Modul F2.001: Beregning og valg av steinstørrelse i erosjonssikringer
Publisert 17.08.23Sist endret 14.09.23
Innledning
Denne modulen er en støttemodul til fase 2: Prosjektering av tiltak mot flom og erosjon.
Fullstendig beskrivelse av flere av beregningsmetodene finner du i NVE veileder 4/2009 Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Modulen må ses i sammenheng med modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon og prosjekteringsmodulene for erosjonssikringer av stein, der du finner mer informasjon om praktisk dimensjonering.
Noen sentrale begreper rundt stein
Gradering: Ulike forholdstall kan benyttes for å beskrive graderingen av stein. I Norge brukes graderingstallet Cu = d60/d10 (NS 3420, 2019). Vær oppmerksom på at en del amerikansk litteratur bruker d85/d15 til å karakterisere graderingen.
Et materiale benevnes ut fra graderingstallet som:
- Ensgradert (Cu <5)
- Middels gradert (5 < Cu < 15)
- Velgradert (Cu > 15)
Velgradert stein: Usortert eller grovsortert masse fra steinbrudd. Massen inneholder mye finstoff og har en vid gradering. Massen brukes ofte i erosjonssikringer som ordna steinlag. Den vide graderingen gir god låsing mellom steinene og en naturlig plastisk oppførsel. Ved stor andel finstoff bør faren for utvasking vurderes. Dette kan kompenseres ved å øke tykkelsen på steinlaget.
Ensgradert stein: Benyttes i blant annet i erosjonssikringer som plastring, tørrmur og terskler. Massene må plasseres omhyggelig, og med god kontakt mellom steinblokkene, oftest med filterlag/filterduk mellom sikringslaget og underlaget for å hindre utvasking. Låsingen mellom steinmassene bidrar til at konstruksjonen opptrer som en samlet enhet, og gir større motstand mot destabiliserende krefter. Så lenge utførelsen er god, er dermed stabiliteten til konstruksjonen større enn for enkeltstein. Vær oppmerksom på at ensgradert stein kan gi en glattere overflate på sikringen og dermed høyere vannhastighet.
Form: Så fremt det er tilgjengelig, bør sprengt stein med kubisk form benyttes til sikring. Bergarter som granitt, gneis og gabbro er gunstig med tanke på bestandighet mot frostsprengning og andre belastninger. Skifrige bergarter bør unngås, da de er mindre motstandsdyktige mot forvitring og knuses lettere under transport og utlegging.
Helleformet stein bør legges slik at lengste akse står vinkelrett på skråningen (damplastring). Hvis hellene legges med flatsiden ned (flatplastring) bør steinstørrelsen velges deretter.
Rund elvestein har lavere friksjonsvinkel enn kantet stein, og ved legging oppnår man ikke samme låsing mellom steinblokkene som ved bruk av kantet stein. Rund stein er dermed dårligere egnet til sikring med tanke på stabilitet, men brukes i områder med dårlig tilgang på bruddstein. Dimensjonert steinstørrelse bør da økes med om lag 25 %. Rund stein egner seg dårlig til sikring av bratte skråninger.
Vekt: Tetthet for stein er vanligvis i området 2400–2800 kg/m3. Tyngden på stein er av stor betydning for sikringens stabilitet. Typisk tetthet for bergarter fra NVE veileder 4/2009 Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein, kapittel 4.3.2: Gabbro, amfibolitt (3150 kg/m³), Anorhositt, klorittskiver (3000 kg/m³), Grønnstein (2850 kg/m³), Glimmerskifer, dolomitt (2800 kg/m³), Kalkstein, syenitt (2750 kg/m³), Trondhjemitt, dioritt (2700 kg/m³), Granitt, kvartsitt (2650 kg/m³).
Stabil steinstørrelse – mer enn bare beregning
Å bestemme stabil steinstørrelse i erosjonssikringstiltak krever som oftest omfattende vurderinger av hydraulikk, erosjonsprosesser, og lokale forhold i vassdraget. Om steinen ligger stabilt, avhenger av blant annet belastninger, tilgang og kvalitet på stein og kvalitet på utførelsen. Disse forholdene har du ikke alltid oversikt over i prosjekteringsfasen. Beregningsmetodene for dimensjonering tar i ulik grad høyde for slike forhold. Steinstørrelsen bestemmes derfor ofte ut fra erfaringsverdier og tilgjengelig materiale. Det er viktig å vurdere stabiliteten av konstruksjonen som helhet: I mange tilfeller er riktig utførelse og utlegging mer avgjørende enn bruk av stabil enkeltstein.
Gjentatte flommer og endring i elvas strømningsforhold kan over tid føre til en viss slitasje av sikringstiltaket. Dette er i utgangspunktet ikke skadelig så lenge funksjonen er ivaretatt. Det er derfor viktig å ha gode tilsynsrutiner, for å avdekke uakseptable skader som gjør at tiltaket mister sin funksjon, og utarbeide planer for reparasjoner og vedlikehold for å hindre erosjonsskader. Les mer om tilsyn av erosjonssikringstiltak under fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.
Figur 1 viser hva som må vurderes ved valg av steinstørrelse, og hvordan prosessen kan foregå. Beregning av steinstørrelsen bare en del av prosessen som vist i figuren. Resultatet av beregningen bør ses på som veiledende, og vurderes med hensyn til praktisk utførelse og lokale forhold. Valgt lagtykkelse og steinstørrelser bør inngå som en del av den helhetlige nytte/kost-vurderingen av anlegget. Kanskje er det en bedre samfunnsøkonomisk løsning å sørge for jevnlig vedlikehold og reparasjon, framfor å øke steinmengden og steinstørrelsen?
1. Bestemme sikkerhetsnivå
Før du går i gang med planlegging av erosjonssikringstiltak, må du gjøre en vurdering av tiltaksområdet og hva som er utsatt for fare, se fase 1: Planlegging av tiltak mot flom og erosjon.
- Kan skader på sikringen få uakseptable samfunnsøkonomiske konsekvenser?
- Kan du akseptere noe slitasje?
- Er det mulig å komme til for reparasjon eller utbedring av begynnende skader?
Dette vil blant annet få betydning for valg av sikkerhetsnivå (dimensjonerende flom/gjentaksintervall), valg av sikkerhetsfaktor i dimensjoneringen og nytte/kost-beregningen for tiltaket.
2. Forventet belastning – mer enn bare vannhastighet
Beregningsmetodene for valg av steinstørrelse bruker som regel vannhastigheten (eventuelt skjærspenning) som dimensjonerende belastning. Vannhastigheten kan beregnes ut fra dimensjonerende flom, for eksempel gjennom en vannlinjeberegning, som beskrevet i modul F1.003: Hydraulisk analyse og vannlinjeberegning.
Vær oppmerksom på at hastigheten i vannstrømmen ikke er det eneste som gir belastning på sikringen. Andre krefter fra isganger, massetransport og drivgods, sekundærstrømninger eller bunnerosjon kan innebære vel så store destabiliserende krefter, se modul F2.003: Belastninger fra is og drivgods på sikringsanlegg. Slike ekstra belastninger bør utredes, og tas med i beregningen av steinstørrelsen – enten ved å øke belastningen (vannhastighet/skjærspenning), eller ved å øke sikkerhetsfaktoren i beregningen.
Vær også oppmerksom på at belastningen kan forandres over tid. For eksempel kan endringer i elveprofilet, masseavlagring eller konstruksjoner i vassdraget medføre strømningsendringer eller hastighetsøkninger som gjør sikringstiltaket mer eksponert for skader. Du bør alltid vurdere om en hensiktsmessig utforming av sikringstiltaket kan redusere den ekstra belastningen.
Mulige destabiliserende krefter på sikringen
- krefter fra vannstrømmen, oftest uttrykt gjennom skjærspenning eller vannhastighet
- isgang eller isflak som fryser fast i sikringsmassene
- massetransport og drivgods
- strømningskonsentrasjoner pga. masseavlagring, is eller konstruksjoner i vassdraget
- bunnerosjon som undergraver sikringen
- sig i skråningen
- bølgeslag mot sikringen
- trevelt, dumping av avfall eller annen belastning ovenfra
- forvitring av sikringsmasser (frostsprengning, vekst av planterøtter m.m.)
Ved fare for ekstra belastning på sikringen kan du:
- øke dimensjonerende belastning i beregningen
- øke sikkerhetsfaktoren i beregningen
3. Valg av erosjonssikringstype
Egnet sikringstype avhenger blant annet av belastningen som forventes. Les mer om dette i modul F1.200: Mulige tiltak mot erosjon. Tabell 1 kan være en hjelp til å velge egnet sikringstype ut i fra forventet vannhastighet og annen belastning.
Tabell 1: Sikringstiltak som funksjon av belastning
NB! Hastighetene må betraktes som veiledende i forhold til hva slags sikringsmetode som er anbefalt eller best egnet. Andre belastninger eller lokale omstendigheter kan være bestemmende for hva slags sikringstype som bør velges. Stedlige og praktiske forhold må vurderes i tillegg.
Veiledende belastning | Sikringsmetode (anbefalt/best egnet) | Valg av steinstørrelse |
Belastningsnivå 1:
|
|
|
Belastningsnivå 2:
|
|
|
Belastningsnivå 3:
|
|
|
Belastningsnivå 4:
|
|
|
Hvordan steiner blir passert kan ha stor effekt på hvor stor belastning en erosjonssikring tåler. Skred- og vassdragsavdelingen i NVE hadde et FoU-prosjekt i samarbeid med Vassdragslaboratoratoriet ved NTNU for blant annet å få mer informasjon om ulike erosjonssikringstypers styrke. Fysiske modellforsøk ble gjennomført for å teste effekten av steinplassering. Video 1 under viser et sammendrag av forsøkene. Studien er publisert i NVE ekstern rapport 21/2020 Stabilitet av erosjonssikring med stein på elvebredder under overkritisk strømning - effekten av steinplassering. Forsøksoppsettet med i en kanal med et vidu tillater også å kunne følge med hvordan erosjonsikringene oppfører seg under økende belastning til de blir ødelagt av vannet.
Video 1: Oppsummering av modellforsøk om effekten av ulik steinplassering. (Video: NVE)
4. Beregning av steinstørrelsen
Beregningsmetodene for stabil steinstørrelse bygger på teori om blant annet sedimenttransport og erosjonsprosesser, hydraulikk og klassisk mekanikk. De tradisjonelle beregningsmetodene er empiriske eller fysisk-empiriske formelverk, utviklet ved forsøk i laboratoriet og i elver med lav til moderat belastning. Formlene er dermed først og fremst egnet for tilsvarende problemstillinger.
Veileder for dimensjonering av erosjonssikring
I NVEs veileder 4/2009 Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein kan du lese mer om teorigrunnlaget og de vanligste beregningsmetodene som brukes. Du finner også beregningseksempler i Vedlegg 1.
Vi mangler gode beregningsmetoder for å anlså steinstørrelse i bratte vassdrag med høy hastighet. I slike elver er det vanlig å sikre med ensgradert stor stein med god innbyrdes kontakt mellom steinblokkene. Dette gir en innspenningseffekt som det ikke er tatt hensyn til i formelverkene. Forutsatt riktig utførelse er stein i slike konstruksjoner mer stabil enn beregnet stabil enkeltstein. Erfaring er som regel nødvendig.
Teorigrunnlag for beregningsmetodene
Om en stein vil beveges av vannstrømmen eller ikke, avhenger av forholdet mellom drivende krefter (primært løftekraft, dragkraft og oppdrift) og stabiliserende krefter (tyngdekraft og friksjon mot underlaget) som virker på steinen, se figur 2.
Steinen vil transporteres av vannmassene dersom de drivende kreftene er større enn de stabiliserende. Det vanligste er å beskrive belastningen fra vannstrømmen gjennom vannhastigheten, v, eller skjærspenningen mellom bunnen og det strømmende vannet, τ.
Dimensjonerende belastning
Beregningene tar utgangspunkt i dimensjonerende flom, Qdim, vannhastighet, v, og vanndybde, y. Beregningene bør utføres for strømningsforholdene (Q ≤ Qdim) som gir den største vannhastigheten. Elvas kurvatur og tverrprofiler må være kjent, i tillegg til steinens egenskaper.
Se prosjekteringsmodulene og NVEs veileder 4/2009 kap. 4.3 for generelle anvisninger om utforming av steinsikring.
Sjekkliste for beregningen
- Velg den beregningsmetoden som passer best til problemstillingen din, og vær oppmerksom på forutsetningene som gjelder.
Antakelser lagt til grunn i utviklingen av beregningsmetoden har betydning for gyldighetsområdet. Du bør spesielt være forsiktig med å basere steinstørrelsen på beregning i bratte vassdrag (I >1:50) og ved stor belastning fra is og drivgods.
- Gjør en følsomhetsanalyse ved å variere inngangsverdiene med min. ± 10 %.
Små endringer i inngangsverdiene kan ha stor betydning for resultatet. De viktigste parameterne som bidrar til usikkerhet er:- Vannhastighet/skjærspenning
- Steinens tetthet
- Skråningshelning
- Vanndybden
- Legg størst innsats i å finne dimensjonerende vannhastighet.
Vannhastigheten er den viktigste inngangsparameteren i beregningsmetodene. Vurder alltid lokale strømningskonsentrasjoner og sekundærstrømninger – det kan være stor forskjell mellom gjennomsnittshastigheten og den lokale hastigheten i et tverrsnitt. Det er heller ikke nødvendigvis dimensjonerende flom som gir størst vannhastighet. Dimensjonerende vannhastighet kan for eksempel finnes ved en vannlinjeberegning, se modul F1.003: Hydraulisk analyse og vannlinjeberegning.
- Vurder alltid ekstra belastning på sikringen på grunn av isgang, masseavlagring og lokale konstruksjoner i vassdraget.
Uforutsett belastning kan tas hensyn til ved å øke sikkerhetsfaktoren i beregningene. Detaljprosjekter sikringen med fundament, linjeføring, avslutning mot terreng m.m. i henhold til prosjekteringsmodulene.
- Kontroller resultatet av beregningen mot steinstørrelser som er brukt i vassdrag med tilsvarende belastning og/eller naturlige masser som ligger nær tiltaksområdet.
Beregnet steinstørrelse bør alltid kontrolleres og vurderes med hensyn på praktisk utførelse og erfaring.
Beregningsmetoder – oversikt
Hvilken beregningsmetode som egner seg til et gitt prosjekt avhenger av type vassdrag, sikringstype og belastningsnivå. Se tabell 2 for en oversikt over mulige beregningsmetoder. Bruk gjerne flere beregningsmetoder for et bedre sammenlikningsgrunnlag.
Tabell 2: Beregningsmetoder
Metode |
Bruksområde |
Fordeler |
Begrensninger |
Tips |
Shields formel (NVEs veileder 4/2009: kap 2.6 og Vedlegg 1: Beregningseksempel 4) |
Beregning av stabil steinstørrelse, d50, på horisontal bunn i erosjonssikringer i vassdrag med fall opptil 1-2% (1:100-1:50) Sidesikring kan beregnes ved bruk av en korreksjonsfaktor, se NVEs veileder 4/2009: kap 2.10. |
Mye brukt, enkel å forstå siden den bygger på tradisjonell hydraulikk. Andre mekanismer som destabiliserer sikringen kan enkelt tas hensyn til med et tillegg i dimensjonerende skjærspenning, se NVEs veileder 4/2009: Tabell 1. |
Metoden gir ofte for liten stein sammenliknet med det som erfaringsmessig benyttes i erosjonssikring i norske vassdrag. Brukes med forsiktighet som eneste dimensjoneringskriterium. |
Formelen gir kritisk steinstørrelse, dvs. steinen som vil bevege seg ved en gitt vannføring. Ved dimensjonering må steinstørrelsen økes med min. 10-20 % |
Maynords formel (NVE Veileder 4/2009: kap. 4.6.1-4.6.7 og Vedlegg 1: Beregningseksempel 1 og 2) |
Beregning av stabil steinstørrelse d30 i elver med fall opptil 2 % (1:50) og sideskråninger slakere enn 1:1.5 Anbefalt metode for dimensjonering av erosjonssikringer i slake elver, blant annet ordna steinlag.
|
Fleksibel metode der både bunnsikring, sidesikring og sikring i kurver kan beregnes. Under visse forutsetninger kan en forenklet grafisk metode benyttes, beskrevet i NVEs Veileder 4/2009, kap. 4.6.6. |
Kan ikke brukes i brattere vassdrag eller i tilfeller med mye turbulens, f. eks. energidreperbasseng.
|
Vurder alltid tilgang på materiale og utforming av erosjonssikringen nøye. Ved fare for utvasking av underlaget må filter dimensjoneres. Se NVEs veileder 4/2009: kap 4.4. |
HEC-metoden (NVEs veileder 4/2009: kap 2.7.2 og Vedlegg 1: Beregningseksempel 5) |
Beregning av stabil steinstørrelse, d50 i bunnsikring og sidesikring. |
Enkel i bruk. Bygger på et solid empirisk og teoretisk fundament. Tar hensyn til varierende strømning, strømning i kurver, belastning fra is og drivgods m.m. |
NVE har lite erfaring med bruk av metoden i norske vassdrag.
|
Brukes primært som sammenlikningsgrunnlag i kombinasjon med andre metoder. |
Escarameia og Mays metode (NVEs veileder 4/2009: Kap 2.7.3 og Vedlegg 1: Beregningseksempel 3. |
Beregning av stabil steinstørrelse d50 i bunnsikring og sidesikring i skråninger slakere enn 1:2. |
Inneholder koeffisienter som tallfester virkningen av turbulens. |
Bygger på et beskjedent empirisk grunnlag, og er lite testet ut for norske vassdrag. Punkthastigheten nær bunnen kan være vanskelig å beregne. Metoden er konservativ og gir erfaringsmessig for stor stein ved høy vannhastighet. |
Brukes primært som sammenlikningsgrunnlag i kombinasjon med andre metoder. |
Robinsons formel (NVEs veileder 4/2009: kap. 4.7.1 og Vedlegg 1: Beregningseksempel 6) |
Metoden benyttes for å beregne stabil steinstørrelse i bratt elvebunn som skal sikres med rauset stein. Formelen forutsetter at det brukes sprengt kubisk, relativt engradert stein, og at tykkelsen på sikringen er minst 2d50. Formelen kan brukes til å beregne nødvendig steinstørrelse i terskler utført med ensgradert sprengstein der bunnen oppstrøms terskelen ligger dypere enn kronen. |
Enkel overslagsmetode. |
Tar ikke hensyn til strømningskonsentrasjoner eller hastighetsøkning på grunn av kurver eller masseavlagring. I slike tilfeller må steinstørrelsen økes. Gjelder kun for bunnsikring. Ved sidesikring må steinstørrelsen økes. NVE foreslår samme korreksjonsfaktor som for Maynords formel (kap 4.6 i NVEs veileder 4/2009). Tar ikke hensyn til ekstra belastning på grunn av is, drivgods, bølgeslag m.m. |
Formelen gir den største vannføringen bunnen tåler før brudd. For dimensjonering anbefales å øke steinstørrelsen med 10-20 %. Dimensjonering av filter (steinstørrelse og lagtykkelse) i forhold til erosjonssikringsstein (størrelse, form og hulrom mellom steinene) og eksisterende underlag er minst like viktig som selve sikringssteinen og utførelsen. Filter dimensjoneres etter kravene i NVEs veileder 4/2009: kap 4.4. Stein lagt i forband med god innbyrdes kontakt har en samlet større stabilitet enn enkeltstein, så lenge utførelsen er god, les mer om dette i modul F2.203: Plastring – Prosjektering.
|
Terskelkurver (NVEs veileder 4/2009: kap 4.13 og Vedlegg 1: Beregningseksempel 6) |
Kurvene benyttes til å bestemme stabile steinstørrelser for nedstrøms skråning av en terskel. Kurvene kan også trolig benyttes til bestemmelse av steinstørrelse i erosjonssikring ved plastring i ett lag. |
Kurvene er enkle i bruk. Terskler av ensgradert eller velgradert avrundet eller sprengt stein kan bestemmes. |
Bygger på noe beskjedent feltgrunnlag, og er lite testet ut i praksis. |
Dimensjonering av filter (steinstørrelse og lagtykkelse) i forhold til erosjonssikringsstein (størrelse, form og hulrom mellom steinene) og eksisterende underlag er minst like viktig som selve sikringssteinen og utførelsen. Filter dimensjoneres etter kravene i NVEs veileder 4/2009: kap 4.4. Stein lagt i forband med god innbyrdes kontakt har en samlet større stabilitet enn enkeltstein, så lenge utførelsen er god, les mer om dette i modul F2.203: Plastring – Prosjektering. |
U.S. Army corps of engineers Steep slope riprap design (U.S. ACE – EM 1110-2-1601, kap. 3-7)
|
Metoden kan brukes til å bestemme steinstørrelse i erosjonssikring for bratte elver (helning 2-20 %) Metoden forutsetter sikring med relativt engradert (1.7 <d85/d15 <2.7), kantet stein. Tykkelsen må være minst 1.5d100, og sidehelningen må ikke være mer enn 1:2.5. |
Enkel overslagsmetode. |
Resulterer ofte i veldig stor stein. Steinstørrelsen kan trolig reduseres noe, forutsatt riktig utførelse med god innbyrdes kontakt mellom steinblokkene. NVE har lite erfaring med bruk av metoden. |
Dimensjonering av filter (steinstørrelse og lagtykkelse) i forhold til erosjonssikringsstein (størrelse, form og hulrom mellom steinene) og eksisterende underlag er minst like viktig som selve sikringssteinen og utførelsen. Filter dimensjoneres etter kravene i NVEs veileder 4/2009: kap 4.4. Stein lagt i forband med god innbyrdes kontakt har en samlet større stabilitet enn enkeltstein, så lenge utførelsen er god, les mer om dette i modul F2.203: Plastring – Prosjektering. |
Lagasses formel for sikring rundt bropilarer (NVEs veileder 4/2009: kap 4.10) |
Brukes til å beregne stabil steinstørrelse, d50, rundt bropilarer. Tykkelsen skal minst være 3d50. Ved plassering under vann bør tykkelsen økes med 50 %. Største stein bør ikke være større enn 2d50. |
Enkel overslagsmetode, med metoder for å anslå lokal hastighet oppstrøms bropilaren ut fra beregnet gjennomsnittshastighet, avhengig av hvor den er plassert. Inneholder også formfaktor for å ta hensyn til pilarens form. |
Skader på steinsikring rundt bropilarer skyldes ofte lokale strømningskontraksjoner og at bunnmaterialet under/ved steinsikringen er for finkornet, vaskes ut og undergraver sikringen. Formelen tar ikke hensyn til bunnmaterialets oppbygging, og forutsetter omhyggelig oppbygging/låsing av steinmaterialet. Tar ikke hensyn til strømningskontraksjoner på grunn av is, masseavlagring, drivgods m.m. |
Hvis broen reduserer strømningsarealet må gjennomsnittshastigheten økes tilsvarende. Ta hensyn til forventet bunnsenking ved å øke lagtykkelsen ned til forventet erosjonsdyp. Utstrekningen må økes slik at skråningen ikke blir brattere enn 1:2. Dimensjonering av filter (steinstørrelse og lagtykkelse) i forhold til erosjonssikringsstein (størrelse, form og hulrom mellom steinene) og eksisterende underlag er minst like viktig som selve sikringssteinen og utførelsen. Filter dimensjoneres etter kravene i NVEs veileder 4/2009: kap 4.4. Se for øvrig vurderinger knyttet til erosjonssikring av bruer i NVEs veileder 4/2009: kap. 4.9-4.12 |
Barkdolls metode for sikring rundt landkar (NVEs veileder 4/2009: kap 4.11) |
Brukes til å beregne stabil steinstørrelse, d50, rundt landkar. Tykkelsen skal minst være den største av 2d50 eller dmax. Ved plassering under vann bør tykkelsen økes med 50 %. |
Metoden har to ulike formler avhengig av Froudetallet. Hastigheten som brukes kan justeres avhengig av hvor landkaret er plassert. |
Skader på steinsikring rundt landkar skyldes ofte lokale strømningskontraksjoner og at bunnmaterialet under/ved steinsikringen er for finkornet, vaskes ut og undergraver sikringen. Formelen tar ikke hensyn til bunnmaterialets oppbygging, og forutsetter omhyggelig oppbygging/låsing av steinmaterialet. Tar ikke hensyn til strømningskontraksjoner på grunn av is, masseavlagring, drivgods m.m. |
Hvis landkaret reduserer strømningsarealet må gjennomsnittshastigheten økes tilsvarende. Ta hensyn til strømningskonsentrasjoner og vurder faren og konsekvensen av at det dannes erosjonsgroper og bunnsenking. Vurder å sikre et større område. Dimensjonering av filter (steinstørrelse og lagtykkelse) i forhold til erosjonssikringsstein (størrelse, form og hulrom mellom steinene) og eksisterende underlag er minst like viktig som selve sikringssteinen og utførelsen. Filter dimensjoneres etter kravene i NVEs veileder 4/2009: kap 4.4. Se for øvrig vurderinger knyttet til erosjonssikring av bruer i NVEs veileder 4/2009: kap. 4.9-4.12 |
Sikkerhetsfaktor
Flere av beregningsmetodene ovenfor gir kritisk steinstørrelse – det vil si steinstørrelsen som vil beveges av vannstrømmen ved dimensjonerende vannføring. Valg av sikkerhetsfaktor er blant annet avhengig av beregningsmetoden.
Sikkerhetsfaktoren bør velges ut i fra valgt sikkerhetsnivå, og usikkerhet i forventet belastning og beregning. Spesielt anbefales en økning av sikkerhetsfaktoren under følgende forhold:
- Stor risiko for skader eller brudd. Spesielt i tilfeller der skaden kan få store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
- Stor påkjenning på grunn av flytende drivgods, massetransport, drivis med mer.
- Stor usikkerhet i inngangsverdiene – spesielt hastigheten. En følsomhetsanalyse vil avdekke hvor sensitiv beregningen er for endringer i hastigheten.
- Stor usikkerhet i utførelsen – svake punkter i erosjonssikringen, kvalitet på steinmasser med mer.
Anbefalt sikkerhetsfaktor
- Hvis metoden ikke inneholder anbefalinger for sikkerhetsfaktor: Velg sikkerhetsfaktor på minimum 1,1.
- Øk sikkerhetsfaktoren ved stor risiko, eller forhold som gir stor usikkerhet i beregningen.
5. Vurdering av resultatet
En beregning vil kun gi en indikasjon på stabil steinstørrelse. Du må alltid vurdere resultatet og eventuelt justere steinstørrelsen med tanke på praktisk utførelse, stedlige forhold og valgt sikringsnivå. Hvis du mangler grunnlag og erfaring for å kunne gjøre gode vurderinger, bør du søke råd hos en vassdragstekniker med erfaring.
Noen viktige momenter en bør ta i betraktning:
- Erfaringsverdier og naturlige masser i vassdraget: Sammenlign beregnet steinstørrelse med erosjonssikring brukt i elver med tilsvarende belastning. Naturlige masser som ligger i/langs vassdraget på strekningen kan gi en viss indikasjon på minste stabile steinstørrelse for masselikevekt. Prosjektert steinstørrelse må da velges større enn observert gjennomsnitt, spesielt hvis vassdraget ikke har opplevd større flom på lang tid. Vurder spesielle forhold på stedet som kan føre til større/mindre belastning over tid.
- Tilgang på stein: Kvalitet, form, gradering osv. kan i enkelte tilfeller få betydning for valgt steinstørrelse.
- Konstruksjon/utførelse: Stein lagt i forband, som er godt innlåst i hverandre, er mye mer stabil enn løs enkeltstein. Krefter mellom steinblokkene bidrar til å holde hver enkelt stein på plass, slik at sikringen opptrer som en samlet konstruksjon. Den samlede sikringen tåler dermed større belastning uten at steinen løftes ut av posisjon. Praktisk erfaring er oftest nødvendig for å kunne bygge opp en solid plastring eller tørrmur med god nok kontakt mellom steinblokkene.
- Forankring/fundamentering: En solid forankring/fundamentering er viktig for konstruksjonens totale styrke. Skader på fundamentet forplanter seg ofte videre, og fører til skade på hele erosjonssikringen. Ved dimensjonering bør en velge en større steinstørrelse i fundamentet enn beregnet steinstørrelse lenger oppe i skråningen. Steinene sorteres ut på tipplass under bygging. Du kan lese mer om fundamentering i modul F2.004: Fundamentering av sidesikring i vassdrag.
- Nytte/kost og FDV: Vurder steinstørrelsen med tanke på sikkerhetsnivå og nytte/kost for prosjektet. Det er vanlig at sikringstiltaket kan få mindre slitasjeskader over en periode med flere flommer. Dette kan medføre kostnader i forbindelse med vedlikehold og reparasjon. Erosjonssikringen må dimensjoneres slik at en flom som kan forventes under erosjonssikringens levetid ikke vil føre til uakseptable skader – det vil si slik at kostnaden ved reparasjon ikke overgår kostnaden ved normalt vedlikehold. I tilfeller med høy risiko vil det være god nytte/kost i å øke steinstørrelsen og tykkelsen på steinsikringen. Dette vil gi en høyere sikkerhetsmargin mot skader på tiltaket. I andre tilfeller gir det bedre nytte/kost å redusere dimensjonene på tiltaket – og heller legge til rette for atkomst for jevnlige reparasjoner og vedlikehold. Dette bør i så fall være et bevisst og begrunnet valg.
6. Endelig valg av steinstørrelse og gradering
Kombinasjonen mellom teoretiske beregningsmetoder, praktiske og erfaringsbaserte vurderinger og nytte/kost skal nå brukes til å velge endelig steinstørrelse og gradering for sikringstiltaket.
I prosjektbeskrivelsen bør valgt steinstørrelse, gradering og andre egenskaper (form, tetthet og tykkelse) beskrives. For å beskrive gradering og størrelser bør man angi en øvre og nedre steinstørrelse, samt midlere steinstørrelse (dmin, dmax, d50). Man kan også angi en nedre og øvre kornfordelingskurve som sikringsmassene skal ligge innenfor. Grensene bør ikke være så snevre at massen blir vanskelig å produsere.
Husk dokumentasjon og kontroll av mottatte steinmasser under utførelsesprosessen, og jevnlig oppfølging av entreprenør under bygging.
Relevante standarder som beskriver stein som byggingsmateriale
Relaterte moduler
Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:
Videre lesning og referanser
NS-EN 13383-1 Vassbyggingsstein – Del 1: Spesifikasjoner (NS-EN 13383-1:2013). CEN, den europeiske standardiseringsorganisasjonen.
NS-EN 13383-2 Vassbyggingsstein – Del 2: Prøvingsmetoder (NS-EN 13383-2:2019). CEN, den europeiske standardiseringsorganisasjonen.
NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner (NS 3420:2019). Norsk Standard.
NS 3420-F:2022 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner – Del F: Grunnarbeider – Del 1. (NS 3420-F:2022+AC:2022). Norsk Standard.
NS 3468 Grove steinmaterialer til bruk i bygge- og anleggsarbeid – Spesifikasjon (NS 3468:2019). Norsk Standard.
NVE (2010) Vassdragshåndboka – Håndbok i vassdragsteknikk. red. Fergus, T, Hoseth, K. A, Sæterbø, E. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
NVE (2009) Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein. Veileder nr. 4/2009. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.
U.S. Army Corps of Engineers (1994) Hydraulic Design of Flood Control Channels. Engineer Manual No 1110-2-1601. Washington DC: Department of the army