Sørvest F
Status for området
Utredningsområdet Sørvest F består av det allerede åpnede arealet «Sørlige Nordsjø II», med enkelte justeringer for å redusere påvirkning på skipsfart og tobis, og et identifisert tilleggsareal.
Arealet «Sørlige Nordsjø II» inngikk i den strategiske konsekvensutredningen som ble utført i 2012. Arealet ble i juni 2020 åpnet med sikte på tildeling av konsesjon for inntil 3000 MW havvind. I mars 2024 ble ett prosjektområde (fase 1) innenfor dette arealet tildelt Ventyr SNII AS (Ventyr). Tildelingsvedtaket gir Ventyr enerett til å søke om konsesjon for et havvindanlegg på inntil 1500 MW innenfor prosjektområdet.
Hva har blitt utredet?
I den strategiske konsekvensutredningen i 2024 har arealet «Utredet for arealutvidelse» i figuren over blitt konsekvensutredet. Det har også blitt utredet om kapasiteten i Sørlige Nordsjø II kan økes utover de 3000 MW som fremgår av åpningsvedtaket. Siden 1500 MW allerede er tildelt i fase 1, innebærer det å utrede om det kan bygges mer enn 1500 MW i resten av området.
NVE har utredet Sørvest F med sikte på mulig åpning og utlysning av prosjektområder i 2025. 20 fagutredninger ligger til grunn for NVEs vurderinger, sammen med innspill fra en referansegruppe. Du kan lese mer om metoden her. På grunn av den korte tidsrammen frem mot eventuell åpning og utlysning har vi også vurdert hvordan arealet kan utnyttes. Det vil si at vi har vurdert ulike alternativer for plassering av nye prosjektområder i Sørvest F.
Oppsummering av funn og vurderinger
Den strategiske konsekvensutredningen viser at Sørvest F er et område som er teknisk egnet for havvind. Det er likevel enkelte deler av området som peker seg ut som bedre teknisk egnet enn andre. Ut fra et teknisk-økonomisk perspektiv kan det derfor være gunstig å legge prosjektområder til disse delene.
Den strategiske konsekvensutredningen viser ingen vesentlige, negative samfunnsmessige konsekvenser ved flere havvindprosjekter i Sørvest F. De miljømessige konsekvensene er i hovedsak vurdert som begrensede, eller det er identifisert avbøtende tiltak som kan bidra til å unngå eller redusere negative konsekvenser i tilstrekkelig grad. For trekkfugl er derimot konsekvensene for hele Sørvest F vurdert som alvorlige. For flaggermus har ikke kunnskapsgrunnlaget vært tilstrekkelig til å vurdere konsekvens.
Store mangler i kunnskapsgrunnlaget for trekkfugl og flaggermus
Fagrapporten for fugl viser at det er vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. I rapporten har eksisterende ringmerkningsdata for Norge for første gang blitt sammenstilt, og trekkfugl har derfor blitt belyst for første gang. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet både til tilstedeværelse av ulike arter og trekk gjennom Sørvest F, samt hvilken påvirkning havvindutbygging vil ha for de ulike fugleartene.
Det har ikke vært mulig å estimere hvor stor skade en utbygging vil kunne føre til på trekkfuglbestandene, og fagrapporten har derfor anvendt en metode der områder kan sammenlignes basert på relative forskjeller. Generelt er det flest trekkfugl som krysser norske havområder i sør, med avtagende antall vestover og nordover. Det forventes dermed at flere trekkfugler flyr gjennom området der Sørvest F ligger, sammenlignet med havområder lenger vest og nord. Det er imidlertid krevende å bruke relative konsekvenser som beslutningsunderlag. Fagrapporten for fugl skiller ikke på konsekvenser innad i Sørvest F og Sørlige Nordsjø II. Det er den samlede belastningen som vil bidra til de største konsekvensene for trekkfugl.
For flaggermus er det også store kunnskapshull. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har kartlagt dette trekket.
Generelt er det knyttet usikkerhet til konsekvensvurderingene for naturmangfold på grunn av mangler i kunnskapsgrunnlaget om tilstedeværelse og sårbarhet. Naturmangfoldloven §§ 7-10 gjelder så langt de passer for Sørvest F. Gitt kunnskapsmanglene for trekkfugl og flaggermus (§ 8), anbefaler NVE at Energidepartementet vektlegger føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 og vurderer økosystemtilnærming og samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10, når departementet vurderer videre behandling av Sørvest F. Se også Behov for mer kunnskap lenger ned.
NVEs innspill til videre prosess
Alternativer for videre behandling av Sørvest F
Basert på informasjonen og vurderingene presentert over i «Oppsummering av funn og vurderinger», foreslår NVE tre ulike alternativer for videre behandling av Sørvest F:
1. Åpne Sørvest F for havvind og utlyse to nye prosjektområder i 2025
Dette alternativet medfører en relativt rask utbygging av store arealer i området, med total kapasitet på 4500-5700 MW, inklusive havvindanlegget til Ventyr. Siden det er store kunnskapsmangler for naturmangfold, bør myndighetene så fort som mulig iverksette forskningsprosjekt og undersøkelser som kan bidra til økt kunnskap om konsekvenser og effekten av avbøtende tiltak. For- og etterundersøkelser er et viktig verktøy i denne sammenhengen.
For å ivareta et føre-var-prinsipp vil det i tillegg til gjennomføring av for- og etterundersøkelser, også være aktuelt å sette vilkår om avbøtende tiltak. Dette forutsetter imidlertid at det finnes tiltak som vurderes som virkningsfulle. Et eksempel på avbøtende tiltak kan være nedstengning av turbiner i perioder med fugletrekk.
Alternativet medfører størst utbygging av de tre alternativene, og dermed også størst risiko for bidrag til den samlede belastningen på trekkfugl.
2. Åpne Sørvest F for havvind og utlyse ett prosjektområde i 2025. Avvente beslutning om videre utnyttelse av området
Dette alternativet medfører ytterligere utbygging av området, med total kapasitet på 3000-3600 MW i første omgang, inklusive havvindanlegget til Ventyr. Sørlige Nordsjø II er allerede åpnet for 3000 MW, men ved å åpne Sørvest F gir det flere valgmuligheter for plassering av et nytt prosjektområde.
Behovet for kunnskapsinnhenting om konsekvenser av havvind og effekten av avbøtende tiltak, som beskrevet i alternativet over, gjelder også for dette alternativet. Videre utnyttelse av Sørvest F avventes til det foreligger et bedre beslutningsgrunnlag. Dette vil tidligst være når vurderingene av alternative områder foreligger i den strategiske konsekvensutredningen for de 17 øvrige områdene, som blir levert juni 2025.
3. Avvente beslutning om åpning og videre utnyttelse av Sørvest F
Dette alternativet medfører at ingen nye åpningsvedtak fattes i nær fremtid, men at beslutningen om åpning avventes til det foreligger mer kunnskap. Dette vil tidligst være når vurderingene av alternative områder foreligger i den strategiske konsekvensutredningen for de 17 øvrige områdene, som blir levert i juni 2025.
Arealet Sørvest F vil kunne sammenlignes med andre utredningsområder for havvind, som blant annet omfatter vurderinger av konsekvenser for naturmangfold i de ulike områdene. Føre-var-prinsippet og samlet belastning vektlegges tungt i dette alternativet.
NVEs anbefaling: utlysning av ett prosjektområde i 2025
NVE mener at alternativ to er en fornuftig avveining mellom ulike samfunns- og miljøinteresser. Alternativet utelukker ikke at et tredje prosjektområde i Sørvest F kan utlyses på et senere tidspunkt, men beslutningen kan da tas på et bedre beslutningsgrunnlag. Utlysningen av et tredje prosjektområde kan da også sees i sammenheng med mulige prosjektområder i andre utredningsområder som er egnet for bunnfast teknologi (områdene Sørvest A- E).
Vi mener at en åpning av Sørvest F, med utlysning av ett prosjektområde i 2025, gjør det mulig å utnytte det allerede åpnede arealet Sørlige Nordsjø II på best mulig måte. Samtidig innebærer åpningen en begrenset økning i kapasitet, på omtrent 600 MW, ettersom nullalternativet er utbygging av 3000 MW (der Sørlige Nordsjø «fase 1» omfatter inntil 1500 MW). Sørvest F er et teknisk godt egnet område for havvind, og det foreligger relativt mye kunnskap om området sammenlignet med øvrige utredningsområder.
Selv om kapasitetsøkningen ved å bygge ut ytterligere ett prosjektområde er begrenset, kan det ikke utelukkes at økningen i antall turbiner og arealbruk vil kunne medføre større virkninger for naturmangfold sammenlignet med nullalternativet. Og da særlig for trekkfugl og kanskje flaggermus. Imidlertid mener NVE at det er viktig med adaptiv forvaltning, altså at forvaltningen av havvind i Norge må åpne for læring underveis. Læring fortløpende på tvers av prosjekter vil være et viktig bidrag til økt kunnskap, som kan legges til grunn for den videre forvaltningen av havvind.
Innspill fra Miljødirektoratet
«Med bakgrunn i nåværende kunnskapsmangler, samt at vi vet det vil foreligge mer data om biologien, geologien og kjemien i det aktuelle området om kort tid, gjør at Miljødirektoratet mener det etter et føre-var-prinsipp bør ventes med å åpne flere områder i Sørvest F. Beslutningen bør avventes til det foreligger mer kunnskap – altså støtter Miljødirektoratet alternativ 3 over.
Miljødirektoratet mener at ved å se de 20 områdene i sammenheng vil det være enklere å velge prosjektområder som har minst mulig negativ konsekvens for naturmangfold»
Behov for mer kunnskap
Mangelfullt kunnskapsgrunnlag for trekkfugl og flaggermus
Selv om det pågår kunnskapsinnhenting om virkninger av havvind på naturmangfold, mener NVE det er en risiko for at kunnskapsgrunnlaget for trekkfugl og flaggermus ikke vil være tilstrekkelig på tidspunktet for realisering av eventuelle havvindanlegg i Sørvest F. Sjøfugl inngår i regjeringens plan for naturkartlegging i utredningsområder for havvind, men det finnes ikke tilsvarende program for kunnskapsinnhenting når det gjelder trekkfugl og flaggermus. I en situasjon med manglende kunnskap på konsesjonstidspunktet, blir det utfordrende å sette hensiktsmessige krav til avbøtende tiltak. Dette vil innebære en risiko for konsesjonær.
For å sikre en bærekraftig utvikling av havvind i norske havområder, mener NVE det bør settes av ressurser til å opprette forskningsprogram/-prosjekter, både for området Sørvest F og for resten av den norske delen av Nordsjøen. Når det gjelder forundersøkelser må slike undersøkelser gjennomføres over flere år for å få relevant kunnskap, og oppstart av forundersøkelser bør derfor skje så raskt som mulig. NVE mener at en konkret plan for rask oppstart av forundersøkelser bør være en forutsetning for åpning av Sørvest F. Tidlig oppstart av forundersøkelser vil også gi viktig kunnskap til fremtidige åpnings- og konsesjonsprosesser. NVE anbefaler at forundersøkelsene baseres på best tilgjengelig metodikk for denne typen undersøkelser, og at det arbeides med videreutvikling av metodikk til senere undersøkelser.
Som et ledd i oppfølgingen av den strategiske konsekvensutredningen har Energidepartementet i sitt budsjettforslag for 2025 (Prop. 1 S (2024–2025)) foreslått å tette kunnskapshull knyttet til havvind, natur og miljø gjennom tildelingsrammen til Forskningsrådet (kap. 1850, post 73). NVE mener det er hensiktsmessig at deler av tildelingsrammen rettes mot trekkfugl og flaggermus. Vi er kjent med at det pågår forskningsprosjekt på trekkfugl og flaggermus på land, men forventer ikke at disse prosjektene vil dekke behovet for utredningsområdene for havvind.
For- og etterundersøkelser ved utbygde havvindanlegg er et viktig verktøy for å øke kunnskapen om virkninger av havvind og effekten av avbøtende tiltak. NVE anbefaler at det gjennomføres slike undersøkelser i statlig regi, og at konsesjonærer for havvindanlegg får et ansvar for å eventuelt supplere/støtte den statlige kartleggingen. Der det vurderes som hensiktsessig kan konsesjonærer på sikt stå for undersøkelsene selv, gitt at nødvendige systemer for å sikre helhet er på plass.
Forvaltningen bør ha en planmessig tilnærming til hvilken kunnskap som bør innhentes gjennom for- og etterundersøkelser i konkrete prosjekter, og hvilke kunnskapshull som kan tettes gjennom større forskningsprosjekter og programmer. Du kan lese mer om temaet og våre anbefalinger i NVEs rapport Anbefaling om ny prosess for utvikling av havvind og strømnett til havs.
Konsekvenser for viktige interesser og verdier
Den strategiske konsekvensutredningen viser at det er temaet trekkfugl som utpeker seg med de største konsekvensene i Sørvest F. Dette temaet kan du lese mer om over i «Oppsummering av funn og vurderinger» og i teksten om naturmangfold i Sørvest F.
Kartet under viser en oppsummering av konsekvensene for utvalgte interesser og verdier i området.
Fiske av tobis i den nordlige delen av Sørvest F
Det er kommersielt fiske av tobis i den nordlige delen av Sørvest F, og i fagutredningen for fiskeri er det om lag 16 kvadratkilometer der utbygging av havvind blir vurdert til å ha alvorlig konsekvens for tobisfisket. Fagutredningen påpeker imidlertid at verdien av fisket som skjer i dette begrensede arealet, er lite i nasjonal sammenheng.
Her kan du lese mer om fiskeri i Sørvest F.
Gytefelt for tobis bør tas hensyn til i prosjektspesifikk planlegging
Tobis har utbredelsesområde i hele Sørvest F, men for det nordlige prosjektområdet er det noe overlapp med gytefelt for tobis (SVO Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO-er) er områder med særlige miljøverdier som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet. ), langs den østlige delen av Sørvest F. Gytefeltets avgrensning er dynamisk og vil variere fra år til år, avhengig av størrelsen på tobisbestanden. Selv om SVOen er tydelig avgrenset vil det dermed alltid være en usikkerhet knyttet til den faktiske utbredelsen av gytefeltet. Her pågår det imidlertid kunnskapsinnhenting i regi av Havforskningsinstituttet, gjennom modellering av larvedrift og feltarbeid (forundersøkelser). Videre vil Mareano utføre kartlegging av bunnsubstrat i området. Du kan lese mer om pågående kunnskapsinnhenting her.
NVE anbefaler at det stilles krav i en eventuell fremtidig utlysning om at selve gytefeltet for tobis skjermes fra fysiske inngrep. Grunnet store variasjoner i bestandsstørrelsen for tobis, har vi identifisert et område som bør tas hensyn til i prosjektspesifikk planlegging. Dette arealet er markert som «Areal der gyteområder for tobis må kartlegges og hensyntas» i figuren i kapittelet «Alternativer for utnyttelse av Sørvest F». Arealet bør utredes på prosjektspesifikt nivå i samråd med Havforskningsinstituttet, for å kunne avgrense gytefeltet med større nøyaktighet basert på tidligere og ny data fra tokt. For å øke kunnskapsgrunnlaget om habitatbruk bør det utføres detaljert prosjektspesifikk kartlegging av bunnsubstrat.
Her kan du lese mer om naturmangfold i Sørvest F.
Lagring av CO2 og mulig arealkonflikt
Utredningen fra Sokkeldirektoratet viser at tilleggsarealet i Sørvest F som vurderes åpnet vil ha en middels konsekvens for temaet CO2-lagring. Bakgrunnen er at geologiske formasjoner i undergrunnen gjør at det kan være aktuelt å lagre CO2. Det er tildelt tre tillatelser for lagring av CO2 nær dette området, og flere kan bli tildelt i fremtiden. Dersom en arealkonflikt skulle oppstå mellom de to nye næringene, vil det måtte gjøres en politisk avveining mellom samfunnsnytten av havvind og CO2-lagring i Sørvest F.
Her kan du lese mer om lagring av CO2 i Sørvest F.
Utbygging av havvind i Sørvest F kan påvirke planlagte havstrømsradarer
Havvindutbygging vil kunne føre til at det fremtidige radarnettverket mister dekning over store områder. Selv om Sørvest F ligger utenfor dekningsområdet til dagens havstrømsradarer (HF-radar) drevet av Meteorologisk institutt (MET), er området innenfor dekningsområdet til fremtidige HF-radarer på sørvestkysten av Norge og vestkysten av Danmark. NVE mener at de avbøtende tiltakene som skisseres av MET er egnet til å redusere konsekvensene til et akseptabelt nivå.
Alternativer for utnyttelse av Sørvest F
NVE har vurdert ulike alternativer for plassering av prosjektområder i Sørvest F. Målet har vært å finne områder som gir både de beste tekniske forutsetningene for utbygging, og færrest mulig negative konsekvenser.
NVE mener at en hensiktsmessig maksimal utnyttelse av Sørvest F vil være ytterligere to prosjektområder, i tillegg til prosjektområdet som allerede er tildelt Ventyr. Med utgangspunkt i konsekvenskart fra fagutredningene for ulike tema, og beregnede energikostnader fra fagutredningen for kraftproduksjon og vindregime, har NVE skissert et forslag for plassering av prosjektområder.
Anbefalingen på inntil to prosjektområder baserer seg på en helhetsvurdering av vindforhold, tekniske forutsetninger for havvind, kapasitet i det norske strømnettet og konsekvenser for naturmangfold og andre næringsinteresser. Forslag til prosjektområder er vist i figuren under.
Etter NVEs vurdering vil det ikke være hensiktsmessig med en høyere utnyttelse av området, ettersom det kan oppstå for stor vindskygge mellom havvindanlegg innenfor området. Vindskygge kan føre til store tap i produksjonen for havvindanleggene. Videre viser analyser fra Statnett at det er kapasitet i strømnettet til å tilknytte inntil to nye likestrømforbindelser på 1400 MW hver. Dette forutsetter nettilkobling enten i Rogaland, Agder eller Grenlands-området, og at planlagte forsterkningstiltak i transmisjonsnettet gjennomføres. To nye likestrømforbindelser kommer i tillegg til havvindanlegget og likestrømforbindelsen som skal bygges av Ventyr.
Prosjektområdene har blitt tegnet opp med areal på omtrent 600 km2. Det legger til rette for en installert effekt på rundt 2100 MW i hvert område, gitt en kapasitetstetthet på minimum 3,5 MW/km2.
Selv om det ut fra størrelsen på arealene kan være plass til mer enn 1400 MW, er det i dag slik at nettilknytninger til Norge må ivareta et nordisk krav om dimensjonerende utfall på 1400 MW. Statnett har imidlertid ikke utelukket at en forbindelse på 2000 MW kan bygges på en slik måte at kravet ivaretas. Sammen med de andre nordiske transmisjonsnettoperatørene jobber Statnett med en vurdering av om det kan tilknyttes likestrømforbindelser på mer enn 1400 MW til det nordiske synkronområdet Det nordiske synkronområdet består av kraftnettet i Norge, Sverige, Finland og deler av Danmark. Området har felles frekvens, og større endringer i produksjon eller forbruk av kraft påvirker derfor hele synkronområdet. .Det nordiske synkronområdet består av Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark.
Utbygger bør ha frihet til å utnytte prosjektområdet på den måten som gir et mest mulig optimalt prosjekt. Dette kan for eksempel være å installere mer kapasitet enn det som til enhver tid kan mates inn i nettet («overplanting»). Vi mener områder med areal som har plass til å installere 2100 MW gir utbygger stor fleksibilitet, men anbefaler at disse arealene innskrenkes hvis de faktiske utbyggingene blir mindre i omfang.
Nettkonsept og tilknytningspunkt bør avklares før utlysning
Energidepartementet har bedt Statnett utrede eventuelle hybride nettløsninger for Sørvest F. Utredningen fra Statnett vil utgjøre en sentral del av beslutningsgrunnlaget til departementet for å bestemme nettkonsept i forkant av utlysning.
I tillegg til å avklare nettkonsept, mener NVE at også tilknytningspunkt bør avklares før utlysning av prosjektområder i Sørvest F. Dette henger sammen med avklaring av hvilke nettkostnader havvindaktøren skal betale. Det vil trolig være en betydelig kostnadsforskjell mellom et tilknytningspunkt i Kristiansandsområdet og et i Stavanger- eller Grenlandsområdet.
For å redusere usikkerhet rundt gjennomførbarheten av å knytte en radial eller hybrid ledning fra Sørvest F til aktuelle tilknytningspunkt, bør utredning av nettilknytningen som minimum være på meldingsstadiet før utlysning av havvindområder. En melding er en tidlig varsling av et prosjekt, og skal inneholde et forslag til konsekvensutredningsprogram. I utarbeidelsen av meldingen starter vurderingen av traseer og konkrete areal- og miljøavklaringer.
Uten slike vurderinger vil usikkerheten rundt hvilke ilandføringsløsninger som er gjennomførbare være stor. Slike vurderinger er i tråd med NVEs innspill til forvaltningsregime for havvind, hvor vi også anbefaler at Statnett får i oppgave å utrede dette uavhengig av om det skal være en radiell eller hybrid nettløsning.