Virkninger for miljø og samfunn

Fagutredningene kan ofte være omfattende og teknisk krevende å lese. For å gjøre innholdet i fagutredningene lett tilgjengelig for berørte parter og offentlige myndigheter, skal søker eller fagutreder utarbeide et lettlest ikke-teknisk sammendrag av alle fagutredningene. Dette skal presentere det som anses som beslutningsrelevant, herunder:

• verdier innenfor influensområdet
• tiltakets påvirkning
• tiltakets konsekvenser for de ulike fagtemaene
• usikkerhet ved utredningene
• tiltakets samlede konsekvens
• eventuelt rangering av utbyggingsalternativer

Sammendragets innledning

I innledningen skal du oppsummere hvilke fagtemaer som er utredet, hvordan de er utredet (metodikk) og hvem som har gjennomført utredningene (ansvarlig fagutreder). Du kan benytte oppsummeringstabellen i håndbok M-1941 kap. 11.1 «Innledning til sammenstilling». Gi eventuelt en kort begrunnelse for hvorfor enkelte temaer er utelatt.

Presentasjon av fagtemaene

Du skal presentere hovedtrekkene fra hver av fagutredningene. NVE foretrekker at du følger samme rekkefølge på fagtemaene som i denne veilederen. Alle overskriftene bør være med, og for fagtemaer som ikke er utredet kan du gi en kort begrunnelse for hvorfor det ikke anses som beslutningsrelevant.

Du skal hente ut og oppsummere følgende informasjon fra utredningene:

• beskrivelse av dagens situasjon og nullalternativet
• vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens for delområder
• beskrivelse av avbøtende tiltak
• rangering av alternativer
• vurdering av usikkerhet
• eventuelle andre beslutningsrelevante forhold

For fagtemaene som følger metodikken i M-1941 vil denne informasjonen normalt være oppgitt i fagrapportens kapittel «Presentere fagutredning – rangere og konkludere».

Dersom tiltaket er del av vassdrag som inngår i verneplan for vassdrag eller i nasjonale laksevassdrag, skal tiltakets konsekvenser for disse planene særlig framheves.

Sammendraget skal henvise til hvor i de enkelte fagrapportene leserne kan finne utfyllende informasjon. I tillegg skal sammendraget inkludere relevante kart, illustrasjoner og tabeller fra fagutredningene.

Dersom søker har kommentarer til fagrapportene, er uenig i forutsetningene eller lignende, bør dette framkomme i sammendraget. Det skal tydelig framgå hva som er søkers egne synspunkter, og hva som er faglige vurderinger hentet fra fagutredningene.

Samlet vurdering av avbøtende tiltak

Søknaden skal inneholde en sammenstilling av tiltakene som er planlagt eller foreslått i fagutredningene for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige skadevirkninger for miljø og samfunn, både i anleggs- og driftsfasen. Dette inkluderer alternativer til utforming, teknologi, lokalisering og omfang av tiltaket. Det skal komme fram om det er usikkerhet knyttet til virkningene av de avbøtende tiltakene.

Det skal tydelig skilles mellom tiltak søker planlegger å gjennomføre og som er lagt til grunn i konsekvensutredningene, og tiltak som ikke er tatt inn i planen i utgangspunktet, men som kan vurderes nærmere i høringsfasen og sluttbehandlingen av søknaden. Sammenstillingen skal inkludere fagutredernes vurdering av hvordan tiltakene vil virke om de gjennomføres i tillegg til de som allerede er planlagt. Søker skal kommentere hvorvidt foreslåtte avbøtende tiltak er gjennomførbare, om de medfører konsekvenser for andre fagtemaer, og om de kan medføre vesentlige merkostnader.

Sammenstillingen skal også omfatte planlagte eller foreslåtte overvåkningsordninger.

Minstevannføring

Det skal tydelig framgå om det er planlagt slipp av minstevannføring. Ulike alternativer for minstevannføringsslipp, som størrelser og variasjon igjennom året, skal drøftes og vurderes opp mot kraftproduksjon, kostnader og miljøkonsekvenser. Valg av størrelsen på minstevannføringsslippet skal begrunnes. Hvis det kun foreslås slipp av vann i deler av året, eller ikke i det hele tatt, må dette begrunnes særskilt. Vannføringer skal visualiseres i form av bilder tatt ved forskjellige vannføringer der størrelsen på vannføring skal være oppgitt.

Eksempel på tabell:

Alternativer	Størrelse (m3/s el. l/s)	Produksjon (GWh/år)	Kostnader (kr/kWh)	Miljøkonsekvens
Alminnelig lavvannføring
5-persentil sommer og vinter
Laveste ukemiddelvannføring
Ev. andre alternativer

Samlet konsekvens

Du skal sammenstille tiltakets konsekvenser basert på alle fagutredningene. Benytt kriteriene i håndbok M-1941 kap. 11.4 «Sammenstill konsekvens fra alle fagtema» for å vurdere samlet konsekvens for utbyggingsalternativene og nullalternativet. Presenter samlet konsekvens i konsekvenstabell. Begrunn valg av samlet konsekvens, og forklar hvilke verdier som er vektlagt.

Nedlastbar mal for tabell og fargebruk i konsekvenstabellen er tilgjengelige i håndbok M-1941 kap. 11.4.

Rangering av alternativer

Dersom flere alternativer blir utredet, skal søknaden inkludere en sammenligning av de ulike utbyggingsalternativenes virkninger for miljø og samfunn. Sammenlignbare alternativer skal vurderes opp mot hverandre. Sammenlignbare alternativer kan være for eksempel ulike tekniske løsninger eller traseer for vannvei og nettanlegg, eller mulige plasseringer for inntak eller kraftstasjon.

Dersom ulike utbyggingsalternativer har lik samlet konsekvens, er det viktig å synliggjøre og begrunne hvilke fagtemaer som har vært utslagsgivende for den samlede konsekvensen. Søker skal ikke vekte mellom ulike fagtemaer selv. Dersom det er lite som skiller alternativene, bør de gis lik rangering. Du bør likevel skrive en skjønnsmessig vurdering som tydeliggjør forskjellene for de ulike fagtemaene mellom alternativene.

Samlede virkninger av tiltaket

KU-forskriften krever at man skal vurdere samlede virkninger av tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak i influensområdet. Naturmangfoldlovens § 10 setter spesifikke krav om å vurdere dette på økosystemnivå.

Formålet med denne typen vurderinger er å hindre gradvis forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av tidligere, nåværende og framtidig påvirkning i sammenheng.

Gjør rede for eksisterende og planlagte inngrep og bruk dette kan for eksempel være bruk til friluftsaktiviteter eller beite i influensområdet og tilgrensende områder. Her skal du gjøre en hensiktsmessig geografisk avgrensing, og gjøre rede for alle typer tekniske inngrep. Du skal kartfeste inngrepene for å illustrere den samlede belastningen. Oversikt over eksisterende og omsøkte vannkraft- og nettanlegg finner du i NVEs kartlag. Vurder den samlede belastningen (effekten) av eksisterende og planlagte tiltak og bruk for fagtemaer der dette anses som konfliktfylt.

For tiltak der reindriftsinteresser blir berørt, skal det gis en oppsummering av de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet.

Dersom tiltaket har virkninger over landegrensene, skal du oppsummere disse. test

Konsekvensutredningen skal identifisere og beskrive faktorene som kan bli påvirket av tiltaket, og vurdere vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Søker må selv vurdere hvilke fagtemaer som er beslutningsrelevante, med utgangspunkt i kapittel 5.3-5.15. Dersom du er usikker, ta kontakt med NVE for veiledning. For tiltak som omfattes av KU-forskriftens krav til melding (§ 6), skal du utrede konsekvenser i henhold til fastsatt utredningsprogram. Utredningsprogrammet erstatter i dette tilfellet de temaspesifikke kravene beskrevet i denne veilederen.

De anerkjente metodikkene for utredninger, og NVEs krav, er utformet slik at de skal passe til tiltak med ulike problemstillinger. For mange vannkrafttiltak kan derfor en del av det som beskrives være lite relevant. Utreder må tilpasse den enkelte fagutredningens innhold og omfang til det aktuelle tiltaket. Her er blant annet tiltakets størrelse og lokalisering, hvilke miljøverdier som påvirkes og omfanget av virkninger relevant. Ved samtidig søknad om anleggskonsesjon, skal utredningen også følge kravene til utredninger i NVEs veileder for konsesjonssøknad nettanlegg.

Fagutredningene skal følge krav til utforming av kart, som er gitt i modul og i anerkjent metodikk.

Konsekvensutredningen for hvert enkelt fagtema skal oppfylle kravene i forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskriften). Vi har samlet kravene i listen under.

Fagtemaet er delt inn i fem registreringskategorier: verneområder, naturtyper, arter og deres økologiske funksjonsområder, landskapsøkologiske sammenhenger og geologisk mangfold. I tråd med naturmangfoldloven må NVE ha et godt nok kunnskapsgrunnlag når vi skal fatte beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet. Ettersom de aller fleste vannkrafttiltak påvirker naturmangfold, vil denne utredningen være viktig for å vurdere tiltakets konsekvenser og mulige avbøtende tiltak.

Konsekvensutredningen skal inkludere en utredning av fagtemaet dersom tiltaket kan medføre vesentlige virkninger på naturmangfold på land.

Utredningen skal følge metodikken i håndbok M-1941, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav og presiseringer til utredningen

Kartlegging

Det er som hovedregel behov for ny feltkartlegging av naturmangfold (naturtyper, arter og deres økologiske funksjonsområder, landskapsøkologiske sammenhenger og geologisk mangfold) for å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

Utredningen skal inneholde en vurdering av usikkerhet og potensial for ytterligere naturverdier enn det som er påvist. Dersom ikke hele området som blir berørt av tiltaket er kartlagt, skal dette begrunnes.

Områdebeskrivelse og naturgrunnlag

Utredningen skal gi en overordnet naturfaglig beskrivelse av berørte naturområder, med vekt på naturgrunnlaget, hovedtyper av natur, tidligere inngrep og andre karakteristiske trekk ved området.

Verneområder

Registreringskategorien verneområder og områder med båndlegging omfatter både eksisterende og foreslåtte verneområder, i tillegg til verdensarvområder og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52.

Naturtyper

Miljødirektoratets kartleggingsinstruks og NiN-app skal benyttes for kartlegging av naturtyper på land. Oppdragsgiver eller nøkkelperson i kartleggingsoppdraget må melde inn området som skal kartlegges for naturtyper til Miljødirektoratet på forhånd. Utredningen skal redegjøre for skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for kartleggingen, som ikke kommer fram av lokalitetens beskrivelse av tilstand, naturmangfold eller usikkerhet. Dette inkluderer skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn for kartlagte naturtyper, og for naturområder som av ulike grunner ikke ble vurdert til å utgjøre naturtype(r), der det er relevant.

Arter og deres økologiske funksjonsområder

Arter og økologiske funksjonsområder omfatter i hovedsak arter av nasjonal stor forvaltningsinteresse og områder de er avhengig av i hele eller deler av livssyklusen. Økologiske funksjonsområder tilsvarer leveområder for fastsittende arter som karplanter, moser, lav og sopp. For fugler og andre mobile arter kan det være områder for overvintring, lek/spill/paring, hekking/yngling/kalving, næringssøk eller spredning/migrasjon. Sensitive artsdata skal maskeres tilstrekkelig, eller vedlegges separat og merkes med «unntatt offentlighet».

Det er særlig viktig å kartlegge funksjonsområdene til arter med spesifikke habitatkrav eller med begrenset forekomst. I vannkraftprosjekter kan det eksempelvis være relevant å kartlegge spesialiserte moser og laver i bekkekløfter og fossesprutsoner. Avgrensning av større funksjonsområder for alminnelige arter kan også gi nyttig informasjon. Fagutrederen kan avgrense økologiske funksjonsområder basert på potensial for arter, selv om artene ikke er påvist. NVE rapport nr. 50/2017 og NVE ekstern rapport nr. 21/2022 gir utfyllende beskrivelse av verdifulle livsmiljøer og tilknyttede arter langs vassdrag, og spesielt i bekkekløfter.

Landskapsøkologiske sammenhenger

Landskapsøkologiske sammenhenger er viktige strukturer for naturmangfold i landskapet som binder flere naturområder sammen, og gir mulighet til forflytning mellom naturområder. Landskapsøkologiske sammenhenger kan gjerne overlappe og omfatte flere naturtyper, økologiske funksjonsområder eller geotoper. Verdsetting av landskapsøkologiske sammenhenger er en skjønnsmessig vurdering. Det er viktig å begrunne verdsettingen, slik at det tydelig kommer fram hvilke kriterier og verdier det er lagt vekt på. For verdisetting av bekkekløfter kan for eksempel en enkel verdiaggregering være en god metode, der ulike kvaliteter ved bekkekløfta gis poeng som summeres opp i en samlet verdi. NVE ekstern rapport 21/2022 gir et forslag til metode for verdisetting av bekkekløfter.

Geologisk mangfold

Geologisk mangfold er variasjonen i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Landformer skal inntil videre kartlegges etter DN-håndbok 13, der resultater fra fjernmåling ikke er tilgjengelig. Merk at rødlista for naturtyper inneholder flere nær truede og truede landformer. Vi gjør også oppmerksom på at enkelte landformer har samme navn som naturtyper på land og i vann etter DN-håndbok 13, og som nøkkelbiotoper etter miljøregistrering i skog (MiS). Fagutrederen skal verdsette landformens geologiske kvaliteter under registreringskategorien geologisk mangfold, og landformens eventuelle biologiske kvaliteter under øvrige relevante registreringskategorier.

 

Fremmede arter

Utredningen skal gi oversikt over forekomster av fremmede arter med stor risiko for å spre seg og påvirke biologisk mangfold negativt som følge av tiltaket. Risikoen kan være knyttet til feil massehåndtering, eller til artenes evne til å kolonisere områder der vegetasjon er fjernet i forbindelse med tiltaket. Se oversikt over spesielt relevante arter og slekter av fremmede arter i håndbok M-1941.

Avbøtende tiltak

Utredningen skal drøfte usikkerhet knyttet til effekten av avbøtende tiltak. Dette er særlig relevant ved diskusjon av størrelse på minstevannføringer. Se kapittel 5.4 for krav til visualiseringer av minstevannføringer og eksempler på avbøtende tiltak som ofte er relevante i vannkraftprosjekter.

Koordinering med andre temaer

Flere arter og naturtyper forekommer både på land og i vann, eller i overgangen mellom land og vann. Det kan være ønskelig å kartlegge og utrede arter og naturtyper på land og i vann i sammenheng i enkelte prosjekter, og separat i andre prosjekter. Utredningen skal redegjøre for hvordan man har valgt å dele inn fagutredningene for henholdsvis naturmangfold på land og i vann (og i sjø), og vannmiljø. Se håndbok M-1941 for avgrensning mot utredning av verdensarvområde, landskap, kulturmiljø og naturressurser.

Dette fagtemaet er todelt. Det omfatter naturmangfold i vann (og sjø) med registreringskategoriene naturtyper i vann, vannlevende arter og deres økologiske funksjonsområder. I tillegg omfatter temaet vannmiljø, som omhandler den økologiske og kjemiske tilstanden til berørte vannforekomster.

Konsekvensutredningen skal inkludere en utredning av fagtemaet dersom tiltaket kan medføre vesentlige virkninger på naturmangfold i vann (og sjø) eller vannmiljø.

Utredningen skal følge metodikken i håndbok M-1941, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav til konsekvensutredningen

Kartlegging

Det er som hovedregel behov for nye feltundersøkelser av berørte fisk- og ferskvannsorganismer og deres funksjonsområder, samt supplerende vannprøvetaking som grunnlag for klassifisering av miljøtilstand. Utredningen skal inneholde en vurdering av usikkerhet og potensial for ytterligere naturverdier enn det som er påvist. Dersom ikke hele området som blir berørt av tiltaket er kartlagt, skal dette begrunnes.

Fagutrederen skal kartlegge fisk- og ferskvannsorganismer i henhold til i Norsk Standard; NS 9455:2015 med underliggende metodestandarder. Som en del av kartleggingen er det viktig å undersøke bestandsdynamiske parametere som tetthet, aldersfordeling, vekst, grad av rekruttering med mer. Fagutrederen skal hente inn informasjon om biologiske kvalitetselementer som er relevant for klassifisering av miljøtilstand.

Områdebeskrivelse og naturgrunnlag

Utredningen skal gi en overordnet naturfaglig beskrivelse av berørte elvestrekninger, med vekt på elvetypologi, hovedtyper av vassdragstilknyttet natur, tidligere inngrep og andre karakteristiske trekk.

Naturtyper i vann

DN-håndbok 13 (og 19) er anerkjente metoder for kartlegging av naturtyper i vann (og sjø) i påvente av nye NiN-baserte kartleggingsinstrukser. Vi gjør oppmerksom på at flere av naturtypene etter DN-håndbok 13 tilsvarer landformer på rødlista for naturtyper (f.eks. delta, kroksjø, meander mfl.). Fagutrederen skal verdsette landformenes geologiske kvaliteter som del av geologisk mangfold under naturmangfold på land. Merk også at naturtyper etter DN-håndbok 13 kan overlappe med eller omfatte økologiske funksjonsområder for fisk og ferskvannsorganismer.

Arter og økologiske funksjonsområder i vann

Registreringskategorien omfatter i hovedsak vannlevende arter av nasjonal stor forvaltningsinteresse og områder de er avhengige av i hele eller deler av livssyklusen. Eksempler på vannlevende arter som kan være av særlig betydning i vannkraftsaker er elvemusling, edelkreps, ål, laks, sjøørret, storørret og harr.

Utredningen skal beskrive vandrings-, gyte-, oppvekst- og leveområder for alle beslutningsrelevante arter, inkludert anadrome og katadrome arter. Beskriv også konnektivitet mellom habitattyper der det er relevant, og eventuelle vandringshindre. Dersom tiltaket berører anadrom strekning eller storørretstammer, skal vandringshindre kartfestes og fotograferes. Det er særlig viktig å kartlegge funksjonsområdene til arter med spesifikke habitatkrav eller med begrenset forekomst, men avgrensning av større funksjonsområder for alminnelige arter kan også gi nyttig informasjon. Fagutrederen kan avgrense økologiske funksjonsområder basert på potensial for arter, selv om artene ikke er påvist. Sensitive artsdata skal maskeres tilstrekkelig, eller vedlegges separat og merkes med «unntatt offentlighet».

Ved vurderingen av tiltakets påvirkning, kan det være aktuelt å vurdere om endringer i vanntemperatur og vannføring/vannstand kan påvirke rekrutteringsforhold (tetthet og vekst av fiskeunger), føre til konsekvenser for fiskevandring, eventuell fare for gassovermetning, og risiko for spredning av fremmede arter.

Miljøtilstand og miljømål for berørte vannforekomster

Klassifiseringsveileder 02:2018 er anerkjent metodikk for klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i vann i henhold til vannforskriften. Utredningen skal beskrive tiltakets virkninger på kvalitetselementer, og vurdere om tiltaket kan forringe vannforekomstene til en lavere tilstandsklasse eller påvirke miljømåloppnåelse. Dersom det er sannsynlig at vannforekomster kan bli utpekt som sterkt modifisert (jf. SMVF-veileder 2014), anses dette som en forringelse. Utredningen skal gi grunnlag for vår vurdering av om vannforskriftens § 12 kommer til anvendelse.

Naturmangfold i sjø

I sjø skal det legges vekt på OSPARs liste over truede og/eller minkende habitater samt gyte- og vandringsområder for fisk. Vurder behovet for en visuell kartlegging i sjø ut ifra tiltakets størrelse og områdets potensial for funn av beslutningsrelevante arter og naturtyper. Vurderingen skal basere seg på dybde, bunntopografi og eksisterende kunnskap om arter og naturtyper i området, samt gyte- og vandringsområder. Kartlegginger skal utføres i henhold til NS-EN 16260:2012. Fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) skal være utstyrt med laser for å muliggjøre tetthetsestimat.

Fremmede ferskvannsorganismer

Utredningen skal gi oversikt over forekomster av fremmede arter med stor risiko for å spre seg og påvirke biologisk mangfold negativt som følge av tiltaket. Risikoen kan være knyttet til massehåndtering, overføring av vann, eller til artenes evne til å kolonisere områder som har blitt endret som følge av tiltaket.

Avbøtende tiltak

Utredningen skal inneholde en grundig vurdering av avbøtende tiltak, inkludert ulike størrelser på minstevannføring. Som grunnlag for vurderingene og mulig behov for minstevannføringer skal fagutredningen så langt det er mulig illustrere endringene i vannføringer ved visualiseringer, fotografier eller fotomontasjer (eventuelt video) ved ulike tallfestede vannføringer. Fotostandpunktene skal kartfestes. Eksempler på fotografier er vist i Vedlegg.

Se under for eksempler på avbøtende tiltak som ofte er relevante for vannkraftprosjekter.

Koordinering med andre temaer

Flere arter og naturtyper forekommer både på land og i vann, eller i overgangen mellom land og vann. Det kan være ønskelig å kartlegge og utrede arter og naturtyper på land og i vann i sammenheng i enkelte prosjekter, og separat i andre prosjekter. Det skal gis en kort redegjørelse for hvordan man har valgt å dele inn fagutredningene for henholdsvis naturmangfold på land og i vann (og i sjø), og vannmiljø.

Utredningen av vannmiljø dekker forurensning av vann, mens fagutredning for forurensning dekker luft- og grunnvannsforurensning og støy. Utredningene må sees i sammenheng ved tiltak som planlegges i områder med forurenset grunn. Der vannforekomstene benyttes som drikkevannskilder eller til næringsmiddelproduksjon, jordbruksvanning og prosessvann, bør utredningen koordineres med fagutredning av naturressurser.

Visuell kartlegging av marint naturmangfold kan gjennomføres samtidig som kartlegging av kulturminner i sjø.

Kulturminner er ifølge kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer er områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner kan både være automatisk fredet, og fredet gjennom enkeltvedtak. Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket kan påvirke kjente eller ukjente kulturminner på land eller i sjø. Se også kriterier for beslutningsrelevants i håndbok M-1941 kapittel 2.3 «Kulturmiljø».

Utredningen skal følge metodikken i håndbok M-1941, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav til utredningen

Utredningen skal beskrive kulturminner og kulturmiljøer i tiltaks- og influensområdet, og hvordan tiltaket kan påvirke disse ved direkte inngrep og indirekte virkninger som eksempelvis visuelle virkninger.

Det skal gis en oversikt over følgende innenfor influensområdet: 

• kjente automatisk fredede kulturminner  
• vedtaksfredede kulturminner  
• nyere tids kulturminner   
• samiske kulturminner (materielle og immaterielle)
• NVEs listeførte kulturminner

Relevante kulturminnemyndigheter skal kontaktes for vurdering av potensial for forekomst av automatisk fredede kulturminner i influensområdet (inkl. i sjø) og behov for befaringer eller § 9-undersøkelser.  

Dersom det eksisterer relevante data for tiltaks- og influensområdet, skal disse benyttes i utredningen (eksempelvis LIDAR, multistråleekkolodd/sidesøkende sonar (i sjø) og foto/video). 

Hvis eksisterende kunnskapsgrunnlag ikke er tilstrekkelig, skal det innhentes ny kunnskap og gjøres en fagkyndig vurdering som dokumenterer metoder, funn og usikkerhet.

Områder med potensial for funn av automatisk fredede kulturminner skal markeres i kart.   

Koordinering med andre temaer

Utredningen bør ses i sammenheng med landskapsutredningen når det gjelder vurderinger av tiltakets form/skala samt visuelle nær- og fjernvirkninger.  

Friluftsliv er en kombinasjon av fysisk aktivitet og naturopplevelse, og er en viktig faktor for befolkningens livskvalitet. Vannkrafttiltak kan påvirke friluftsliv både gjennom direkte arealbeslag, og gjennom endringer i naturen slik at naturopplevelsen reduseres. Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket kan påvirke friluftsliv. Se kriterier for beslutningsrelevans i håndbok M-1941 kapittel 2.4 «Friluftsliv».

Utredningen skal følge metodikken i håndbok M-1941, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav til utredningen

Utredningen skal beskrive friluftslivet i området basert på eksisterende informasjon. Dette inkluderer bruken av området: når det benyttes, til hvilke aktiviteter og av hvem (lokale, regionale, nasjonale eller internasjonale friluftsutøvere). Her er det også relevant om området primært brukes i seg selv eller som er utfartsområde. Områdets egnethet skal også beskrives: eventuell tilrettelegging for ulike aktiviteter, tilgjengelighet fra sentrumsområder og veier.

Kartlagte friluftslivsområder, friluftslivets ferdselsårer og statlig sikrede friluftslivsområder skal vises på kart sammen med det planlagte tiltaket.

Influensområdet skal kartlegges, med mindre eksisterende informasjon er tilstrekkelig for å dekke utredningskravene i M-1941.  

Koordinering med andre temaer 

Friluftsliv vil ofte være tilknyttet områdets landskap, kulturmiljø og muligheter for jakt og fiske (naturressurser). Utredningen av friluftsliv bør derfor bygge på informasjon fra fagutredningene av disse fagtemaene. Dersom tiltaket kan føre til støy eller annen forurensning, endringer i naturmangfoldet som kan ha betydning for naturopplevelsen eller tiltaket er i et verdensarvområde, kan det være aktuelt å bygge på fagutredningene av disse temaene.

Reiseliv og turisme er en sentral næring i store deler av landet, og en betydelig bidragsyter til lokal verdiskaping. Vann og vassdrag utgjør viktige områder for natur- og opplevelsesbasert turisme. Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket er planlagt i et område som benyttes til reiseliv, og tiltaket kan ha virkninger for naturområder eller -elementer, landskapselementer eller kulturminner som har verdi for reiseliv.

Det er ikke utarbeidet anerkjent metodikk for utredning av reiseliv. Følg de generelle kravene til utredningen i kapittel 5.2 så langt som mulig.

Krav til utredningen

Beskriv de mest sentrale områdene for reiseliv i regionen. Synliggjør reiselivets bidrag til verdiskaping og sysselsetting i regionen. Beskriv særlig viktige landskapsområder og turistattraksjoner. Redegjør for reiselivsaktiviteter og -aktører, og eventuelle turistanlegg (hoteller, campingplasser) i influensområdet. Viktige attraksjoner eller områder for reiselivet, som eksempelvis særlig viktige landskapsområder, skal beskrives og framstilles på kart sammen med tiltaket.

Områdets verdi for reiseliv skal vurderes basert på dagens bruk, bidrag til verdiskaping og sysselsetting, eksisterende planer, og ut fra områdets egnethet og potensial for nye eller videreutvikling av eksisterende reiselivsaktiviteter. Det bør framgå i hvilken grad området har betydning for reiselivet i lokal, regional, nasjonal eller internasjonal sammenheng. Benytt kriterier for verdivurdering i Olje- og energidepartementets Retningslinjer for små vannkraftverk (tabell 7 er egnet for verdivurdering av berørte reiselivsområder for både små og store vannkrafttiltak).

Konsekvensene for reiselivet skal vurderes ut fra hvordan utbyggingen vil kunne påvirke verdien av området for reiselivet og dermed verdiskaping og sysselsetting. Det er konsekvenser for bruksverdien av området for reiselivet som skal vurderes, herunder om tiltaket kan endre omfanget av aktiviteter, bruk eller bruksmuligheter for reiselivsnæringen. Konsekvenser for landskap, naturmangfold og kulturmiljø vurderes i egne fagutredninger.

Vurder mulige tiltak for å unngå, begrense, istandsette og hvis mulig kompensere for vesentlige virkninger for reiselivet i både anleggs- og driftsfasen.

Viktige informasjonskilder

Fylkeskommunen, NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, lokale, regionale og nasjonale reiselivsaktører.

Koordinering med andre temaer

Der reiselivet er knyttet til friluftsliv, landskap, kulturmiljø, naturmangfold, verdensarvområde eller naturressurser (jakt og fiske), skal utredningen bygge på informasjon fra de respektive fagutredningene.

Skillet mellom friluftsliv og reiseliv kan være noe utydelig. Friluftsaktiviteter inngår ofte i naturbasert reiseliv. Vi anbefaler at organiserte aktiviteter som bidrar til verdiskaping defineres som reiseliv mens aktiviteter som i hovedsak gjennomføres i privat regi inngår i friluftsliv. Dermed vil eksempelvis guidede turer og utleiehytter (inkludert DNT-hytter) inngå i reiseliv, mens uorganiserte fjellturer og hyttefelt som i hovedsak benyttes av eierne vil inngå i friluftsliv. Jakt og fiske inngår i fagtemaet naturressurser.

Landskapet er helheten av våre naturgitte og menneskeskapte omgivelser, og kan både utgjøre små og store områder. Norge har forpliktet seg til å verne, forvalte og planlegge landskap gjennom Europarådets landskapskonvensjon. Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket kan påvirke landskapet vesentlig. Se kriterier for beslutningsrelevans i håndbok M-1941 kapittel 2.5 «Landskap».

Utredningen skal følge metodikken i håndbok M-1941, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav til konsekvensutredningen

Landskapet i influensområdet skal beskrives, og landskapselement som fosser og stryk skal omtales. Utredningen skal inkludere bilder som støtte til den tekstlige beskrivelsen. Det skal lages visualiseringer som viser hvordan planlagte anlegg vil se ut i landskapet, og de landskapsmessige konsekvensene av anleggsarbeidene. Visualiseringene skal gi et representativt bilde av tiltaket, sett fra ulike steder hvor mennesker oppholder seg. Aktuelle standpunkt kan være ved bebyggelse, ferdselsårer, særlig viktige friluftslivsområder, turistattraksjoner og kulturmiljøer. Berørt(e) kommune(r) skal kontaktes for valg av standpunkter.

Den landskapsmessige virkningen av redusert vannføring skal utredes. Det skal lages visualiseringer eller dokumenteres med fotografier hvordan elva/elvene framstår ved ulike vannføringer (foreslåtte minstevannføringer, ved middelvannføring og flomvannføringer).

Fotostandpunkt og -retning må vises på kart. Visualiseringene skal utføres som fotomontasjer og/eller digital 3D-visualisering.  

Utredningen skal inkludere en vurdering av avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen.

Koordinering med andre temaer

Utredningen bør koordineres med fagutredningene av kulturmiljø, verdensarv, friluftsliv og naturmangfold for å innhente informasjon som beskriver helhet, visuell karakter og overordnede strukturer. 

Verdensarven er den kultur- og naturarven som anses som å ha unik, universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt. Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste. Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket kan påvirke et område på UNESCOs verdensarvliste. Dette inkluderer tiltak som ligger utenfor verdensarvområdet, men som kan ha en negativ innvirkning på verdier i verdensarvområdet.

Utredningen må oppfylle krav i UNESCOs veileder om utredning av verdensarv, som er lenket til i M-1941. Krav til fagkompetanse er beskrevet i M-1941. Den må i tillegg oppfylle utredningskravene i KU-forskriften, som er listet opp i kapittel 5.2.

Ved utredning av tiltak som kan ha konsekvenser for verdensarvområder bør det være dialog med UNESCO. Ta kontakt med Miljødirektoratet eller Riksantikvaren for å avklare behov for dialog.

Naturressurser er den delen av naturgrunnlaget som benyttes til økonomisk virksomhet. Naturressurser er både viktige for sysselsetting og verdiskaping, og av hensyn til samfunssikkerhet. Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket kan gi vesentlige endringer i ressursgrunnlag eller driftsforhold for driftsenheter innen en eller flere av følgende naturressurser: jordbruk, skogbruk, utmarksressurser (beite, jakt og fiske), fiskeri, marine ressurser, ferskvannsressurser og mineralressurser.

Med unntak av skogbruk, samisk næringsutøvelse og marine ressurser, skal utredningen følge metodikken i Statens vegvesens håndbok V712, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Reindrift er et eget fagtema. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav til utredningen

Jordbruk, skogbruk og utmarksressurser

Utredningen skal beskrive landbruksaktiviteten i jordbruks-, skogbruks- og utmarksområder som kan påvirkes av tiltaket. På bakgrunn av arealressurskart (AR5) skal det gis en samlet oversikt over berørt areal fordelt på type jordbruksareal og skogbonitet.

Tap av dyrka og dyrkbar jord, beite og skogbruksareal skal beregnes for hver driftsenhet. Videre skal konsekvensene for jord-, skogbruks- og utmarksutøvelsen beskrives for hver driftsenhet, med fokus på driftsulemper i både anleggs- og driftsfasen.

Registrerte forekomster av naturressursene skal vises på kart sammen med tiltaket.  

Redegjørelsen av jakt- og fiskeinteressene skal beskrive:

• viltforekomster i området og hvordan disse utnyttes
• hvordan fiskeressursene utnyttes (inkludert avkastning)
• om det finnes viktige fiskeplasser og andre tilrettelagte forhold, fisketrapper eller andre biotopjusterende og kultiverende tiltak av noe omfang i området
• hvordan fisket er organisert

I tillegg til påvirkningene nevnt i håndbok V712, kan aktuelle momenter for vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke jordbruk, skogbruk og utmarksressurser i anleggs- og driftsfasen være tap av gjerdeeffekt, barrierevirkninger og endringer i dreneringsevne.

Mineralressurser

Utredningen skal beskrive og kartfeste mineralske forekomster i tiltaks- og influensområdet, herunder sand, grus og pukk. Dersom det er verneverdige eller drivverdige forekomster skal disse beskrives.

Samisk næringsutøvelse (ekskludert reindrift)

I samiske områder skal samisk næringsutøvelse som fangst, fiske, andre høstingsaktiviteter og utmarksbruk beskrives dersom den kan bli påvirket. Fagtema reindrift skal utredes som eget tema (se kapittel 5.11). Tiltakets virkninger for nærings- og kulturutøvelsen skal beskrives. Det skal framgå om tiltaket isolert, eller som følge av samlede virkninger, kan påvirke grunnlaget for næringsutøvelsen i nåtid og framtid i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter § 27. Informasjon skal innhentes fra berørt(e) reinbeitedistrikt og siida/sijte.

Ferskvannsressurser

Vannressurser er her avgrenset til ferskvann og gjelder drikkevannskilder, vann til næringsmiddelproduksjon, jordbruksvanning og prosessvann. Det omfatter både overflatevann og grunnvann.

Utredningen skal beskrive ferskvannsressursene i influensområdet. Dette inkluderer eksisterende og planlagte drikkevannsuttak fra overflatekilder og grunnvann, uttak til gårdsdrift og industriprosessvann. Den skal også redegjøre for vannuttak til akvakultur og kraftproduksjon, men disse vannuttakene skal ikke inngå i verdivurderingen.

I tillegg til påvirkningene nevnt i håndbok V712, skal fagutreder i samråd med den som utreder hydrologisk grunnlag vurdere om endret vannføring/vannstand vil føre til endret grunnvannstand og hvordan dette i så fall vil påvirke vegetasjon, jord- og skogbruk og eventuelt grunnvannsuttak. Dersom det skal bygges tunnel, skal fagutreder også vurdere faren for og virkningene av utilsiktet drenering av grunnvann og overflatevann.

Fiskeri

Fiskeriaktiviteten i området skal beskrives, herunder arealbruk (for eksempel intensiv bruk til fiskeri og låssettingsplasser) samt type redskap som benyttes. Gyte- og vandringsområder for fisk, samt de aktuelle artenes gyteperioder skal oppgis. Fangstart og -mengde bør oppgis dersom tiltaket krever større arealbruk i sjø.

Informasjon kan hentes fra Fiskeridirektoratets database Yggdrasil og kontaktpersoner i lokale fiskerlag. Utredningen skal også bygge på annen relevant informasjon fra øvrige fagutredninger, som utredningen av naturmangfold i vann.  

Marine ressurser

Denne delen av utredningen er kun aktuell ved tiltak som medfører vesentlige endringer i ferskvannstilførsel til sjøområder.

Utredningen skal beskrive dagens situasjon. Fagutreder må kartlegge marine ressurser i berørte fjordområder, og utnyttelsen av disse. Dette innebærer blant annet å innhente opplysninger om omfang av fiske og fiskeoppdrett i berørte områder, og om annen næringsvirksomhet med basis i marine ressurser som kan bli berørt av tiltaket.

Dersom områder av stor betydning i næringssammenheng berøres skal det redegjøres for hvilke konsekvenser tiltaket medfører for utnyttelsen av de marine ressursene. Aktuelle områder kan være lokale gyte- og oppvekstområder, lokale fiskefelt, kaste- og låssettingsplasser, områder hvor det drives oppdrettsvirksomhet og områder med tareskog.

Utredningen skal også vurdere behovet for avbøtende tiltak, og eventuelt gi forslag til disse.

Koordinering med andre temaer

Utredningen skal bygge på relevant informasjon fra andre aktuelle fagutredninger. For ferskvannsressurser er fagutredningen for hydrologisk grunnlag og særlig delutredning av grunnvann relevant. For fiskeri og marine ressurser er fagutredningen for naturmangfold i vann særlig relevant.

Reindrift har stor betydning i lokal og samisk sammenheng for økonomi, sysselsetting og kultur. Reindriften har beskyttelse i reindriftsloven og øvrige lovregler. For å dekke reinens behov, er reindriften avhengig av store arealer med både sesongbeiter og ubrutte flyttveier. Vannkrafttiltak kan påvirke reindrift både gjennom direkte arealbeslag og ved å øke forstyrrende aktivitet i både anleggs- og driftsfasen.

Konsekvensutredningen skal inkludere en utredning av fagtemaet dersom tiltaket planlegges i reindriftsområder og kan få konsekvenser for reindriftsnæringen.

Utredningen skal følge metodikken i Statens vegvesens håndbok V712, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav til konsekvensutredningen

Reindriftsnæringens arealbruk i influensområdet skal beskrives basert på reindriftskart og gjeldende distriktsplan. Det skal redegjøres for dagens reindrift i området (omfang, antall utøvere mm.). Særverdiområder her framheves gjerne flyttleier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, og områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. og minimumsbeiter Det årsbeite som begrenser distriktets reintall, og er et viktig grunnlag for fastsettelsen av øvre reintall for distriktet skal beskrives og vises på kart. Områdets funksjon og verdi sett i forhold til hele reinbeitedistriktet skal vurderes.

Det skal tas kontakt med reindriftsforvaltningen, berørt(e) reinbeitedistrikt og utøvere (siida/sitje) for supplerende og oppdatert informasjon. Ved behov skal det gjennomføres befaring.

Årstidsbeiter, kalvingsområder, trekk- og flyttleier samt viktige reindriftsanlegg skal vises på kart sammen med tiltaket.

Det skal gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om mulige virkninger av vannkrafttiltak for rein. Dette kan blant annet være virkninger av tiltaket i seg selv, menneskelig ferdsel, og virkninger knyttet til arealbeslag.

Utredningen må fastslå størrelsen på og vurdere virkningen av direkte beitetap samt om særverdiområder og minimumsbeite berøres som følge av tiltaket, inkludert som følge av eventuelt økt menneskelig ferdsel.

Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reinens atferd og reindriftens bruk av området gjennom blant annet barrierevirkning, skremsel/støy, endrede isforhold i reguleringsmagasin, økt ferdsel og driftsulemper for reindrifta (for eksempel økt innsats av menneskelige ressurser med mer).

Utredningen skal inneholde en grundig vurdering av avbøtende tiltak. Se under for eksempler på avbøtende tiltak som kan være relevante for vannkraftprosjekter.

Samlede virkninger og forholdet til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter

Utredningen skal vurdere samlede virkninger av tiltaket sett i lys av allerede gjennomførte, vedtatte eller godkjente planer eller tiltak innenfor de aktuelle reinbeitedistriktene.

Det skal framgå om tiltaket isolert, eller som følge av samlede virkninger, kan påvirke grunnlaget for berørte samiske reinbeitedistrikt for å drive med reindrift i nåtid og framtid i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter § 27.

Koordinering med andre temaer

Utredningen skal bygge på relevant informasjon fra fagutredningene for (samiske) kulturmiljø, naturressurser, friluftsliv, reiseliv og eventuelt andre.

Elektromagnetiske felt skal utredes dersom omsøkte anlegg kan medføre at boliger, barnehager eller skoler får magnetfeltnivå høyere enn 0,4 mikrotesla (µT) i snitt over året.

Utredningen skal følge kravene i kapittel 5.12 i NVEs veileder for konsesjonssøknader om nettanlegg. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2 i denne veilederen.

Forurensning er spredning av stoffer til luft, vann eller jord som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet og helse. Dette omfatter også støy og rystelser, lys og påvirkning på temperaturen. Vi har delt opp fagtemaene slik at forurensning her dekker luft- og grunnforurensning og støy, mens fagtemaet naturmangfold i vann (og sjø) og vannmiljø dekker vannforurensning. Påvirkning på vanntemperatur skal utredes som del av det hydrologiske grunnlaget, og eventuelle virkninger av endring i vanntemperatur skal vurderes under vannmiljø.

Noen typer bebyggelse er ekstra sårbare for forurensning. Dette er helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, stille områder, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg. Tiltaksområdets beliggenhet i forhold til slik bebyggelse er relevant for å vurdere behovet for utredninger.

Søker må ha egen utslippstillatelse for anleggsperioden etter forurensningsloven § 11. Statsforvalteren vurderer slike tillatelser. Forurensning skal likevel konsekvensutredes. Dersom tiltaket kan medføre forurensing, skal forebyggende tiltak vurderes.

Luftforurensning og støy

Bygging av vannkraftverk kan føre til ulike typer forurensning. Luftforurensning oppstår hovedsakelig i anleggsfasen, mens støy kan oppstå både i anleggs- og driftsfasen. Luftforurensning og støy skal utredes dersom tiltaket kan føre til økt forurensning som kan påvirke bebyggelse som er sårbar for forurensning. Luftforurensning skal utredes i henhold til håndbok M-1941 og T-1520, og støy skal utredes i henhold til håndbok M-1941 og T-1442/2021.

Grunnforurensning

Det tillates i utgangspunktet ikke nye utslipp som kan forurense grunnen. Grunnforurensning viser derfor her til områder med allerede forurenset grunn. I hovedsak vil opprydding av forurenset grunn håndteres etter tiltaket eventuelt har fått konsesjon. Benytt eksisterende kunnskap til å avdekke om grunnen er forurenset. Relevante fagsystemer og databaser er listet i håndbok M-1941 del 2 kap. 2.8: «Grunnforurensning».

Det er kun ved noen få områder og lokaliteter at forurensningen er så krevende at forurenset grunn skal konsekvensutredes. Grunnforurensning skal utredes der det er store tekniske utfordringer og omfattende kostnader som gjør at det er lite realistisk å rydde opp til et akseptabelt nivå, når det pågår spredning av forurensning til vannforekomster som ikke har god miljøtilstand, og der det er kompliserte eller store lokaliteter med behov for helhetlige løsninger ut over planområdet. Utredningen skal følge metodikken i håndbok M-1941, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn.

Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2.

Tilleggskrav til utredningen

Kravene i M-1941 for luft- og grunnforurensning er dekkende for vannkraftprosjekter.

Støy

Utredningen skal beskrive eksisterende støyforhold og omgivelsenes evne til å fange opp støy. Det skal gjøres rede for vedvarende støy fra drift av kraftverket og midlertidig støy og vibrasjoner fra anleggsarbeidet. Kraftstasjonsbygningen bør være prosjektert og utført i tråd med gjeldende støygrenser, i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442.

Utredningen skal inkludere en vurdering av støydempende tiltak for anleggs- og driftsfasen. Eksempler på aktuelle tiltak er gitt i M-1941, NVE oppdragsrapport nr. 10/2006 Støy i små vannkraftverk og NVE faktaark 5/2015 Avfall, forurensning og støy.

Koordinering med andre temaer

Forurensning av vann skal vurderes i fagutredningen for naturmangfold i vann (og sjø) og vannmiljø. Ved diffus forurensning fra forurenset grunn til vann, skal dette omtales både under grunnforurensning og vannmiljø. Påvirkning på vanntemperatur skal utredes som del av det hydrologiske grunnlaget, og ev. virkninger av endring i vanntemperatur skal vurderes under vannmiljø.

Dersom støy, luft- eller grunnforurensning fra tiltaket kan ha konsekvenser for natur- og friluftslivsverdier eller reinens atferd og reindriftens bruk av området, skal utredningen koordineres med utredningene av naturmangfold i land og i vann (og sjø), friluftsliv eller reindrift. Forurensningens påvirkning på og konsekvenser for disse verdiene skal vurderes under de nevnte temaene. Beregninger og kart som viser støysonene og luftkvalitetssonene må gjøres tilgjengelige for de som utreder disse fagtemaene.

Ved forurenset grunn i myrområder eller karbonrike områder, skal utredningen ses i sammenheng med utredning av klimagassutslipp. Dersom forurensning kan føre til helsemessige konsekvenser, må fagtemaet sees i sammenheng med utredningen av samfunn.

Vannkraftanlegg bidrar til å redusere klimagassutslipp ved produksjon av fornybar kraft. Samtidig vil bygging av vannkraftanlegg øke klimagassutslipp som følge av blant annet arealbruksendringer og oppdemming, materialbruk og transport i anleggsperioden. Fagtemaet skal utredes dersom det er grunn til å tro at tiltaket fører til økning eller reduksjon i klimagassutslipp på over 2 000 tonn CO₂-ekvivalenter i et systemperspektiv.

Klimagassutslipp skal utredes i henhold til M-1941, og kriteriene for vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens skal legges til grunn. Se også generelle krav til utredningen i kapittel 5.2, og NVEs veileder for konsesjonssøknader om nettanlegg kapittel 5.11.

Tilleggskrav til utredningen

Utredningen bør inkludere både totale klimagassutslipp fra anlegget (tonn CO₂-ekv.) og utslipp per kWh produsert (g CO₂-ekv/kWh).

Livssyklusanalyse

Det finnes flere metoder for beregning av LCA. Gjeldende versjon av PCR 2007:08 kan benyttes. VegLCA kan benyttes til å finne klimagassutslipp knyttet til produksjon av materialer, anleggsarbeid og arealbeslag

Ved beregning av hvilken virkning den økte energiproduksjonen vil ha for å redusere klimagassutslipp, skal det tas utgangspunkt i utslippsfaktorene for henholdsvis den norske og europeiske strømmiksen. Metode i NS 3720 kan benyttes.

Arealbruksendringer

Beregningen skal inkludere utslipp fra både permanente og midlertidige arealbeslag, som riggområder og veier. Utslippene skal sammenlignes med utslipp fra nullalternativet.

Dersom tiltaket innebærer arealinngrep i våtmark, skal alternativ, tilpasning og mulige avbøtende tiltak vurderes. Dersom ivaretakelse av våtmark velges bort, skal dette begrunnes.

Der tiltak gir direkte inngrep i deler av en myr, må beregningene ta hensyn til om tiltaket kan senke vannspeilet og dermed påvirke eventuelle deler av myra som ligger utenfor tiltaksområdet. Dersom kun direkte berørte områder av myra tas med i utslippsberegningen, må det beskrives hvordan tiltaket skal gjennomføres uten å påvirke øvrige deler av myra.

Utredningen av klimagassutslipp fra arealbruksendringer skal følge metodikken i M-1941, med tilpasning for arealer i skog der det skal fjernes biomasse, men ikke graves eller fjernes jord. For disse arealene skal arealspesifikk standard utslippsfaktor som er oppgitt multipliseres med 0,5. Dette vil stort sett gjelde for ryddebeltet langs en rørgate, vei og kraftledning (med unntak for direkte arealinngrep i form av mastepunkter).

Krav til klimaløsninger

Når det gjelder utredningskrav til klimagassutslipp fra transport og materialbruk, se også kravene til beskrivelse av klimaløsninger i Beskrivelse av tiltaket.

Koordinering med andre fagtema

Fagutredningen bør sees i sammenheng med utredning av naturfare (klimatilpasning) og med utredning av forurensning dersom tiltaket kan berøre forurenset grunn i myrområder eller karbonrike områder.

Samfunn er her inndelt i næringsliv og sysselsetting, kommunens tjenestetilbud og økonomi og sosiale og helsemessige forhold. Temaene henger nært sammen, og skal sees i sammenheng.

For hvert av temaene skal det gis en beskrivelse av dagens forhold, konsekvenser i anleggs- og driftsfasen og eventuelle avbøtende tiltak.

Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket påvirker samfunnsmessige forhold.

Næringsliv og sysselsetting

Næringsliv og sysselsetting omfatter all aktivitet, både privat og offentlig, som er organisert for produksjon av varer, tjenester og fortjeneste/velferd. Du skal beskrive tiltakets betydning for sysselsetting i anleggs- og driftsfasen.

Aktuelle faktorer for dette temaet:

• eksisterende næringsvirksomhet i området. Her skal både direkte konsekvenser og ringvirkninger vurderes.
• sysselsettingssituasjonen i berørte kommuner
• mulighetene for leveranser av lokale varer og tjenester ved bygging og drift av anlegget
• behovet for arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen
• relevante ressurser i det lokale arbeidsmarkedet

Kommunens tjenestetilbud og økonomi

Tjenestetilbud og kommunal økonomi dekker den servicen som tilbys befolkningen i området, og hvordan tiltaket påvirker kommunen(e)s fremtidige inntekter og utgifter.

Aktuelle faktorer for dette temaet:

• eksisterende kapasitet i tjenestetilbudet og eventuelle behov for endringer
• hvilke krav tiltaket medfører til privat og kommunal tjenesteyting og eventuelt til ny kommunal infrastruktur
• forhold som påvirker kommunenes inntekter og utgifter (konsesjonskraft og konsesjonsavgifter, skatteinntekter mm.)

Dersom utbyggingen kan føre til en stor og kortvarig bemanning i anleggsperioden, bør det drøftes hvordan overgangen mellom anleggsfase og driftsfase er tenkt gjennomført og hvordan utbyggingsfasen best kan organiseres.

Sosiale og helsemessige forhold

Sosiale og helsemessige forhold omfatter alle faktorer som er av betydning for menneskers trivsel, helse og livskvalitet.

Aktuelle faktorer for dette temaet:

• funksjoner og tilbud som er viktige for folks levekår og trivsel f.eks. sosialt nettverk, boliger og bomiljø, arbeidsplasser, barnehager, skoler, fritidssentre, eldresentre, idrettsanlegg, kulturaktiviteter, tilbud i regi av frivillige organisasjoner  
• funksjoner som er viktige for folkehelse f.eks. badeplasser, drikkevannskilder, jordbruksområder, leke‑ og oppholdssteder for barn, turveger, gang/sykkelveger og grøntstruktur
• endringer i trafikkmønster og -belastning på relevante strekninger, som barns skolevei
• om tiltaket kan føre til vesentlige endringer i sosiale forhold i området f.eks. sterk befolkningstilvekst eller endret befolkningssammensetning
• mulige endringer i behovet for eller tilgangen til offentlige sosialtjenester, servicefunksjoner og helsetjenester
• om tiltaket alene eller i samspill med andre faktorer kan medføre helsemessige problemer, ulykker og sykdommer på kort eller lang sikt
• mulig behov for forebyggende tiltak eller oppbygging av beredskap, spesielt i forhold til ulykker eller akutte uhellssituasjoner
• en vurdering av om tiltaket har vesentlige forskjellige konsekvenser i anleggsfasen og i driftsfasen

Koordinering med andre temaer

Temaet bør baseres på informasjon fra relevante fagutredninger, eksempelvis friluftsliv, naturressurser, naturfare og forurensning.