Organisatoriske sikringstiltak mot snø- eller sørpeskred
Et grunnleggende prinsipp i TEK er at materiell sikkerhet, i tillegg til personsikkerhet, skal være ivaretatt. Dette prinsippet, som omtalt i avsnitt om forskjellen mellom organisatoriske sikringstiltak mot flom og mot skred i den første delen, begrenser anvendbarheten av organisatoriske tiltak for sikring av nye byggverk mot skred, i forhold til det som regelverket tillater for vannrelaterte naturpåkjenninger.
For å kunne tilfredsstille sikkerhetskravene i TEK, er det altså et generelt prinsipp at organisatoriske sikringstiltak skal gi samme sikkerhetsnivå som permanente sikringstiltak. Prinsippet om samme sikkerhetsnivå betyr implisitt også at, på samme måte som alle permanente tiltak innebærer en liten restrisiko for skader, som samfunnet aksepterer, så må også organisatoriske sikringstiltak kunne innebære en liten restrisiko. For både permanente og organisatoriske sikringstiltak kan restrisikoen være knyttet til skredhendelser som overskrider scenarioet som sikringstiltaket er dimensjonert for, eller til at tiltaket ikke er vedlikeholdt på en måte som garanterer effekten når hendelsen inntreffer. For å minimere denne typen restrisiko stiller regelverket krav om beredskapsplan for tiltaket, avklaring av ansvarsforhold og tinglysning av sikkerhetstiltaket på eiendommen.
Aktuelle organisatoriske sikringstiltak mot skred
TEK åpner kun for to typer organisatoriske sikringstiltak for sikring av nye byggverk mot skred:
- Vinterstenging mellom faste datoer
- Periodisk stenging når det er snø- eller sørpeskredfare på bakgrunn av stedspesifikk skredvarsling
Disse to blir omtalt i egne avsnitt [eller heller tema? steg?] nedenfor.
Organisatoriske sikringstiltak mot skred som ikke oppfyller kravene i TEK og derfor ligger utenfor denne veilederens formål, er kort nevnt i et eget avsnitt under.
Eksempler på organisatoriske skredsikringstiltak som faller utenfor denne veilederens formål
Utover de to typene organisatoriske sikringstiltak beskrevet ovenfor, finnes det tiltak som kan brukes for å sikre utsatt bebyggelse og infrastruktur mot skred, men som i henhold til TEK ikke oppfyller vilkårene for bruk av organisatoriske sikringstiltak for nye byggverk. Grunnen til at vilkårene ikke oppfylles er generelt at tiltakene reduserer faren for liv og helse, men ikke faren for større materielle skader, eller at varslingstiden er for kort til å gi tilstrekkelig sikkerhet, også for liv og helse. Noen av disse tiltakene kan likevel ha en relevans for de organisatoriske sikringstiltakene som er akseptert i TEK, som omtalt nederst i dette avsnittet.
Noen eksempler på slike tiltak er:
- Evakuering av utsatt bebyggelse på bakgrunn av stedsspesifikk skredvarsling.
- Skreddeteksjon med stenging av utsatt infrastruktur ved registrert skred i bevegelse.
- Aktiv skredkontroll kontrollert utløsning av snøskred for å redusere faren for større, naturlige skred som kan ramme infrastruktur.
Når det gjelder aktiv skredkontroll er det ikke erfaringer for bruk av dette for å redusere snøskredfare for bebyggelse i Norge. Det er imidlertid en del erfaringer med aktiv skredkontroll for å redusere faren for eksisterende, snøskredutsatte veistrekninger.
Aktiv skredkontroll kan også brukes for å redusere snøskredfare for nye byggverk som oppfyller forutsetningene for bruk av periodisk stenging med bakgrunn i stedsspesifikk skredvarsling. Aktiv skredkontroll er i så fall ikke det organisatoriske sikringstiltaket, men kun et verktøy som fagpersonellet som står for den stedsspesifikke varslingen, disponerer for å holde skredfaren under nivået som utløser stenging. Det betyr at byggverket holdes i drift eller gjenåpnes med bakgrunn i en faglig vurdering (et stedsspesifikt varsel) som tilsier at det ikke er fare – ikke med bakgrunn i utført aktiv kontroll. Dersom aktiv skredkontroll skal benyttes som et verktøy i et organisatorisk sikringstiltak basert på periodisk stenging, skal aktiv skredkontroll beskrives detaljert i skredvarslingsplanen nevnt ovenfor.
På samme måte kan ulike former for fjernmålings- eller sensorbasert skreddeteksjon brukes for å skaffe en del av vurderingsgrunnlaget for stedsspesifikk snøskredvarsling og periodisk stenging av byggverk, selv om skreddeteksjon i seg selv ikke er et akseptert organisatorisk tiltak.