Praktisk informasjon

Konsesjonen er en rammetillatelse for utnyttelse av en vannressurs. Detaljplanen er en konkretisering av hvordan det konsesjonsgitte prosjektet skal gjennomføres.

Konsesjon fra NVE/ED kan sammenlignes med en områderegulering og detaljplan med en detaljregulering /byggesak. Detaljplanbehandlingen forutsetter derfor at alle vesentlige forhold er avklart gjennom konsesjonsprosessen. Dette gjelder blant annet rammer for arealbruk, bruk av vannressursen og forholdet til grannelova og nabovarsling. Det er konsesjonæren som er ansvarlig for at slike forhold er ivaretatt.

I bakgrunnsnotatet for nyere konsesjoner er nøkkelopplysninger om utforming av anlegget oppsummert i en tabell. Denne spesifiserer hva det er gitt konsesjon til. I malen for detaljplan er en tilsvarende tabell lagt inn. Den skal fylles ut med data fra konsesjonsdokumentet. I tillegg skal kolonne for eventuelle endringer fylles ut. Endringer som blir lagt frem i detaljplanen, vil kreve avklaring i vedtaket om godkjenning av detaljplan. Ved større endringer må NVE vurdere om disse kan godkjennes i behandlingen av detaljplanen eller om konsesjonæren må søke om en endring av konsesjonen.

NVE følger normalt opp detaljplanlegging av opprusting- og utvidelsesprosjekter med hjemmel i eksisterende konsesjon. I disse sakene må forhold som angår blant annet forvaltningslov, grannelov og naturmangfoldlov ivaretas gjennom detaljplanfasen siden det her ikke er  gjennomført en konsesjonsprosess med offentlig høring. Det er viktig at konsesjonæren tar dette med i tidsplanleggingen da saksbehandlingen i detaljplanfasen normalt vil bli vesentlig mer omfattende enn for en detaljplan som bygger på en nylig gjennomført konsesjonsbehandling.

NVE forventer at det benyttes relevant faglig kompetanse ved utarbeidelse av detaljplanen. Eksempelvis vil det for utarbeiding av terskelplan, være avgjørende med kompetanse om fisk/terskelbygging. Tilsvarende gjelder også for utarbeiding av plan for inntaksløsning/minstevannføring, kraftstasjon, arrondering av terreng og revegetering. En viktig generell forutsetning er at alle konstruksjoner tilknyttet anlegget skal ha god arkitektonisk utforming, tilsvarende kravene i plan- og bygningsloven §§ 29-1 og 29-2.

Detaljplanen skal inneholde oversiktskart og arealbrukskart. Kart skal være innarbeidet i tekstdelen under beskrivelsen av anlegget. Kart som inneholder mye detaljer, bør i tillegg vedlegges detaljplanen. For noen anleggsdeler kan det være praktisk å dele kartet opp i flere detaljerte utsnitt.

Kartene må vise hvilke inngrep som er midlertidige og som skal tilbakeføres etter anleggsperioden, og hvilke inngrep som er permanente. Prosjektets arealavgrensing (inngrepsgrense) skal fremgå entydig. Innenfor inngrepsgrensen behandles tiltak av NVE, utenfor inngrepsgrensen er det plan -og bygningsloven som gjelder.

Dersom tiltaket berører eller er i nærheten av områder som er omfattet av fylkesvise planer, områder vernet etter naturmangfoldloven, områder/forekomster fredet etter kulturminneloven, statlig sikrede friluftsområder med mer, skal dette vises. Ved behov skal inngrepsgrense justeres slik at konflikt med registrerte verdifulle forekomster/områder unngås.

Konsesjonær og utførende entreprenør må bruke arealbrukskartene aktivt i anleggsperioden. Planens arealgrenser må merkes fysisk i terrenget der det er hensiktsmessig, for eksempel der det skal tas hensyn til spesielle lokaliteter som viktige objekter, naturtyper eller kulturminner. NVE forventer at kart med inngrepsgrense og eventuelle restriksjons/hensynsområder er tilgjengelig/brukes i hver enkelt maskin sin maskinstyring.

Kartene skal være i farger, ha nord-pil, tegnforklaring, målestokk og dato.

Oversiktskart

Oversiktskart bør ha topografisk bakgrunn, være i egnet målestokk og vise anleggets lokalisering.

Arealbrukskart

Detaljplanen skal inneholde arealbrukskart med topografisk bakgrunn, være i egnet målestokk og vise anleggets detaljer. Plassering, installasjoner og nødvendig arealbruk for gjennomføring skal fremgå. Dette gjelder blant annet:

• Kraftstasjon/eventuell portal/portalbygg. Stasjonsområde slik det er planlagt ferdig med arealbruk som for eksempel trafikkareal og arealer som skal tilbakeføres
• Riggområder, permanente og midlertidige massedeponi (tipp)
• Masseuttak
• Permanente og midlertidige anleggsveier 
• Trasé for terrengtransport (kjørespor), både eksisterende og nye. 

Dersom arealbrukskartene blir skrevet over flere kartblad, må det lages en kartskisse i egnet målestokk som viser hvordan de ulike kartbladene er plassert i forhold til hverandre.

Arealbrukskartene må også vise restriksjonsområder som for eksempel:

• Verneområder
• Viktige naturtyper og arter
• Naturfare
• Kulturminner
• Viktige friluftslivsområder
• Drikkevannsinteresser
• Andre områder som er aktuelle fra konsekvensutredningen/konsesjonen eller i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget

Alle anlegg med konsesjon etter vassdragslovgivingen er underlagt forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (FOR 2011-10-28 nr. 1058, IK-vassdrag). Forskriften gjelder både plan-, bygge- og driftsfase.

De fleste vassdragstiltak er underlagt flere lovverk utenfor NVEs myndighetsområde. Det er konsesjonærens ansvar at forholdet til annet lovverk er ivaretatt. Dette gjelder blant annet forurensingslov, plan- og bygningslov (plandelen) og kulturminnelov. Detaljplanen skal inneholde en kort redegjørelse for hvordan forholdet til annet relevant lovverk er ivaretatt. NVE forutsetter også at konsesjonæren har avklart de privatrettslige forholdene før arbeidene iverksettes.

Detaljplan for miljø og landskap er et offentlig dokument som skal sendes på høring. NVE forutsetter derfor at detaljplanen ikke viser sensitiv informasjon.

Dersom konsesjonæren mot formodning mener at sensitive opplysninger er nødvendig for NVEs saksbehandling skal slik informasjon legges ved søknaden som separate vedlegg og merkes med «Underlagt taushetsplikt» eller «Sensitiv informasjon», med henvisning til relevant lovverk.

Sensitiv informasjon er informasjon som er taushetsbelagt, og informasjon som kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger eller lette gjennomføringen av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt, eller truet av utrydding.

Dette kan for eksempel gjelde:

• Kraftsensitiv informasjon som er underlagt taushetsplikt etter energiloven § 9-3, jf. kraftberedskapsforskriften § 6-2. § 6.2 Kraftsensitiv informasjon
• Damsensitiv informasjon som er underlagt taushetsplikt etter damsikkerhetsforskriften § 7-8. Informasjonssikkerhet etter damsikkerhetsforskriften
• Dersom prosjektet berører sensitive artsdata, må Miljødirektoratets veileder M-606/2016 «Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata» følges.

Søknaden sendes primært som en søkbar PDF- fil til nve@nve.no. Ved behov kan vedlegg samles i en egen PDF-fil. Det anbefales at filene som sendes inn er mindre enn 70 MB. 

Dato og versjonshistorikk skal fremgå på forsiden av detaljplanen. 

Det må påregnes en saksbehandlingstid på inntil 6 måneder for detaljplaner for miljø og landskap. Innenfor denne tidsperioden skal det vanligvis gjennomføres en befaring på barmark og høring til relevante myndigheter.