Sammendrag

I brev fra Energidepartementet datert 14. september 2023 fikk NVE i oppdrag å gjennomføre strategisk konsekvensutredning av 20 utredningsområder som kan være egnet for havvind, i tråd med to fastsatte utredningsprogram:

• Utredningsprogram for områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F
• Utredningsprogram for de 17 øvrige områdene

NVE ble bedt om å utrede områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F med sikte på åpning og utlysning av prosjektområder i 2025. Fristen for å levere den strategiske konsekvensutredningen av disse områdene var utgangen av november 2024. Den strategiske konsekvensutredningen av de øvrige områdene skal leveres innen utgangen av juni 2025.

I arbeidet skulle NVE involvere direktoratene som var med på å identifisere de 20 utredningsområdene for havvind i 2023, samt andre direktorater og fagetater. NVE har derfor fått innspill fra en referansegruppe bestående av Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Sokkeldirektoratet, Kystverket og Forsvarsbygg.

I den strategiske konsekvensutredningen av Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F kommer NVE med følgende vurderinger og anbefalinger:

• Sørvest F kan åpnes for havvind og ett nytt prosjektområde kan utlyses i neste runde. Ytterligere utlysning bør avvente til et bedre beslutningsgrunnlag er tilgjengelig for trekkfugl.
• Vestavind B bør ikke åpnes før den strategiske konsekvensutredningen for de øvrige 17 områdene er gjennomført og området er sammenlignet med andre nærliggende utredningsområder, som kan være mer egnet.
• Vestavind F kan åpnes for havvind, og utbygd kapasitet i området kan økes med en størrelsesorden på 500 – 750 MW.

Vurderingen av Sørvest F

Oppsummering av funn og vurderinger

NVE vurderer at konsekvensene for trekkfugl i Sørvest F kan være alvorlige ut fra kunnskapen vi har i dag. Dette er begrunnet i analyser gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA), som viser relativt store mengder trekkfugl i Sørvest F sammenlignet med andre norske havområder. Disse analysene og tilhørende funn er sammenstilt for første gang i forbindelse med konsekvensutredningen, og er dermed ny informasjon for NVE og direktoratene i referansegruppen. Det er imidlertid vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. Det er også store mangler i kunnskapsgrunnlaget om flaggermus.

NVE vurderer de øvrige miljømessige konsekvensene av å bygge ut havvind i området Sørvest F i hovedsak å være begrensede, eller at det er identifisert avbøtende tiltak som kan redusere negative konsekvenser i tilstrekkelig grad.

Usikkerheten om konsekvensene tilsier at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven §9 og vurdering av samlet belastning §10 bør vektlegges i den videre behandlingen av Sørvest F. 

For de andre temaene som er omfattet av den strategiske konsekvensutredningen finner vi ingen vesentlige, negative samfunnsmessige konsekvenser ved flere havvindprosjekter i Sørvest F. Utredningen viser videre at Sørvest F er et område som er teknisk egnet for havvind.

NVEs innspill til videre prosess

NVE mener at Sørvest F kan åpnes for havvind og at det i neste runde kan utlyses ett nytt prosjektområde på 1500-2100 MW. Beslutning om utnyttelse av området utover dette bør avventes til et bedre beslutningsgrunnlag er tilgjengelig for trekkfugl. En slik tilnærming vil balansere ønsket om utbygging av havvind med føre-var prinsippet og behovet om mer kunnskap om konsekvensene for trekkfugl.

Ved å avvente ytterligere utlysninger nå kan man finne alternative arealer i Nordsjøen som er like egnede teknisk, men med lavere tetthet av trekkfugl. Det er også mulig at ny kunnskap om trekkfugl viser at det er forsvarlig å utlyse et tredje prosjektområde i Sørvest F.

En slik tilnærming vil legge til rette for en videre utbygging av området med total installert kapasitet på 3000-3600 MW i første omgang, inklusive havvindanlegget til Ventyr. Sørlige Nordsjø II er allerede åpnet for 3000 MW, men en åpning av Sørvest F gir flere valgmuligheter til plassering av nytt prosjektområde, som kan være viktig for å redusere kostnader ved utbygging.

Siden det er vesentlige kunnskapsmangler om konsekvensene av havvind for naturmangfold generelt og trekkfugl spesielt, vurderer NVE at det vil være nyttig å raskt iverksette undersøkelser som kan bidra til å øke kunnskapen på området, inkludert kunnskap om hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle. For trekkfugl er det vanskelig å vurdere konsekvens uten en omfattende undersøkelse av trekkfuglers sårbarhet. Utbygging av havvind er bare en av flere endringer som kan påvirke bestandsutviklingen.

Du kan lese mer om vurderingen av Sørvest F her.

Vurderingen av Vestavind B

Oppsummering av funn og vurderinger

NVE har utredet arealet Vestavind B med sikte på et nytt prosjektområde som kan være aktuelt for åpning og utlysning i 2025. Utredningen viser at det er mange konflikter mellom havvind og andre interesser. 

De samfunnsmessige konsekvensene er størst for petroleumsnæringen, skipsfart og luftfart. Utbygging av havvind i det aktuelle arealet vil klart ha negativ virkning for disse næringene. Havvindanlegg kan blant annet forhindre seismikkundersøkelser, fortrenge og fortette skipstrafikk og hindre adkomst med helikoptre til petroleumsinstallasjoner.

Sameksistens med petroleumsnæringen kan være mulig, men vil sannsynligvis kreve omfattende dialog, og forhandlinger med eksisterende lisenshavere. Denne dialogen mener vi bør starte før det åpnes et areal som overlapper med en aktiv utvinningstillatelse.

De høyeste miljømessige konsekvensene er vurdert til middels, og gjelder for korallhabitat, torskefisk, trekkfugl og sjøfugl.

Den strategiske konsekvensutredningen viser at arealet i den sør-østre delen av Vestavind B er best teknisk og økonomisk egnet for havvind. Dette området kan være aktuelt for en åpning og utlysning i 2025.

NVEs innspill til videre prosess

NVEs mener at Vestavind B ikke bør åpnes for havvind nå. NVE anbefaler at en eventuell åpning av dette arealet avventes til den strategiske konsekvensutredningen av de øvrige 17 områdene er ferdigstilt. Åpning bør ikke gjennomføres før det aktuelle arealet i Vestavind B har blitt sammenlignet med andre Vestavind-områder i den strategiske konsekvensutredningen.

Et havvindanlegg i Vestavind B kan gi et viktig bidrag til det fremtidige kraftbehovet i Bergensregionen, men på grunn av konfliktene i området bør det vurderes om det finnes bedre prosjektområder i eksempelvis Vestavind C eller Vestavind D.

Den strategiske konsekvensutredningen av de øvrige 17 områdene vil være gjennomført i juni 2025. Dersom utredningen av de øvrige områdene viser at det relativt best egnede arealet i regionen er innenfor Vestavind B, kan det gjøres en ny vurdering av åpningsspørsmålet i andre halvår 2025.

Du kan lese mer om vurderingen av Vestavind B her.

Vurderingen av Vestavind F

Oppsummering av funn og vurderinger

I likhet med Sørvest F, vurderer NVE at konsekvensene for trekkfugl i Vestavind F kan være alvorlige ut fra kunnskapen vi har i dag. I tillegg vurderer NVE at konsekvensene for sjøfugl kan være alvorlige. Det er imidlertid vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. Det er også store mangler i kunnskapsgrunnlaget om flaggermus.

Utover dette vurderer NVE de miljø- og samfunnsmessige konsekvensene av å bygge ut havvind i området Vestavind F i hovedsak å være begrensede, eller at det er identifisert avbøtende tiltak som kan redusere negative konsekvenser i tilstrekkelig grad. NVEs vurdering er at området Vestavind F er teknisk egnet for havvind.

Usikkerheten om konsekvensene tilsier at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 og vurdering av samlet belastning § 10 bør vektlegges i den videre behandlingen av Vestavind F. 

NVEs innspill til videre prosess

NVEs vurdering er at det kan bygges ut noe mer kapasitet i Vestavind F enn de 1500 MW som det er åpnet for i dag. NVE mener at det kan skje ved å åpne for økt kapasitet i de tre eksisterende prosjektområdene i Vestavind F eller ved at et nytt prosjektområde etableres. Vi mener at kun ett av disse alternativene bør prioriteres, for å begrense den samlede belastningen for fugl. Avhengig av hvilket valg som gjøres vil det medføre en kapasitetsøkning i størrelsesorden 500-750 MW for området.

Siden det er vesentlige kunnskapsmangler om konsekvensene av havvind for naturmangfold generelt og trekkfugl spesielt, vurderer NVE at det vil være nyttig å raskt iverksette undersøkelser som kan bidra til å øke kunnskapen på området, inkludert kunnskap om hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle. For trekkfugl er det vanskelig å vurdere konsekvens uten en omfattende undersøkelse av trekkfuglers sårbarhet. Utbygging av havvind er bare en av flere endringer som kan påvirke bestandsutviklingen.

Du kan lese mer om vurderingen av Vestavind F her.

I arbeidet med den strategiske konsekvensutredningen har NVE fått innspill fra en referansegruppe bestående av Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Sokkeldirektoratet, Kystverket og Forsvarsbygg. Direktoratene i referansegruppa har bidratt med faglige innspill og vurderinger, kvalitetssikring, og i noen tilfeller egne fagrapporter, for temaer innenfor sitt forvaltningsområde. NVE er ansvarlig for anbefalingene i den strategiske konsekvensutredningen.

Den strategiske konsekvensutredningen tar utgangspunkt i det fastsatte utredningsprogrammet, som dekker 22 ulike temaer. For hvert tema er det gjort en faglig vurdering av hvilke konsekvenser en havvindutbygging kan ha for temaet. 10 av temaene er utredet av statlige etater eller direktorater, og 12 av temaene er utredet av eksterne konsulenter og forskere etter offentlige anskaffelsesprosesser. Utredningene har levert fagrapporter med vurdering av konsekvenser, kartdata og andre datagrunnlag til NVE. Konsekvensene er så langt som mulig vurdert etter standardisert metodikk, og alle tema har benyttet samme konsekvensskala for fastsetting av konsekvensgrad.

Fagrapportene ligger til grunn for NVEs strategiske konsekvensutredning av Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F. Konsekvensene som er beskrevet i fagrapportene er sammenstilt og vurdert kvalitativt, med innspill fra referansegruppa. Miljødirektoratet mener at ved å se de 20 områdene i sammenheng vil det være enklere å velge prosjektområder som har minst mulig negativ konsekvens for naturmangfold.

Du kan lese mer om metode her.