Trigger

En trigger i sammenheng med organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelser kan være:

• Målt vannstand. Vannstanden som aktiverer triggeren kaller vi H_trigger.
• En kombinasjon av flere målinger, typisk vannstand og nedbør
• Varsler
• En kombinasjon av målinger og varsler

Uavhengig av triggertypen, må varslingstid være lengre enn responstiden.

Hvilken type trigger som er best egnet, er avhengig av hvordan vannstanden kan stige over tid. Hvordan vannstanden endrer seg i vassdrag er ganske forskjellig fra vannstandsendringer i sjøen og fjorder, se beskrivelse i avsnittet om oversvømmelser av vassdragsflom eller stormflo. Derfor skiller vi mellom triggere i vassdrag og sjøen i avsnittene under. Forskjellen i vannstandsendring er også grunnen til at triggere i vassdrag stort sett vil være basert på målinger, muligens i kombinasjon med ett eller flere varsler; mens triggere i sjøen stort sett vil være basert på varsel og prognoser i kombinasjon med målinger.

Hva som skal skje når triggeren blir aktivert er beskrevet avsnittet Reaksjon under steget Aktivering og responstid. Vi anbefaler å lage en tabell med flere ulike alternativer for triggere og triggernivåer, og sette dette opp sammen med ulike høyder for basissikringen. En slik sammenstilling kan brukes for å optimere forholdet mellom plassering av trigger, triggernivå og nivå for basissikringen.

Målestasjoner i vassdrag

Det er mulig å bruke eksisterende målestasjoner som triggere eller å etablere nye. Fordelen med eksisterende stasjoner er at de tilgjengelige dataene gir et bedre grunnlag for å vurdere ulike triggernivå. Målestasjonen for triggeren vil vanligvis ligge oppstrøms tiltaket eller på samme sted som tiltaket hvis vannstanden utvikler seg sakte, typisk i store innsjøer eller elver med stort nedbørfelt. Aktuelle triggernivåer ligger vanligvis rundt middelflom og oppover. Å velge triggernivå er å avveie mellom hvor ofte triggeren blir aktivert, varslingstid og responstid. Hvis en etablerer et lavt triggernivå, for eksempel 80% av middelflom, risikerer man å få aktivert triggeren flere ganger hvert år. Et høyere triggernivå gir kortere varslingstid til å aktivere det organisatoriske tiltaket.

Husk å vurdere hvordan triggernivået vil bli påvirket av klimaendringer. For eksempel kan et triggernivå som er satt til dagens middelflom nås ca. annethvert år, mens det i framtiden antakelig vil skje oftere i mange vassdrag. Se også eksempel fra Tyrifjorden under Eksempler: org. tiltak mot oversvømmelser.

Flomvarsler i vassdrag

NVE utsteder flomvarsler på gult, oransje og rødt nivå. Flomvarslene blir publisert på varsom.no. Gult nivå tilsvarer flommer med gjentaksintervall opp mot 5 år, oransje nivå flommer med gjentaksintervall fra 5 år og opp mot 50 år samt rødt nivå for flommer med gjentaksintervall over 50 år. Flomvarslene er regionale, og det vil forekomme lokale variasjoner som lokalt kan gi vannstander og vannføringer med både høyere og lavere faregrad enn varslet. De prognosene flomvarslene bygger på er alltid beheftet med usikkerhet, og særlig kan bygesituasjoner om sommeren gi kraftige, lokale flommer som er svært vanskelige å forutse.

Flomvarslene utstedes som regel inntil to dager før en hendelse inntreffer, men kan også bli sendt med kortere varslingshorisont og også etter at en større flomhendelse er i gang. Derfor kan et organisatorisk flomsikringstiltak ikke baseres kun på flomvarsling som trigger, men må også ha lokale målinger. Det vil ofte være hensiktsmessig å aktivere tiltaket ved et oransje eller rødt flomvarsel, som nærmere beskrevet under avsnittet reaksjon i steget om aktivering og responstid. Dette må imidlertid vurderes for det enkelte sikringstiltak.

Det kan forekomme flomhendelser som ikke er varslet, som følge av for eksempel kraftige konvektive byger med styrtregn. Dette rammer som regel mindre vassdrag som ofte er lite egnet for organisatoriske sikringstiltak, som for eksempel Sundbyfoss omtalt i NVE rapport 9/2023 (side 70 og 76 mfl.). 

Måling alene er uegnet som trigger for organisatoriske sikringstiltak mot stormflo fordi det er kun ca. 6 timer mellom lav- og høyvann. Dessuten anbefaler NVE rapport 9/2023 minst 4 timer varslingstid. Triggeren må derfor primært baseres på vannstandsvarselet.

Vannstandsvarselet og farevarsler for høy vannstand

Det finnes både prognose for den totale vannstanden langs kysten og i fjorder i Norge og farevarsler for høy vannstand.

I samarbeid med Meteorologisk institutt utgir Kartverket et vannstandsvarsel for de neste fem dagene som blir publisert på Se havnivå. Vannstandsvarselet inkluderer både beregnet tidevann og prognoser av værets virkning på vannstanden. På samme måte som med et værvarsel, har også et vannstandvarsel noe usikkerhet som er større jo lenger frem i tid vi varsler.

Meteorologisk institutt utsteder farevarsel for høy vannstand som blir publisert på blant annet yr.no og varsom.no. Det er også mulig å abonnere på melding når det blir utstedt et nytt farevarsel for høy vannstand i ditt område. Gult varsel blir sendt når det er venta vannstand omkring 2 års returverdi, oransje ved 10 års returverdi og rødt omkring 25 års returverdi. Vanligvis blir et farevarsel sendt 1-2 dager før hendelsen er ventet, men usikkerheten i prognosene er som regel 5-15 cm og små endringer i værsituasjonen, kan føre til større endringer i værbidraget til vannstanden. Dermed kan faregraden bli endret eller et varsel bli sendt kortere tid i forveien.