Om veilederen

Denne veilederen for organisatoriske sikringstiltak er utarbeidet av en prosjektgruppe som har vært ledet av NVE, med representanter fra relevante fagmiljøer i NVE, Meteorologisk institutt og Kartverket.

Veilederen er blant annet rettet mot deg som jobber med naturfareproblematikk i en kommune og som ser et behov for å sikre ny og eksisterende bebyggelse mot flom og skred. Den er også rettet mot deg som skal bistå kommunen med å utrede, planlegge og prosjektere organisatoriske sikringstiltak.

De ulike metodikkene i veilederen presenterer fremgangsmåter for bruk av organisatoriske sikringstiltak som tilfredsstiller vilkårene i TEK17. De er også vist til som preakseptert ytelse i veiledningen til TEK17, forutsatt at fremgangsmåtene følges i sin helhet.

Hvilke typer sikringstiltak som dekkes av veilederen?

Tiltakene som dekkes av veilederen er tiltak som sikrer mot vassdragsflom og stormflo, samt skred i form av snø- eller sørpeskred (merk at det kun er disse skredtypene det kan sikres mot ved hjelp av organisatoriske sikringstiltak, og da kun i begrenset grad).

Hvilke typer sikringstiltak som ikke dekkes av veilederen?

Veilederen tar ikke for seg midlertidige akutte beredskaps-/krisetiltak uten noen form for permanent basissikring, som bruk av mobile flomvegger uten fast fundament, vannpølser, sandsekker og lignende. Dette er tiltak for å begrense skader, ikke for å oppfylle kravene til sikkerhet i TEK17, kapittel 7. Tiltakene faller derfor ikke inn under denne veilederens definisjon av organisatoriske sikringstiltak.

Hvilke typer bygninger kan/ikke kan sikres ved hjelp av organisatoriske tiltak?

Forskriftsendringene åpner for at organisatoriske sikringstiltak kan bidra til å oppfylle kravene til sikkerhet etter § 7-2 andre ledd og § 7-3 andre ledd, som omfatter byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3 for hendelsestypene flom, stormflo og snø- og sørpeskred. Det innebærer at bestemmelsen gjelder for de aller fleste typer byggverk, men ikke for bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, som regionsykehus og regional- eller nasjonal beredskapsinstitusjon. Slike bygninger må enten plasseres på sikker grunn eller være sikret med permanente sikringstiltak. Når vi beskriver mulighetsrommet for organisatoriske sikringstiltak i denne veilederen, er det altså kun snakk om sikring av byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3.

Begrepene offentlig myndighet og tiltakshaver

I denne veilederen benytter vi oss av begrepene offentlig myndighet og tiltakshaver:

• Med offentlig myndighet i veilederen menes den som har ansvaret for tiltaket og som må sørge for at beredskapen i tilknytning til tiltaket fungerer, inkludert forvaltning drift og vedlikehold (FDV). Som oftest vil offentlig myndighet være en kommune.
• Med tiltakshaver i veilederen menes den som har fått i oppdrag av offentlig myndighet å etablere tiltaket, herunder stå for planlegging, prosjektering og implementering. Det kan f.eks. være en privat entreprenør. Tiltakshaveren er også gjerne den som gjennomfører arbeidsoppgavene knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold, mens offentlig myndighet er den som er ansvarlig for at forvaltning drift og vedlikehold blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Begrepet stormflo

Vi har valgt å benytte de samme begrepene som TEK17. Dette gjelder blant annet begrepet "stormflo", som i TEK17 og i denne veilederen viser til en ekstra høy vannstand langs kysten eller i fjordene. Dette er i utgangspunktet noe unøyaktig, da begrepet "stormflo" egentlig viser til at påvirkningen fra været er ekstra høy, noe som ikke nødvendigvis fører til ekstrem høy vannstand.

Dersom relevante begreper endres i en fremtidig revisjon av TEK17, vil også veilederen oppdateres i henhold til ny begrepsbruk.

Hvorfor er sikring mot stormflo tatt med i veilederen?

Det statlige ansvaret for forvaltning av stormflo, havnivåstigning og bølger er i dag fordelt på flere aktører. Det er imidlertid noen ansvarsområder som ikke har fått en klart definert eier. For eksempel gjelder det fysiske sikringstiltak og beredskap/krisehåndtering, samt de fleste ansvarsområder knyttet til bølger. Vi har valgt å ta med relevante temaer knyttet til sikring her som ikke dekkes av andre veiledere. Ettersom ansvaret for bølger ikke er klart definert, og det heller ikke finnes et nasjonalt kunnskapsgrunnlag for bølger, har vi valgt å ikke beskrive sikring mot bølger spesifikt. Som beskrevet i TEK17 må imidlertid den lokale bølgepåvirkningen utredes nærmere.

Det pågår et arbeid i regi av Miljødirektoratet som skal avklare hvordan ansvaret for stormflo, havnivåstigning og bølger kan forvaltes best mulig i fremtiden. Innholdet i veilederen vil bli oppdatert når resultatet fra Miljødirektoratets arbeid er klart.

Denne veilederen er digital, og oppdateringer vil forekomme. Alle større endringer som vil påvirke selve innholdet av veilederen vil publiseres samlet som revisjon av veilederen. Tekstlige presiseringer, skrivefeil og annet som ikke påvirker innholdet vil oppdateres fortløpende. Oversikt over endringer finner du i endringsloggen på hver side (med unntak av rettede skrivefeil).

På hver side følgende informasjon om sideversjon:

• Publisert: Dato når siden første gang ble publisert.
• Sist endret: Dato som oppdateres ved mindre justeringer på siden som ikke påvirker innholdet, f.eks. skrivefeil eller mindre tekstlige presiseringer.
• Endringslogg: Her loggføres alle endringer av betydning for innholdet på siden. Endringer som gjelder for hele veilederen loggføres på forsiden av veilederen.