Andre fysiske tiltak i vassdrag
Dette inkluderer blant annet:
- Flom- og erosjonssikring
- Graving og uttak eller utfylling av masser i bunn og på breddene av elver, bekker og innsjøer
- Anlegg av bygning eller konstruksjon i eller over vassdraget, herunder bruer/kulverter eller brygger
- Bekkelukking, endring av bekker og åpning av vassdrag
- Overvannstiltak
- Fjerning av det naturlige vegetasjonsbeltet langs vassdrag
Samordning kan benyttes for konsesjonspliktige tiltak
For konsesjonspliktige tiltak kan NVE bestemme at en reguleringsplan erstatter konsesjonsbehandling. Dette skjer gjennom samordning mellom NVE og kommunen. Samordning er aktuelt for blant annet store sikringstiltak og masseuttak. Les mer om samordning under forholdet til annet regelverk.
Mindre tiltak vil vanligvis kunne utformes slik at de ikke trenger konsesjon
Dersom tiltaket utformes slik at det ikke berører allmenne interesser negativt i nevneverdig grad, vil det ikke være konsesjonspliktig. Dette kan være vanskelig å vurdere selv, og du bør derfor be om en vurdering av tiltaket dersom du er i tvil. Det bør alltid undersøkes med kommunen om det er krav om byggetillatelse eller reguleringsplan for sikringstiltak eller andre fysiske tiltak i vassdrag.
Aktsomhetsplikten gjelder uansett
Selv om det ikke er nødvendig å søke konsesjon må du planlegge og utføre tiltaket slik at det er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser i vassdraget.
Det er forbudt å fjerne kantvegetasjon
Grunneier har en plikt til å opprettholde kantvegetasjon langs vassdrag. Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til å fjerne kantvegetasjon.
Statsforvalteren er vassdragsmyndighe når det gjelder kantvegetasjon
Vannressurslovens bestemmelse om kantvegetasjon er delegert til Statsforvalteren. Det betyr at du må sende søknad som gjelder fjerning av kantvegetasjon til Statsforvalteren, ikke NVE.
Eksempler på tilfeller der Statsforvalteren kan gi dispensasjon til å fjerne kantvegetasjon
- Hogst som skjer av hensyn til sikkerheten på veiene, for å oppnå god sikt
- Hogst i forbindelse med erosjonssikring eller flomvoller langs vassdrag
- Hogst som bidrar til å forbedre kantvegetasjonens tilstand, for eksempel ved fjerning av fremmede treslag, eller tette granbestander
- Hogst som er nødvendig for å kunne sikre normal drift av jordbruksareal
- Utsiktsrydding på begrensede strekninger, for eksempel rasteplasser eller turistsamlingsplass
Aktsomhetsplikten
Kantvegetasjon
Hvordan avklare tiltaket etter vannressursloven
- Fremgangsmåte
- Lenke til skjema (LENKE TIL SKJEMA)
Flom- og erosjonssikring
Bebyggelse og andre verdier i og langs vassdrag kan bli utsatt for skader ved flom, isgang eller erosjon. Skader kan forebygges gjennom ulike typer sikringstiltak, slik som:
- Erosjonssikring
- Stabilisering av skredutsatte områder
- Flomvoller
- Utgraving av avlagrede masser fra vassdraget (for å holde elve- eller bekkeløpet på plass)
Flom og erosjonssikring kan påvikre strømningsforhold, vannstand og allmenne interesser i vassdraget og kan derfor være konsesjonspliktig
Les mer i sikringshåndboka.
Uttak og utfylling av masser
På mange vassdragsstrekninger avsettes store mengder løsmasser. Massene kan representere en verdifull ressurs for ulike bygge- og anleggsformål. I mange tilfeller kan det også være ønskelig å ta ut masser for å forebygge erosjonsskader, som å hindre at elva eller bekken tar seg nytt løp. På den annen side er massetransport i elvene en naturlig prosess. Uttak av masser kan påvirke prosessen og vassdragsmiljøet negativt, for eksempel ødelegge gyteområder. Det kan også ha uheldige virkninger på flom- og erosjonsforhold.
NVE anbefaler at kommunen utarbeider en plan der det er mange som er interessert i å ta ut masser
I vassdrag der det er interesse fra flere for å ta ut masser, anbefaler NVE at kommunen lager rammeplaner for uttak. Dette gjøres som en områderegulering. Dette er særlig viktig i vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag, vassdrag med spesielle bunnforhold, for eksempel leire under dekksjiktet, og vassdrag med spesielle massetransportforhold. Slike rammeplaner er et viktig grunnlag for vurdering av enkeltuttak.
Opprensking kan gjøres uten konsesjon, men må meldes NVE dersom det kan være til ulempe
Hvis vassdrag tar seg nytt løp som følge av en flomhendelse kan det gamle løpet gjenopprettes, renskes opp eller påfylles masser innen tre år. Gjenoppretting kan bare gjøres av grunneier. Dersom tiltaket kan være til ulempe for allmenne interesser i vassdraget skal tiltaket meldes til vassdragsmyndigheten. Denne bestemmelsen i vannressursloven gjelder ikke for vernede vassdrag. For tiltak i vernede vassdrag bør det alltid sendes forespørsel om konsesjonspliktvurdering eller konsesjonssøknad til NVE.
Utfylling av masser i vassdrag vil normalt være konsesjonspliktig
Dersom utfyllingen inngår i reguleringsplan eller er godkjent som landbruksveg, kan NVE vedta at det ikke er nødvendig med konsesjon etter vannressursloven i tillegg. Det forutsetter at reguleringsplanen ivaretar hensynet til allmenne interesser i samme grad som en konsesjon ville gjort.
Aktsomhetsplikten gjelder uansett. Det er også forbud mot å fjerne kantvegetasjon uten dispensasjon fra Statsforvalteren. Det er kommunen som fastsetter bredden på vegetasjonsbeltet mot vassdrag.
Vær oppmerksom på erosjons- og flomforhold
Det er viktig at du gjør en vurdering av erosjon- og flomforhold før du fyller ut eller graver i vassdrag. Det betyr blant annet å unngå å grave så dypt at det er fare for å komme ned i lett eroderbare, finkornete masser. Faren for kvikkeleireskred bør undersøkes før du tar ut masser i områder med marin leire. Andre viktige forhold å vurdere er gyteområder.
Brygger, bruer og kulverter
Brygger, bruer og kulverter behandles normalt etter plan- og bygningsloven. Når tiltakene inngår i reguleringsplaner kan NVE vedta at reguleringsplanen erstatter konsesjonsbehandling, dersom den ivaretar det samme som en konsesjon ville gjort. Det er derfor viktig at tiltak som berører vassdrag er tydelig beskrevet i reguleringsplanen.
Bruer, kulverter og andre inngrep knyttet til landbruksveger behandles etter forskrift om landbruksveier. Tiltakshaver har ansvar for at anleggene er riktig dimensjonert for å tåle flomvannføringer, og at tiltaket ikke er til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser. Tiltakshaver vil være erstatningspliktig dersom et vassdragstiltak volder skade.
Dersom denne typen tiltak ikke er en del av reguleringsplan, kan det være nødvendig å avklare tiltaket etter vannressursloven.
Les mer i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier: FOR-2015-05-28-550.
Bekkelukking, endring av bekker og åpning av vassdrag
Som hovedregel bør bekker og vassdrag holdes åpne. Bekkene har stor verdi både for de biologiske prosessene og for naturopplevelsen i nærmiljøet. Åpne bekker bidrar til mindre flomskader og bedre naturmiljø. Lukking av bekker kan føre til økte skader som følge av oversvømmelse, enten fordi kulvertene er underdimensjonerte eller fordi de tilstoppes. Tiltakshaver vil være erstatningspliktig dersom et vassdragstiltak volder skade.
Lukking og omlegging av bekker kan være konsesjonspliktig
Lukking og omlegging av bekker av et visst omfang vil ofte berøre allmenne interesser i en slik grad at tiltaket er konsesjonspliktig.
For bekkelukkinger og bekkeomlegginger som inngår i reguleringsplan kan NVE normalt bestemme at det ikke er nødvendig med konsesjon etter vannressursloven. NVE vil kunne fremme innsigelse til planer som ikke ivaretar hensynet til allmenne interesser i tilstrekkelig grad. Naturbaserte alternativ bør vurderes, og det må begrunnes der slike velges bort.
Planer for lukking og endring av bekkeleier som ikke inngår i reguleringsplan bør sendes til NVE for en vurdering etter vannressursloven. Ofte kan en bro eller kulvert være et godt alternativ til å lukke bekken.
Åpning av vassdrag kan ofte gjøres uten konsesjon
Åpning av tidligere lukkede vassdrag vil normalt være positivt for de allmenne interessene, og vil derfor sjeldent utløse konsesjonsplikt. Ifølge vannressursloven kan NVE med seks måneders varsel foreta en gjenåpning av et lukket vassdrag. Grunneier har da rett til erstatning for tap som skyldes gjenåpningen.
Les mer i forskrift om planretningslinjer for klima og energi, kap. 5.3, siste ledd: FOR-2024-12-20-3359.
Overvannstiltak
Overvannstiltak behandles normalt etter plan- og bygningsloven, men i noen tilfeller kan det gjelde områder som ikke inngår i noen arealplan.
Dersom overvann føres til vassdraget, og tilførselen er egnet til å påvirke "vannføringen, vannstanden, vassdragets leie eller strømmens retning og hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på annen måte enn ved forurensning" (vannressursloven § 3 a), kan det regnes som et vassdragstiltak. I slike tilfeller kan det være nødvendig å be NVE gjøre en vurdering av konsesjonsplikt før tiltaket iverksettes.
Les mer om overvann på NVEs nettside.