Modul F4.306: Kulvert – Forvaltning, drift og vedlikehold

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon og krav gitt i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon
• sikringstiltaket er prosjektert og utført etter tilhørende moduler
  • modul F2.306: Kulvert – Prosjektering
  • modul F3.306: Kulvert – Utførelse.

I denne modulen gir vi noen eksempler på hvilke utfordringer som først og fremst knytter seg til ansvaret som eier av et sikringstiltak. Dette er blant annet å sørge for at tiltakets kvalitet og funksjon opprettholdes. Vi har derfor under avsnitt Forvaltning, lagt fokuset på tilsynsoppgaven og oppfølging av eventuelle endringer/skader som truer anleggets funksjon. Vi har angitt hva vi mener du bør ha fokus på under tilsyn og tilhørende rapport med forslag til vedlikeholds-/reparasjonstiltak.

Dersom det er andre tiltak som inngår i kulvert som sikringstiltak, så bør du også lese moduler for drift og vedlikehold (FDV) for det konkrete tiltaket. Hvis det for eksempel er erosjonssikring av stein ved kulverten, så bør du også sjekke tilsvarende FDV modul, i dette tilfellet modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold.

En kulvert kan være kritisk infrastruktur. For å opprettholde den forventede funksjonen og sikkerhet for sikrede områder, må anlegget til enhver tid ivareta kravene som ligger til grunn for prosjektering og utførelse.

En forutsetning for oppfølging av anlegget er gode rutiner for tilsyn, rapportering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon.

Hvordan utføre tilsyn?

Tilsyn gjennomføres rutinemessig for å kartlegge eventuelle skader/slitasje på kulverten. Tilsynet skal gi grunnlag for å vurdere eventuelt behov for vedlikehold og utbedringer, og for å vurdere kritiske områder man må ha spesielt fokus på i håndtering av restrisiko med beredskap.

Hyppighet av tilsynet må vurderes ut fra type materiale kulverten er laget av, hvilke utfordringer vassdraget representerer og konsekvensene ved skader. Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. sier tilsyn minst hvert femte år, men for kulvertrøret, fundamenter og forankringer i vassdrag uten særlige vassdragstekniske utfordringer, kan et intervall på 3–5 år være egnet. Derimot etter større flomhendelser, eller når det har vært typiske hendelser i vassdraget som kan ha ført til skade, gjennomføres ekstraordinært tilsyn så snart situasjonen tillater det. 

Avhengig av kulverten sin størrelse, så kan bruk av kamera være nødvendig under tilsynet.

Tips til innhold i tilsynsrapport – kulvert

I følgende avsnitt gir vi veiledning om hva en tilsynsrapport for kulvert kan inneholde. Sjekklister og kontrollpunkter må tilpasses det enkelte sikringstiltaket/-anlegget. Nedenfor følger noen tema som er viktige for funksjonen til kulvert. 

• Rapport fra tidligere tilsyn gjennomgås.
• Er eventuelle registrerte skader utbedret, eller har de utviklet seg videre?
• Er det tegn til nye skader?
• Er kulvertens bunn fri for avlagrede masser?
• Er det erosjon/utvasking under, over, på utsiden av kulverten?
• Er det lekkasje/vannføring på utsiden av kulverten?
• Er det setninger i terrenget over/på siden av kulverten?
• Er tilstøtende vassdrags bunn og sider stabile?
• Er inntakskonstruksjonen uten skader? Hva med slitasje?
• Er inntaksrist fri for rek eller andre kapasitetshindringer?
• Er utløpskonstruksjonen uten skader? Hva med slitasje?
• Har det lagt seg opp masser i elveløpet?
• Er flomløpet intakt?
• Er adkomstveier intakt?
• Fungerer eventuell tilrettelegging for gjennomgang for fisk eller andre dyr som planlagt?

Driftsbehovet for kulverter varierer. Kulverter med inntaksrister krever normalt mer oppfølging enn de uten. Rister må renskes jevnlig og sjekkes i forbindelse med varsel om store nedbørsmengder/flomfare og følges opp under og etter en flomhendelse. Under flom kan det være aktuelt å plassere mannskap og egnet utstyr som kan følge opp og renske rist og inntaksområde kontinuerlig. Erfaringer fra flommer må registreres slik at innsatsen kan prioriteres til de steder der utfordringene oppstår.

Vinterstid kan det oppstå situasjoner der is bygger seg opp og reduserer kulvertens kapasitet. Tining av is vil da være en typisk driftsoppgave.

I vassdrag som er sterkt masseførende, kan det oppstå behov for fjerning av avlagrede masser rett oppstrøms kulverten og eventuell inntaksrist for å opprettholde anleggets kapasitet. 

Husk at oppfølging av eventuelle flomløp som er etablert for å lede flomvannet forbi kulverten dersom kulvertens kapasitet overskrides, også må inngå i driftsoppgavene.

Hvis tilsynet avdekker skader, må du vurdere behov for reparasjoner. Ved større skader anbefales utarbeidelse av en egen plan for hvordan reparasjonsarbeidene skal utføres. Figur 1 og 2 viser oversiktsbilde og nærbilde av en kollaps av kulvert.

På samme måte som for bygging av tiltaket, vil interesser i vassdraget kunne påvirke tidspunkt for eventuell utførelse av reparasjonsarbeid.

Drifts-/beredskapsorganisasjonen må ha rutiner for oppfølging/overvåking av en kulvert mens flommen pågår. Dette avsnittet utfyller den generelle informasjonen som er gitt i avsnittet Håndtering av restrisiko med beredskap i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.

I forkant av og under en flomsituasjon hvor kapasiteten til kulverten kan bli utfordret, er det avgjørende at beredskapsorganisasjonen har nødvendig informasjon om anleggets oppbygging, hvilken flomstørrelse kulverten er dimensjonert for og hvilke skader som kan være kritiske. Det er viktig å vite om konkrete steder som er spesielt sårbare, og som du må ha kontroll med.

Under en flomhendelse må rutiner for kontroll/befaring av kulverten følges. Det må settes søkelys på om det oppstår skader eller situasjoner som kan true anleggets funksjon, først og fremst kapasitet. Flere av punktene i sjekklisten i avsnittet Tips til innhold i tilsynsrapport – kulvert er aktuelle, både når det varsles flom og mens flommen pågår.

Det kan være ulike grunner til at en kulvert ikke greier å ta unna flomvannføringen. Vannføringen kan være større enn det kulverten er dimensjonert for, eller det kan være forhold rundt inntakskonstruksjon/inntaksrist, eller andre forhold i vassdraget, som gjør at kapasiteten blir delvis eller helt redusert. Derfor er det viktig å vite hvor flomvannet vil ta veien. Dersom vann på avveie har spesielt store konsekvenser, skal alternative flomveier være ivaretatt som en del av prosjekteringen av tiltaket. En kulvert som bryter sammen eller går tett, kan være veldig alvorlig. Derfor må alle muligheter for hvordan eventuelle skader kan håndteres, for å opprettholde anleggets funksjon, undersøkes.

Avhengig av vassdragets størrelse og art, vil det være behov for varslingstid og tid for å ta og gjennomføre nødvendige avgjørelser om risikoreduserende tiltak, eller eventuell evakuering av områder som er utsatt hvis vassdraget skulle ta nytt løp.

Disse modulene utdyper noen temaer som er realtert til denne modulen:

• Modul F2.306: Kulvert – Prosjektering
• Modul F3.306: Kulvert – Utførelse
• Modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. Forskrift 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.