skal være utført i henhold til NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng.

I tillegg til å dokumentere et behov for sikring mot snøskred og/eller sørpeskred, skal skredfarekartleggingen dokumentere at den totale årlige sannsynligheten for andre typer skred, det vil si jord-/flomskred, steinsprang og steinskred, er lavere enn kravet for den aktuelle sikkerhetsklassen som for eksempel 1/1000 for S2). Dette dokumenterer oppfyllelse av forutsetningen gitt under punkt 1 i avsnittet ovenfor.

• Forprosjekt av aktuelle sikringstiltak, utført av personell med kompetanse i henhold til krav i NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng. Denne utredningen skal dokumentere hvilke sikringsløsninger som kan være aktuelle og at periodisk stenging på bakgrunn av stedsspesifikk skredvarsling er det mest hensiktsmessige sikringstiltaket.

Forprosjektet skal være utført med en detaljeringsgrad som omtalt i avsnitt om å utrede muligheten, det vil si utredningen av permanente sikringstiltak skal blant annet vise reelle dimensjoner og realistiske kostnadsoverslag.

• En utredning utført av personell med kompetanse i henhold til krav i NVEs veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, en såkalt "skredvarslingsplan", skal beskrive opplegget og rutinene for en stedsspesifikk varsling som gir tilstrekkelige sikkerhetsgarantier for det aktuelle byggverket. Dette betyr at den stedsspesifikke skredvarslingen skal prosjekteres, hvilket blant annet innebærer beskrivelse av:
  • Antall, type og plassering av sensorer og andre instrumenter som er nødvendige for den spesifikke varslingen, som for eksempel værstasjoner, snødybdemålere eller automatiske kamera.
  • Værsituasjoner, skredproblemer og skredstørrelser av betydning for stenging av byggverket eller anlegget
  • Aktuelle tiltaksnivåer

Det skal dokumenteres at sikringsløsningen følger anerkjente standarder, for eksempel for stedsspesifikk varsling og aktiv snøskredkontroll dersom dette brukes som verktøy, se avsnitt om eksempler som faller utenfor veilederens formål på sida om organisatoriske tiltak mot snø- eller sørpeskred. Stedsspesifikk varsling som grunnlag for å utløse organisatoriske sikringstiltak i henhold til kravene i TEK, skal utføres i henhold til Veileder for stedsspesifikk skredvarsling.

Siden den stedspesifikke varslingen som leverer kunnskapsgrunnlag for periodisk stenging, skal prosjekteres for det aktuelle området, er det umulig å gi generelle krav som gjelder antall og typer instrumenter og målinger.

TEK stiller imidlertid krav om målinger og observasjoner i den aktuelle fjellsiden for å overvåke faren for snø- og sørpeskred. Det skal være etablert tilstrekkelig instrumentering for en mest mulig pålitelig skredvarsling, inkludert back-up løsninger. Dette betyr at det kreves robusthet og redundans i kritiske målinger som for eksempel temperatur, vind, snødybde, og at tilgang til essensielle data om snøakkumulasjon med mer ikke skal være avhengig av gode siktforhold, for eksempel ved at det i for stor grad baseres på bruk av kameraer.

Både skredvarslingsplanen som beskriver opplegget for stedsspesifikk varsling, og beredskapsplanen bør inkludere rutiner for håndtering av manglende varsling eller varsling med lav pålitelighet eller stor usikkerhet. Førstnevnte kan skje på grunn av bemanningsproblemer for fagpersonellet som varsler, mens sistnevnte kan skje som resultat av redusert tilgang til data etter strømbrudd, uvær eller lignende. Rutinene for slike scenarioer vil normalt innebære stenging av anlegget til et nytt varsel viser at det er trygt å gjenoppta driften.

I TEK stilles det krav om at varslingstiden skal være tilstrekkelig for å gjennomføre stenging av området slik at personsikkerheten ivaretas.

For skianlegg er det tilnærmet umulig å ha kontroll på hvor personer befinner seg, etter at de har brukt heiser for å ta seg opp i høyde. For slike anlegg vil kravet om en varslingstid som ivaretar personsikkerhet, innebære at stenging grunnet skredfare skal varsles dagen før. Det vil ikke være anledning til å stenge et skianlegg i forbindelse med økende snøskredfare fra et gitt klokkeslett og ha normal drift frem til det tidspunktet, da dette ikke ville garantere at alle har kommet seg ut av området før skredfaren tiltar.

[vurder henvisning til kapittell om ROS analyse]