Modul F4.301: Flomvoll – Forvaltning, drift og vedlikehold

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon og krav gitt i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.
• sikringstiltaket er prosjektert og utført etter tilhørende moduler
  • modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering
  • modul F3.301: Flomvoll – Utførelse.

I denne modulen gir vi noen eksempler på hvilke utfordringer som først og fremst knytter seg til ansvaret som eier av et sikringstiltak. Dette er blant annet å sørge for at tiltakets kvalitet og funksjon opprettholdes. Vi har derfor under avsnitt Forvaltning, lagt fokuset på tilsynsoppgaven og oppfølging av eventuelle endringer/skader som truer sikringstiltaket sin funksjon. Oppbygging av konstruksjonen kan være svært forskjellig, men tilsyn er nødvendig for alle flomvoller. Vi har angitt hva vi mener du bør ha fokus på under tilsyn og tilhørende rapport med forslag til vedlikeholds-/reparasjonstiltak.

I tillegg til generelle forvaltningsoppgaver, er flomvoll å betrakte som kritisk infrastruktur. For å opprettholde den forventede funksjon og sikkerhet for sikrede områder, må anlegget til enhver tid ivareta de krav som ligger til grunn for prosjektering og utførelse.

En forutsetning for oppfølging av anlegget i driftsfasen er gode rutiner for tilsyn, rapportering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon.

Hvordan og hvor ofte utføre tilsyn?

Tilsyn med sikringsanlegget kan gjennomføres som beskrevet i NVE faktaark 2/2004 Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag.

Tilsyn gjennomføres rutinemessig for å kartlegge eventuelle skader/slitasje på flomvollen, og skal gi grunnlag for å vurdere eventuelt behov for vedlikehold og utbedring. Hyppigheten av tilsynet bør stå i forhold til konsekvenser hvis sikringstiltaket mister sin funksjon. Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. sier tilsyn minst hvert femte år, men for flomvoller anbefaler NVE at tilsyn gjennomføres hvert år. Det er også viktig å iverksette tilsyn etter flommer og andre hendelser (skred, isganger og så videre), som kan ha skadet anleggene.

Tips til innhold i tilsynsrapport – flomvoll 

I følgende avsnitt gir vi veiledning om hva en tilsynsrapport for flomvoll kan inneholde. Sjekklister og kontrollpunkter må tilpasses det enkelte sikringstiltak/-anlegg. Nedenfor følger noen tema som er viktige for funksjonen til flomvoller.

• Rapport fra tidligere tilsyn gjennomgås.
• Er eventuelle registrerte skader utbedret, eller har de utviklet seg videre?
• Er det tegn til nye skader? Skred, utglidninger, setninger?
• Er det tegn til at det har vært lekkasjer gjennom flomvollen?
• Er det behov for ny oppmåling/kartlegging som del av tilsynet? Når eventuelt ny kartlegging er gjennomført, sammenlignes data med "som bygget"-dokumentasjonen. Endringer påpekes og forslag til tiltak utarbeides.
• Er det vegetasjon/trær som kan skade flomvollens konstruksjon?
• Har det lagt seg opp masser i elveløpet?
• Har masseavlagring eller andre omstendigheter gitt økt fare for bunnsenking?
• Er det tegn på at fundamentet er i ferd med å bli undergravd som følge av bunnsenking?
• Er det andre konstruksjoner på anlegget som har fått skader, for eksempel dreneringssystemer?
• Er adkomstveier intakt?

Dersom flomvollen har erosjonssikring, eller er en del av et samlet flomverk som også kan omfatte murer, pumpestasjoner og dreneringsanlegg, bør du også sjekke temaene som er viktige for funksjonen til disse under avsnittet Tips til innhold med tilsynsrapport.

Normalt er det lite behov for å drifte en flomvoll bygget som sikringsanlegg. For andre deler av et komplett flomtiltak vil driftsbehovet være større, for eksempel pumpestasjoner med jevnlig test av pumper. Dette er nærmere beskrevet i de aktuelle modulene.

• Modul F4.304: Pumpeanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.303: Dreneringsanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold [kommer seinere]

Skjøtsel av vegetasjon og fjerning av trær med diameter større enn 10 cm i rot-diameter, er viktig for å unngå at konstruksjonen blir påvirket av disse. Trær kan eksempelvis skade tetningslag eller geotekstiler i vollen, slik at lekkasje eller brudd kan oppstå i en flomsituasjon. I tillegg kan store trær som velter lage sår med lett eroderbare masser. Røttene til det veltede treet vil råtne og hulrommene kan bli effektive lekkasjekanaler gjennom flomvollen. 

I sterkt masseførende vassdrag kan det oppstå behov for fjerning av avlagrede masser for å opprettholde anleggets kapasitet. Les mer om dette i modul F1.400: Mulige tiltak for å kontrollere massetransport.

Flomvoller er bygd med et gitt fribord ved dimensjonerende flom. Det er derfor helt avgjørende å kjenne til de forutsetninger som ligger til grunn for prosjekteringen, og hva som skal/må gjøres når flomvannstanden kan forventes å overstige det anlegget kan håndtere. Figur 1 viser en del av flomvollen ved Kirkenær-anlegget i 1995, hvor vannstanden er nær toppen av konstruksjonen.

For mer informasjon om utfordringer og konsekvenser som kan føre til sammenbrudd i hele konstruksjonen, les modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering.

Reparasjon av skader

Dersom ordinært tilsyn eller befaring/kontroll i flomsituasjon avdekker skader, må behov for vedlikehold/reparasjon avklares. Reparasjonsarbeidet kan omfatte utbedring av skader på erosjonssikringen, skader på filterlag eller geotekstiler, justering av høyde på flomvoll etter eventuelle setninger, eller andre forhold.

Skader på konstruksjonen som påvirker stabiliteten direkte, må utbedres umiddelbart da dette kan få konsekvenser for anleggets funksjon. Ved større reparasjoner vil det ofte være behov for egne planer for hvordan reparasjonsarbeidene skal utføres, inkludert behov for etablering og fjerning av anleggsveier. Slike tiltak kan være søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Ved mindre reparasjonsarbeid, kan det være aktuelt å vurdere kostnadene ved reparasjon opp mot potensiale/konsekvens for at skaden utvikler seg.

Drifts-/beredskapsorganisasjonen må ha rutiner for oppfølging/overvåking av en flomvoll mens flommen pågår. Dette avsnittet utfyller den generelle informasjonen som er gitt i avsnittet Håndtering av restrisiko med beredskap i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.

Under en flomhendelse må rutiner for kontroll/befaring av anlegg følges. Det må settes søkelys på om det oppstår skader på vannsiden, og om det er noen tegn på lekkasjer gjennom eller under flomvollen, herunder "koking" i terrenget på innsiden. Dette kan være vanskelig å oppdage på grunn av mye vegetasjon på flomvollens innside, og må derfor undersøkes grundig. For mer informasjon om "koking" og andre utfordringer som kan oppstå, vises til modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering. Erosjonsskader eller andre skader på vannsiden, må vurderes i forhold til alvorlighetsgrad og utbedringstiltak må avklares. Skader på anlegget må vurderes av fagkyndige. Risiko for at skade kan utvikle seg og føre til at anlegget bryter sammen, må sees opp mot risiko for personell som eventuelt skal inn og gjøre en akutt reparasjon. For å kunne gjøre noe med flomvollen i en flomsituasjon, er det normalt adkomst via tilrettelagt transportvei på toppen av anlegget. Det kan være stor risiko forbundet med å transportere maskiner og materialer på en flomvoll i en flomsituasjon.

Lekkasjer gjennom eller under flomvollen kan, avhengig av grunnforhold og materialbruk, være meget kritisk. Registrert lekkasje må varsles videre umiddelbart til beredskapsledelsen og eventuelle utbedringstiltak avklares med fagkyndige. Dersom utbedring ikke kan gjennomføres innenfor akseptabel sikkerhet for personell, og man mener anlegget kan bryte sammen, må evakuering av de beskyttede områdene iverksettes.

En flomvoll som bryter sammen, er meget alvorlig. Man må derfor vurdere alle muligheter for hvordan eventuelle skader kan håndteres for å opprettholde anleggets funksjon.

Tiltak under flom

Eventuelle tiltak under en flomhendelse som kan påvirke anleggets konstruksjon og stabilitet, må avklares med fagkyndige i hvert enkelt tilfelle. Det kan være utbedring av skader, heving av flomverket sin høyde eller andre tiltak for å ivareta sikkerhet mot flom. Arbeidet kan være risikofylt og kreve mye personell, ofte med omfattende behov for koordinering og vurdering av personellets sikkerhet. Om det ikke er etablert faste overløpssteder, kan det være aktuelt med akuttiltak for å åpne opp flomvollen. Hvor, når og hvordan må avklares i hvert enkelt tilfelle. Figur 2 og figur 3 viser arbeid på en flomvoll under en flomhendelse. 

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

• Modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering
• Modul F3.301: Flomvoll – Utførelse
• Modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.302: Flommur – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.303: Dreneringsanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold [kommer senere]
• Modul F4.304: Pumpeanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold 

CIRIA (2013) The International Levee Handbook. C731, RP957. London: CIRIA.

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. Forskrift 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.

NVE (2004) Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag. Faktaark nr. 2/2004. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.