Overordnet ansvars- og oppgavefordeling

OED er overordnet myndighet for forvaltning av vann- og energiressursene. OED vedtar om det skal iverksettes rasjonering av energi. OED har også myndighet til å beslutte opphør av en iverksatt rasjonering (energiloven § 6-2).

NVE er utpekt av OED som rasjonerings- og beredskapsmyndighet etter energilovgivningen (Energiloven § 6-2 annet ledd, jf. delegeringsvedtak av 1. nov 2021).

NVE har ansvar for å samordne og lede den nasjonale kraftforsyningsberedskapsorganisasjonen. NVE skal blant annet:

• gi nødvendig informasjon til allmennheten, i samråd med OED
• informere OED om når rasjonering kan være nødvendig, på bakgrunn av vurderinger av ressurssituasjonen i ulike områder
• beslutte hvilke rasjoneringstiltak som skal iverksettes hvor
• pålegge nettselskap med områdekonsesjon å forberede rasjonering
• pålegge nettselskap oppgaver og plikter under rasjonering (Kraftrasjoneringsforskriften og energilovforskriften § 6-2)

KBO er en landsomfattende beredskapsorganisasjon som består av NVE og alle enheter som eier eller driver kraftproduksjon med tilhørende vassdragsregulering, overføring og distribusjon av elektrisk energi og fjernvarme av vesentlig betydning (kraftberedskapsforskriften § 2-1). Vassdrags- og energidirektøren eller den hen bemyndiger leder KBO (energiloven § 9-1 tredje ledd). Les mer om KBO på NVE sine hjemmesider Organisering av kraftforsyningsberedskap.

KDS har normalt et koordineringsansvar innenfor KBO og er leddet mellom nettselskapene og NVE, jf. kraftberedskapsforskriften § 3-4. I tillegg har NVE inngått en oppdragsavtale med hver enkelt KDS. Dette ansvaret vil også gjelde i en rasjonering. KDS vil ha en rolle både for å koordinere planverket innenfor sitt område, og å koordinere tiltak og gjennomføring, samt rapportere til NVE som rasjoneringsmyndighet under rasjonering.

Les mer om KDS på NVE sine hjemmesider Organisering av kraftforsyningsberedskap.

Statnett er utpekt som systemansvarlig for det norske kraftsystemet (energiloven § 6-2). Som systemansvarlig har Statnett ansvaret for å sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk i kraftsystemet. Ved utøvelsen av systemansvaret må Statnett ta hensyn til kapasitetsbegrensninger i det norske kraftsystemet og kraftutvekslingen med utlandet. Statnett skal som systemansvarlig legge til rette for et effektivt kraftmarked og tilfredsstillende leveringskvalitet. Etter kraftrasjoneringsforskriften har systemansvarlig ansvaret for kontinuerlig å utrede og utvikle nødvendige virkemidler for å håndtere perioder med en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS).

Under rasjonering må Statnett fungere som normalt i de områdene som ikke er berørt av rasjonering. Samtidig er Statnett en KBO-enhet der rasjonering er innført.

Statnett skal:
- orientere Norges vassdrags- og energidirektorat om SAKS-virkemidler er utredet og utviklet
- søke om godkjenning fra NVE om bruk av virkemidler for å håndtere perioder med svært anstrengt kraftsituasjon
- bistå rasjoneringsmyndigheten med å skaffe beslutningsgrunnlag for å vurdere rasjonering og i forbindelse med de aktuelle rasjoneringstiltakene (kraftrasjoneringsforskriften § 3a)

De nordiske kraftbørsene vil ved en rasjonering i Norge ha en viktig oppgave med å sørge for at markedet fungerer som normalt. Dette gjelder også så langt som mulig i områder hvor rasjonering er iverksatt. De har da en sentral rolle i å videreformidle relevant informasjon til alle aktørene i kraftmarkedet.

Kraftleverandørene vil ha et fortsatt ansvar for å by forbruk inn i markedet, både i og utenfor det rasjonerte området. Under en rasjonering er kraftleverandørene avhengig av god informasjon om hvilke kvoter som er iverksatt for å ha et godt grunnlag for å vurdere forventet forbruksnivå. Dersom markedet ikke lenger virker i områder med rasjonering, vil også kraftleverandørene sitt ansvar for dette området bli redusert.

Kraftprodusentene har ansvar for å by tilgjengelig produksjon inn i markedet, både i og utenfor det rasjonerte området. Det er viktig at kraftprodusentene har god dialog med rasjoneringsmyndigheten for å overvåke ressurssituasjonen.

DSB mottar informasjon om tiltak fra NVE som rasjoneringsmyndighet, og videreformidler dette til Statsforvalterne. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Statsforvalter skal samarbeide nært med kraftforsyningens distriktssjef (KDS) og må iverksette varsling og informasjon til både kommunene, og til andre regionale etater, med grunnlag i informasjon fra KDS. I områder der store nettselskaper har ansvar for flere kommuner får Statsforvalteren en sentral rolle som koordinerende part, for at samarbeidet mellom nettselskap og kommune skal flyte godt (Se også Instruks for statsforvalteren og Sysselmesteren på Svalbard sitt arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering).

En viktig forutsetning for en effektiv krisehåndtering på lokalt nivå er at kommunene og ansvarlige myndigheter samarbeider om tiltak som er nødvendig. Kommunene deltar derfor i utarbeidelsen av planer for prioriteringen innen egen kommune. Det er viktig at kommunene har en god dialog med sitt nettselskap, både i forbindelse med planlegging og gjennomføring av rasjonering.

Sluttbrukerne er forpliktet til å følge de vedtak som fattes av rasjoneringsmyndigheten eller nettselskapet. Dette vil i hovedsak gjelde forpliktelser til å følge de tildelte kvoter. Sluttbrukeren informeres koordinert av nettselskapet og kommunen om tiltak og konsekvenser.