Om oppdraget

I brev fra Energidepartementet datert 14. september 2023 fikk NVE i oppdrag å gjennomføre strategisk konsekvensutredning av 20 utredningsområder som kan være egnet for havvind, i tråd med to fastsatte utredningsprogram:  

• Utredningsprogram for områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F 
• Utredningsprogram for de 17 øvrige områdene 

NVE ble bedt om å utrede områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F med sikte på åpning og utlysning av prosjektområder i 2025. Fristen for å levere den strategiske konsekvensutredningen av disse områdene var innen utgangen av november 2024. Den strategiske konsekvensutredningen av de øvrige områdene skal leveres innen utgangen av juni 2025.  

I arbeidet skulle NVE involvere direktoratene som var med på å identifisere de 20 utredningsområdene for havvind, samt andre direktorater og fagetater. NVE har derfor ledet en referansegruppe, bestående av Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Sokkeldirektoratet, Kystverket og Forsvarsbygg. Dette kan du lese mer om lenger ned på denne siden. 

Føringer i oppdraget for den strategiske konsekvensutredningen

I oppdraget er det gitt informasjon om den strategiske konsekvensutredningen. Utredningen skulle inkludere miljø- og samfunnsmessige forhold, herunder virkninger for andre næringsinteresser, jf. havenergilova § 2-2.   

Utredningene skulle gjøres på et overordnet nivå, og ha som mål å fremskaffe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne avgjøre om det ut fra hensyn til miljø eller andre areal- og næringsinteresser er akseptabelt å etablere havvind i de aktuelle områdene. Utredningene skulle vurdere om områdene egner seg for etablering av havvind med hensyn til forventninger om lønnsom utbygging, vurderinger av nettkapasitet og behov for eventuelle tiltak i nettet på land.  

Bakgrunn for oppdraget

I april 2023 leverte NVE, sammen med en direktoratsgruppe, forslag til 20 utredningsområder som kan være egnet for havvind. Direktoratsgruppa var ledet av NVE og besto av Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet og Forsvarsbygg. 

Det ble også levert to forslag til konsekvensutredningsprogram. Dette var utredningsprogram for Sørvest F og Vestavind F, som er utvidelser av de allerede åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Samt forslag til utredningsprogram for de øvrige 18 områdene.  

Energidepartementet sendte NVEs forslag på høring 25. april 2023. Basert på innspill fra høringsinstanser i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia, i tråd med SEA-protokollen, fastsatte departementet 14. september 2023 to utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning. I de endelige programmene ble Vestavind B inkludert i samme utredningsprogram som Sørvest F og Vestavind F.

Referansegruppa

Referansegruppa er satt sammen av direktorater med forvaltningsmyndighet for ulike interesser til havs. Medlemmene har blant annet bistått med egne fagutredninger, kvalitetssikring i oppfølging av eksterne fagutredninger, og faglige vurderinger og innspill til NVE i arbeidet med å sammenstille fagutredningene. 

Oppfølging av eksterne fagutredninger har omfattet kvalitetssikring av anbudsdokumenter, og deretter evaluering av tilbud og valg av best egnet fagutreder. Her bidro de forskjellige direktoratene innenfor sine fagområder, for eksempel støttet Fiskeridirektoratet oss med valg av ekstern utreder for både fiskeri og havbruk til havs. 

Etter hvert som fagutredningene kom i gang, fikk NVE jevnlige oppdateringer om arbeidet fra de forskjellige fagutrederne. Dette skjedde både i form av møter og skriftlige utkast. Referansegruppa ble involvert i tilbakemeldingene, og bidro på den måten til løpende kvalitetssikring av utredningsarbeidet. 

Ved ferdigstillelse av fagrapportene bidro referansegruppa til kvalitetssikring og godkjenning av leveransene. 

Sammensetningen av referansegruppa er: 

Andre fagetater og -instanser

For å svare ut oppdraget har NVE også vært avhengig av faglige innspill og vurderinger fra andre fagetater og instanser. Disse har ikke deltatt i referansegruppa, men har gitt viktige bidrag underveis i arbeidet. Blant annet har de bidratt med kunnskapsstøtte, lest og kommet med innspill til tekst i leveransen. Flere har også levert egne fagutredninger for sine forvaltnings- og ansvarsområder. De involverte har vært: 

Den strategiske konsekvensutredningen av Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F skal ta sikte på åpning og utlysning i 2025. NVE har tolket denne føringen i oppdraget som at vi i den strategiske konsekvensutredningen skulle vurdere om Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F kan åpnes for havvind i 2025.

For å kunne svare ut oppdraget, har vi vurdert hvordan arealene kan utnyttes, i form av å legge fram konkrete innspill til prosjektområder. Ved å gi Energidepartementet konkrete forslag som kan ligge til grunn i arbeidet mot eventuelle utlysninger i 2025, mener vi at den strategiske konsekvensutredningen vi leverer også svarer ut den delen av oppdraget som er knyttet til at de tre områdene skulle utredes med sikte på åpning og utlysning i 2025.  

I 2022 la regjeringen fram en ambisjon om å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040. I forslaget til statsbudsjett for 2025 går det fram at regjeringen tar sikte på å gjennomføre neste utlysningsrunde for havvind i 2025, og deretter å gjennomføre jevnlige utlysningsrunder og støttekonkurranser fram mot 2040.   

Som en del av forberedelse til utlysningsrunde i 2025 har regjeringen satt i gang naturkartlegging av de aktuelle områdene. Dette er omtalt nærmere her. 

Regjeringens mål er at utviklingen av havvind skal gi mer fornybar kraftproduksjon, bidra til industriutvikling og legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling. Havvind ble også trukket frem som ett av fem satsningsområder i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer».

I mars 2024 vant Ventyr AS den første auksjonen om et prosjektområde for havvind i Sørlige Nordsjø II. Stortinget har bestemt at den øvre rammen for støtte fra staten til dette prosjektet er 23 milliarder kroner. Dette prosjektområdet har havdybder som tilsier at vindturbinene vil ha bunnfaste fundamenter. Store deler av norske havområder har imidlertid dybder som krever flytende turbinfundamenter. Sammenlignet med bunnfast teknologi, er flytende havvindfundamenter per i dag en vesentlig dyrere og mer umoden teknologi.

For å drive utviklingen av flytende havvindproduksjon på norsk sokkel er det foreslått statsstøtte til de første prosjektene. Et forslag til støtteprogram for flytende havvind i utredningsområdene Vestavind F og Vestavind B har vært på offentlig høring. Energidepartementet jobber for at støttesystemet skal være notifisert for ESA innen utgangen av 2024, men de opplyser også om at det kan ta lengre tid. Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett for 2025 at støtteprogrammet får en kostnadsramme på 35 milliarder kroner.