Rasjonering i kraftsystemet

Del denne sidenDel på e-post

Planer for gjennomføring av forbruksreduksjoner

Kraftrasjoneringsforskriften, vedlegg 1, bokstav f til h stiller krav til planer for gjennomføring av forbruksreduksjoner.

Nivåer for rasjonering

Det skilles på tre nivåer for rasjonering.

• Reduksjon av uprioritert og nedprioritert forbruk
• Kvoterasjonering
• Sonevis roterende utkobling

I forskriften brukes begrepene uprioritert og nedprioritert forbruk. Uprioritert forbruk er forbruk som omfattes av utkoblbar tariff og kan kobles ut i sin helhet. Nedprioritert forbruk er forbruk som ikke er prioritert og derfor bør reduseres eller slås av, men som ikke kan kobles ut på samme måte som uprioritert forbruk. I veilederen skilles det ikke på dette og uprioritert brukes på begge disse typene forbruk.

I en rasjoneringssituasjon vil første steg være å redusere uprioritert forbruk. Dette gjøres for at de samfunnsmessige konsekvensene skal være så små som mulig.

Dersom reduksjon av uprioritert ikke har tilstrekkelig virkning, vil neste steg være at rasjoneringsmyndigheten vedtar kvoterasjonering. Kvoterasjonering vil løpende kunne tilpasses for å oppnå ønsket virkning, for eksempel ved å øke kvotene som skal reduseres. Dersom kvoterasjonering likevel ikke har tilsiktet virkning, kan NVE fatte vedtak om fysiske utkoblinger av anlegg ved sonevis roterende utkobling.

Nettselskapene er ansvarlig for at de har nødvendig funksjonalitet i sine systemer (f.eks. kundeinformasjonssystem) for å effektivt kunne gjennomføre alle tiltakene som er beskrevet ovenfor. Det bør tilstrebes at det er de samme systemene som brukes i normal drift som benyttes ved forbruksreduksjoner.

Uprioritert forbruk og forbruk som skal nedprioriteres ved rasjonering

Kraftrasjoneringsforskriften - Vedlegg 1 bokstav f

Rasjoneringsplaner etter § 6a skal inneholde:
f) Plan for utkobling av uprioritert forbruk og nedprioritert forbruk som skal oppfordres til å spare

For å lage en plan for utkobling av uprioritert forbruk og nedprioritert forbruk, må nettselskapet ha nødvendig oversikt over hvilke sluttbrukere dette gjelder. I utgangspunktet vil reduksjon av uprioritert forbruk skje på frivillig basis. Rasjoneringsmyndigheten kan også vedta utkobling.

Reduksjon av uprioritert forbruk omfatter forbruk som vurderes som ikke strengt nødvendig. Dette kan for eksempel gjelde flombelysning, utendørs oppvarming, elkjeler og områder med fritidshus. I enkelte områder vil det samlede energivolumet være beskjedent. Formålet med dette tiltaket er hovedsakelig å skape en forståelse i samfunnet for at det er energiknapphet. Dersom nettselskapet har kunder som har redusert tariff (utkoblbart/fleksibelt forbruk), vil disse i utgangspunktet være definert som uprioritert forbruk.

Det er forventet at sluttbrukere i stor grad selv vil redusere uprioritert forbruk. Dette vil skje ved høy kraftpris, ved holdningskampanjer og oppfordringer fra sentrale myndigheter til kommuner og andre statlige organisasjoner om å redusere uprioritert forbruk.


NVE er innforstått med at det kan være krevende for nettselskaper å ha god oversikt over uprioritert forbruk. Nettselskapet skal uansett ha en så god oversikt som mulig. I tillegg bør nettselskapet ha oversikt over hvor stort energivolum som vil kunne spare. Dette er nyttig med tanke på å ha oversikt over sparepotensialet. Det er ikke forventet at denne oversikten skal være eksakt, men den bør gi en god indikasjon.

Områder med fritidshus skal også bli oppfordret til å spare, selv om det vil være nødvendig å opprettholde noe forbruk for å unngå risikoen for materielle skader (frost i vannrør, tining av frysere). Nettselskapet bør lage en oversikt over hvor stort forbruk fritidsboliger utgjør av det totale forbruket i forsyningsområdet, da dette gir en pekepinn på sparepotensiale fra denne kundegruppen.

Det er en forutsetning at nettselskapene har oversikt over uprioritert forbruk for at de skal kunne koble ut uprioritert forbruk. En oversikt kan eksempelvis kategoriseres på følgende måte:

• kunder med redusert tariff
• områder med fritidshus
• annen uprioritert forbruk

Kvoterasjonering

Kraftrasjoneringsforskriften - Vedlegg 1 bokstav g

Rasjoneringsplaner skal inneholde plan for gjennomføring av kvoterasjonering. Denne skal inkludere hvordan nettselskapet skal kunne redusere overføringen til sine sluttforbrukere med henholdsvis 30, 50 og 70 % i samlet overføring til alle sine sluttbrukere tilsvarende periode året før. Forbruket i referanseperioden skal temperaturkorrigeres og ta høyde for større forbruksendringer.

Dersom utkobling av uprioritert forbruk ikke er tilstrekkelig for å redusere forbruket, kan rasjoneringsmyndigheten vedta kvoterasjonering.

Med kvoterasjonering menes at den enkelte forbruker får tildelt en kvote av lokalt nettselskap, dvs. et visst antall kWh, som kan disponeres innenfor et gitt tidsrom, for eksempel pr. uke. Dersom forbrukeren overstiger tildelt kvote, skal det betales en høy pris for dette overforbruket, såkalt rasjoneringstariff (Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-8). Rasjoneringstariffen vil bli fastsatt av rasjoneringsmyndigheten (Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 9-1a og § 9-1b) og komme som et tillegg til kraftprisen.

Nettselskapet må ha et system for at sluttbruker kan ilegges en rasjoneringstariff basert på forbruket som oversiger gitte kvoter. Dette skal komme fram på samme faktura som nettleien. Rasjoneringstariffen vil være en verdi med enhet øre/kWh. Sluttbrukeren skal betale nettleie og offentlige avgifter som ved en normal situasjon. Strømkostnad betales som normalt over strømregningen fra strømleverandøren.

Planlegging

Nettselskapet må ha en plan som beskriver hvordan forbruket skal kunne reduseres med henholdsvis 30, 50 og 70% i samlet overføring til alle sine sluttbrukere sammenlignet med tilsvarende periode året før.

Referanseforbruket bør beregnes ved å temperaturkorrigere forbruket i tilsvarende periode året før, og justeres for eventuelle nye større forbruksendringer. I de tilfellene det er krevende eller vurderes som lite hensiktsmessig å temperaturkorrigere, eller bruke samme periode som i fjor som sammenligning, kan det benyttes andre metoder for å beregne et referanseforbruk. Det forventes ikke at referanseforbruket skal være eksakt, men at det gir en god prognose på hvor mye energi som vil bli spart ved henholdsvis 30, 50 og 70% forbruksreduksjon.

Dersom det vurderes nødvendig, kan NVE vedta andre kvotestørrelser enn de som ligger i de utarbeidede planene.

NVE antar at sluttbrukere i en rasjoneringssituasjon allerede har redusert forbruket på grunn av høye kraftpriser og holdningskampanjene fra myndighetene. NVE forventer ikke at planer tar hensyn til dette.

Prioriterte sluttbrukere (eks. sykehus, vannverk og kloakkrenseanlegg) skal ikke bli omfattet av kvoterasjonering. Resterende sluttbrukere må derfor belage seg på en større reduksjon i forbruk dersom målet om total forbruksreduksjon skal nås.

For at kvoterasjonering skal kunne gjennomføres må rasjoneringsplanen beskrive hvordan kvotene skal fordeles mellom sluttbrukere:

  • Alle sluttbrukere skal tildeles hver sin kvote i henhold til tidligere forbruk i samme periode. Den individuelle ukekvoten skal kunne beregnes for uke 1 tom. uke 21. Utgangspunkt for sluttbrukernes avregning er tilsvarende uke forrige år, justert for temperatur og eventuelt større forbruksendringer.
  • Ved rasjonering bør byrdene fordeles så samfunnsmessig rasjonelt som mulig. Derfor må noen sluttbrukergrupper ta en større andel av besparelsen enn andre. Kvotene kan derfor differensieres mellom ulike sluttbrukere så lenge målet om total reduksjon i forbruk i nettområdet oppnås. Nedenfor er det listet opp et par eksempler der differensiering av kvoter kan være aktuelt:
    • Hytter/fritidshus anses gjerne som mindre prioritert i en rasjoneringssituasjon enn viktig næring, og bør få en lavere kvote enn gjennomsnittet.
    • Husholdningskunder med høyt forbruk (over 25 000 kWh/år) vil lettere kunne redusere forbruket sitt enn kunder med lavt forbruk (mindre enn 5000 kWh/år), og det er derfor mulig å legge en større del av besparelsen på de største husholdningskundene.

Rasjoneringsplanen bør sørge for at det er tilgjengelig personell som kan drifte systemet som fordeler kvoter på sluttbrukere. Systemet kan enten være integrert i kundeinformasjonssystemet eller gjøres eksternt i andre verktøy. Beskrivelsen av hvordan en manuell beregning av kvoter skal gjøres i praksis, må beskrives i rasjoneringsplanen.

Gjennomføring

Informasjonen til sluttbrukerne er en svært viktig også i forbindelse med kvoterasjonering. Planen må derfor inneholde et system for hvordan selskapet skal nå ut med informasjon om forhold knyttet til kvoterasjonering. Informasjonen bør inneholde en begrunnelse for hvorfor rasjonering er nødvendig, påregnelige konsekvenser av en rasjonering og hva den enkelte kan gjøre før og under en rasjonering for å minske skadevirkningene. Det må i tillegg informeres om at alternativet til kvoterasjonering er sonevis roterende utkobling

Mye av nødvendig informasjonen vil komme fra myndighetene og nettselskapet vil i stor grad kun videreformidle denne informasjonen ut til sine sluttbrukere. Det som er viktig er at nettselskapet har et system for å videreformidle denne informasjonen. Nettselskapet må også vurdere hvis det er lokale forhold som bør informeres om i tillegg til det myndighetene.

Informasjonen som sendes til kunden dersom kvoterasjonering skal settes i gang vil typisk være som under. Nettselskapet bør derfor kunne formidle følgende punkter til sine sluttbrukere:

  • Bakgrunn og begrunnelse for igangsetting av kvoterasjonering
  • Tildelt kvote og priser (inkl. rasjoneringstariff) i aktuell periode
  • Informasjon om hvordan sluttbrukeren klager på kvoten
    • Ved eventuelle klager på tildelt kvote kan åpenbare feil rettes av nettselskapet. Fastsatte kvoter bør også kunne søkes utvidet. Prosedyrer og kriterier for behandling av søknader, må utarbeides. Øvrige saker oversendes rasjoneringsmyndigheten, som er klageinstans.
  • Datoer for avregning
  • Informasjon om hvordan man følger opp eget forbruk satt opp mot fastsatt kvote
    • AMS vil gjøre det enklere for nettselskapet å sette opp et system der kunden kan følge med på fastsatt kvote i en rasjoneringssituasjon. Dersom kunden har brukt opp kvoten før den aktuelle perioden er utløpt, bør kunden få vite at forbruk fra dette tidspunktet vil bli fakturert med en rasjoneringstariff. Informasjon til kunden kan gjøres med samme systemer som benyttes til melding av strømstans (SMS, e-post, brev).
  • Sparetips
  • Eventuell tildelt kvote for neste periode

Nettselskapet må ha et system for å overvåke at målet om fastsatt reduksjon faktisk oppnås. For eksempel kan dette løses ved at kabelavganger overvåkes i driftssentralen og/eller ved å summere opp forbruket fra de aktuelle målerne under et punkt ved hjelp av målinger fra AMS. Nettselskapet selv må vurdere hvordan dette best løses.

Sonevis roterende utkobling

Kraftrasjoneringsforskriften - Vedlegg 1 bokstav h

Rasjoneringsplaner skal inneholde plan for gjennomføring av sonevis roterende utkoblinger. Denne skal inkludere en plan for hvordan nettselskapet skal kunne redusere overføringen til sine sluttforbrukere med henholdsvis 30, 50 og 70 % i samlet overføring til alle sine sluttbrukere tilsvarende periode året før. Forbruket i referanseperioden skal temperaturkorrigeres og ta høyde for større forbruksendringer.

Ut fra en totalvurdering av de samfunnsmessige konsekvenser vil rasjoneringsmyndigheten foretrekke kvoterasjonering fremfor sonevis roterende utkobling. Kvoterasjonering vil løpende kunne tilpasses for å oppnå ønsket virkning, for eksempel ved å øke kvotene som skal reduseres. Dersom NVE som rasjoneringsmyndighet får tilbakemelding fra nettselskapet om at kvoterasjonering allikevel ikke har tilsiktet virkning, kan rasjoneringsmyndigheten fatte vedtak om sonevis roterende utkobling. NVE vurderer at det er lite ønskelig å vedta sonevis roterende utkobling.

I utgangspunktet vil vedtak om kvoterasjonering fortsatt gjelde ved nytt vedtak om sonevis roterende utkobling, men dette vil være situasjonsavhengig.

Rasjoneringsplanen må sikre at sluttbrukerne som ikke skal omfattes av sonevis roterende utkobling, får stabil og sikker forsyning. Nettselskapet må ha en plan for hvordan denne utkoblingen skal foregå. Dette krever en inndeling av sluttbrukere i soner og en tilhørende utkoblingssyklus som beskriver hvor lenge hver sone skal kobles ut av gangen.

Planlegging

Også i en situasjon med sonevis roterende utkobling må rasjoneringsplanen inkludere hvordan nettselskapet skal kunne redusere forbruket med henholdsvis 30, 50 og 70% i samlet overføring til alle sine sluttbrukere i tilsvarende periode året før (temperaturkorrigert).

Referanseforbruket bør beregnes ved å temperaturkorrigere forbruket i tilsvarende periode året før, og justeres for eventuelle nye større forbruksendringer. I de tilfellene det er krevende eller vurderes som lite hensiktsmessig å temperaturkorrigere, eller bruke samme periode som i fjor som sammenligning, kan det benyttes andre metoder for å beregne et referanseforbruk. Det forventes ikke at referanseforbruket skal være eksakt, men at det gir en god prognose på hvor mye energi som vil bli spart ved henholdsvis 30, 50 og 70% forbruksreduksjon.

Planen for sonevis roterende utkobling må inneholde:

  • En oversikt over sykehus, nødetater, vannverk, sentrale enheter i elektronisk kommunikasjonsnett og andre spesielt prioriterte sluttbrukere. Disse skal i utgangspunktet skjermes for utkobling.
    • Avhengig av knapphetssituasjonen og behovet for utkobling kan det bli nødvendig å koble ut forbruk selv fra den prioriterte listen, og objekter med den til enhver tid lavest prioritet på listen kan da kobles ut.
  • Plan for hvordan alle andre kunder skal kobles ut noen timer i døgnet. Utkoblingstidene forsøkes tilpasset slik at næringsområder har strøm i arbeidstiden, og boligområder alternerer med strøm henholdsvis morgen og kveld annenhver dag. Hver kabelavgang bør være plassert i en av følgende kategorier:
    • Fast inne (skjermet for utkobling)
    • Boligområde
    • Næringsområde
    • Landbruksområde
    • Stor industri (kraftkrevende/prosessindustri)
    • Fritidshus/hytteområder
  • Skiftplan for driftssentral og kundemottak.
  • Tabell for når de forskjellige avgangene skal være ute og inne og utfører koblingene etter det.
  • Foreta en gjennomgang av koblingsbøkene med driftspersonell som er kjent i det aktuelle området. De øvrige kundegrupper vil da raskt kunne bli innplassert i nettet på avgangsnivå.
  • Vurdere opplysningene ut fra hvordan det praktisk skal gjennomføres med koblinger som berører en gitt prosentdel av lasten 3-4 ganger pr. Døgn.
  • Utkoblingsplan som er tilpasset krav til sikkerhet.

For at det skal være praktisk gjennomførbart må utkoblingene gjøres på fjernstyrt avgangsnivå i sekundærstasjon.

En rasjoneringssituasjon med sonevis roterende utkobling vil kreve mange koblinger, samtidig som det fortsatt vil være behov for ordinær feilretting. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for å opprettholde fullverdig sikkerhet for egne ansatte under perioder med sonevis roterende utkobling.

Planen bør også ta hensyn til at elektronisk kommunikasjonsnett ikke virker ved strømbrudd grunnet sonevis roterende rasjonering, for eksempel kan basestasjoner går tom for reservestrøm. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket elektronisk kommunikasjon skal sikre nødstrøm i minimum 72 timer til basestasjoner som dekker et utpekt område i kommunen. Nettselskapene bør til enhver tid ha oversikt over hvilke kommuner som har slike anlegg og omfanget av disse.

Gjennomføring

Sluttbrukerne informeres om at forbruket må ned i forhold til dagens forbruk. Den enkelte sluttbruker tilhører en kategori (kundegruppe) som får tilgang på elektrisk energi avhengig av samfunnsviktighet. Det informeres om sonevis ut- og innkopling på visse klokkeslett:

  • koblingstider og varighet - jo større innsparingen skal være, jo lengre blir utkoplingstiden
  • sparetips
  • sikkerhet

Nettselskapet gjennomfører roterende utkobling i henhold til utarbeidede koblingsordrer og skiftplaner. Vær spesielt oppmerksom på betydelig fare for personell ved feil i nettet samtidig med utkoblinger.

Ved eventuelle klager på sonevis utkobling kan åpenbare feil rettes av nettselskapet. Øvrige saker oversendes rasjoneringsmyndigheten, som er klageinstans.

Nettselskapet må ha et system for å overvåke av at målet om fastsatt reduksjon virkelig oppnås med sonevis roterende utkobling, og eventuelt endre utkoblingssyklusen dersom oppnådd reduksjon ikke er tilstrekkelig.

KILE

Beregnet KILE for avbrudd som ikke direkte skyldes rasjonering vil inngå ved beregning av inntektsramme som vanlig. For avbrudd som skyldes sonevis roterende utkobling av sluttbrukere vil ikke KILE være med ved beregning av inntektsramme. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil informere nettselskapene om hvordan dette skal håndteres ved registrering og rapportering av avbrudd og ved rapportering til eRapp.

AMS

Basert på tilbakemelding fra bransjen er det ønskelig med tydeligere veiledning ved bruk av AMS gjennom rasjoneringsforskriften. NVE vil framover utrede dette. Eventuelle endringer vil utarbeides i samarbeid med bransjen og relevante myndigheter.