Metode

Innholdet i den strategiske konsekvensutredningen (SKU) er gitt av utredningsprogrammet fra Energidepartementet. Utredningsprogrammet inkluderer 19 overordnede utredningstemaer. I den strategiske konsekvensutredningen har NVE gruppert og delt opp disse utredningstemaene. Dette har vi gjort for å få en fornuftig avgrensning mellom temaer i det videre arbeidet. Temaet naturmangfold i utredningsprogrammet er for eksempel delt opp i temaene «Fugl», «Naturmangfold i de frie vannmassene» og «Bunnsamfunn og naturtyper» i den strategiske konsekvensutredningen.

Den strategiske konsekvensutredningen inneholder derfor 22 fagutredninger. For 20 av temaene har det blitt utarbeidet en fagrapport, som publiseres sammen med leveransen. Unntakene er «kostnader», hvor utredningen inngår direkte i SKU-leveransen, og «elektronisk kommunikasjon», hvor det ikke er identifisert ny kunnskap utover det som ble presentert i arbeidet med identifisering av utredningsområder for havvind i 2023.

De 22 utredningstemaene er:  

Se oversikt over alle fagrapporter her. 

Fagutredningene er gjennomført for alle 20 utredningsområder

Alle fagutredningene har blitt utført for alle 20 utredningsområder. De fleste av fagutredningene har en todelt leveranse, med én fagrapport for Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B, og én for de resterende 17 utredningsområdene.  

Fagrapportene som omhandler de resterende utredningsområdene vil publiseres sammen med den strategiske konsekvensutredningen for disse områdene, innen utgangen av juni 2025. 

Ti utredninger utført av statlige direktorater og etater

Ti av fagutredningene har blitt utført av statlige direktorater og etater. Hvem som har utført fagutredningene kommer frem av hver enkelt fagrapport.  

12 fagutredninger utført av eksterne leverandører

De resterende 12 fagutredningene har blitt gjennomført av eksterne leverandører etter offentlige anskaffelsesprosesser. Hvem som har utført fagutredningene kommer frem av hver enkelt fagrapport. 

Felles metode og konsekvensskala

Når et stort antall separate fagutredninger skal gjennomføres for å danne grunnlag for en samlet vurdering, er det viktig at konklusjonene skal kunne sammenstilles og sammenlignes. NVE har derfor lagt opp til at fagutredningene, i så stor grad som mulig, bruker samme metode. 

Det finnes ikke en standardisert metode for strategiske konsekvensutredninger (SKU), og lovverket legger heller ikke føringer for valg av metode.  For konsekvensutredninger (KU) av tiltak og planer, som gjøres på et mer detaljert nivå, foreligger det imidlertid standardiserte metoder. NVE har derfor valgt å ta utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder M-1941 og Statens vegvesens håndbok V712 så langt det passer.  

Med utgangspunkt i veileder M-1941 og håndbok V712, har NVE utarbeidet følgende felles føringer for fagutredningene: 

• Fastsette verdi på interesser som blir vurdert 

• Vurdere hvor sterkt interessene vil bli påvirket av havvind 

• Konkludere med hvilken konsekvens etablering av havvind vil ha for fagtemaet  

De standardiserte metodene i M-1941 og håndbok V712 har blitt brukt som utgangspunkt for å fastsette verdi og vurdere påvirkning i fagutredningene. Figuren under viser matrisen for hvordan sammenstilling av verdi og påvirkning resulterer i en konsekvensgrad.  

Det er imidlertid store ulikheter mellom de 22 utredningstemaene. Veileder M-1941 og håndbok V712 har primært blitt brukt som utgangspunkt for utredning av fagtema som er direkte omtalt i de to veilederne. Alle fagutredningene har likevel benyttet samme skala for konsekvensgrad, slik at konsekvenser kan sammenlignes på tvers av tema.  

Konsekvensskalaen som er benyttet har fem konsekvensklasser for negativ konsekvens. Skalaen går fra «Ubetydelig konsekvens» til «Svært alvorlig konsekvens». Figuren under viser definisjonen på de ulike konsekvensklassene.  

NVE har lagt til en ekstra kategori kalt «Ikke til stede». Dette for å synligjøre at et tema eller en interesse ikke forekommer i området. Denne er benyttet i de ulike fagutredningene dersom et tema eller en interesse som analyseres ikke forekommer i hele eller deler av utredningsområdene, for å skille dette fra konsekvensvurderingen «ubetydelig». 

NVE har fulgt opp fagutrederne i utredningsprosessen, for å sikre at konsekvensvurderingene er sammenlignbare på tvers av fagutredningene. 

Referanseprosjekt som utgangspunkt for fagutredningene

I gjennomføringen av de ulike fagutredningene har flere fagutredninger hatt behov for å ta utgangspunkt i en turbin eller et havvindprosjekt for å kunne vurdere hvor stor påvirkning en utbygging kan gi. NVE har derfor fastsatt en referanseturbin og et referanseprosjekt for å sikre at alle fagutredningene har et likt grunnlag for disse vurderingene. Les mer om referanseprosjektet her.  

NVE har sammenstilt resultatene fra alle fagutredninger og vurdert konsekvensene ved etablering av havvind i utredningsområdene tema for tema. I disse vurderingene har muligheten for avbøtende tiltak vært sentral.  

Basert på en samlet vurdering av konsekvenser, har NVE vurdert om vi mener at Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F kan åpnes for havvind i 2025, og hvordan områdene i så fall kan utnyttes. NVE har fått innspill fra referansegruppa til vurderingene.  

I den strategiske konsekvensutredningen av Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F har vurderingene fra NVE og referansegruppa i hovedsak vært kvalitative. I det videre arbeidet med de 17 øvrige områdene vil det i større grad bli benyttet en kvantitativ metode. Denne er basert på indeksanalyser inspirert av britiske myndigheter (MaRS, Marine Resource System) som ble brukt i arbeidet for å identifisere nye områder for havvind, med noen tilpasninger tilsvarende det som ble gjort i den strategiske konsekvensutredningen i 2012.