Vannuttak fra vassdrag

Dersom alminnelig lavvannføring tas i bruk i annen utstrekning enn tidligere må du ha tillatelse. Nye uttak må ha konsesjon dersom det har nevneverdig negative virkninger for allmenne interesser i vassdraget eller alminnelig lavvannføring blir tatt i bruk.

Tiltak fra før 2001 kan som regel fortsette i samme omfang som før. Endringer er ofte konsesjonspliktige. Les mer om eldre tiltak under eldre anlegg uten konsesjon. 

Uttak av grunnvann, uansett formål med uttaket, skal avgrenses til det grunnvannsmagasinet tåler. Det er blant annet forbudt å ta ut mer grunnvann fra grunnvannsmagasinet enn det som blir tilført gjennom nydanning av grunnvann.

Les mer på egen side om grunnvannstiltak.

Som grunneier har du rett til å ta ut vann fra vassdrag eller grunnvann til husholdning og husdyr på eiendommen. Du må likevel gjøre det på en måte som er til minst mulig skade og ulempe og overholde kravet om minstevannføring i vassdraget.

Større vannforsyningsanlegg vil ofte utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. Det er fordi de ofte medfører større tekniske inngrep i vassdraget eller grunnvannet med bygging av dam, regulering av magasin eller etablering av brønn. NVE anbefaler derfor å søke om konsesjon.

Større vannforsyningsanlegg kan også utløse krav om utredninsprogram etter forskrift om konsekvensutredninger.

Det er et krav at forholdet til vannressursloven er avklart før du kan sende inn søknad om tillatelse etter akvakulturloven. En slik avklaring skjer enten gjennom en konsesjonsbehandling eller konsesjonspliktvurdering. Det er du som er tiltakshaver som må be om en vurdering eller søke om konsesjon. NVEs oppgave er å vurdere hvordan etableringen eller utvidelsen av akvakulturanlegget påvirker allmenne og private interesser i og ved vassdraget. NVE vurderer vannuttaket, eventuelle reguleringer, rørledning og eventuelle hjelpeanlegg frem til selve anlegget.

Etablering av nytt vanninntak til akvakulturanlegg er i de aller fleste tilfeller konsesjonspliktig. Årsaken er at vannuttak fra vassdrag til produksjon av fisk krever et kontinuerlig vannuttak. Dette vil ofte være i strid med hovedregelen i vannressursloven om minstevannføring. For å sikre vann også i tørre perioder er det vanlig å etablere reguleringsmagasin. Dette vil også som regel være konsesjonspliktig.

Landbaserte oppdrettsanlegg har et kontinuerlig vannuttak. De kan ikke stoppe eller redusere sitt vannuttak betraktelig i tørre perioder, slik som for eksempel kraftverk kan. Fisk er vekselvarm, og har det største vannbehovet når vannet er varmt. Dette sammenfaller ofte med perioder med lite nedbør og i kritiske faser for livet i et vassdrag gjennom sommeren. Det er også i denne perioden friluftsinteressene kan være størst. Minstevannføring og overholdelse av reguleringsgrenser i tørrår kan være en utfordring, og akvakulturanleggene må derfor planlegge produksjonen etter hydrologien basert på tørrår.

En vassdragskonsesjon skal i tillegg til å sikre vann til akvakulturanlegget også ivareta allmenne interesser (naturmangfold, landksap, friluftsliv, kulturmiljø osv.). Et akvakulturanlegg må til enhver tid holde seg innenfor konsesjonens rammer og tilpasse produksjonen til tilgangen på vann. NVE vil kun i særlige tilfeller gi midlertidige tillatelser til fravik fra vilkår i en konsesjon, for eksempel i en tørkesituasjon. En forutsetning for å gi slik tillatelse vil være at anlegget kan dokumentere at de har holdt vannforbruket innenfor tillatte rammer. Anlegget må også vise at de har gjort tiltak for å imøtekomme situasjonen ved å sette inn vannbesparende tiltak i god tid forut for søknad om midlertidig fravik fra vilkår i vassdragskonsesjonen. Vannbesparende tiltak kan også være avliving av fisk. 

Det er forbudt å stenge helt for fiskens frie gang, uten konsesjon etter vannressursloven. Det var tidligere vanlig å etablere fiskesperre for å hindre smitte fra villfisk til fisk i anlegget. Det finnes nå andre måter å hindre smitte, og fiskesperrer er i dag i de fleste tilfeller uønsket. En fiskesperre som forkorter laks- og sjøørretførende strekning i et vassdrag er konfliktfylt, og er i dag ikke et absolutt krav i akvakulturanlegg.

Tiltak fra før 2001 kan som regel fortsette i samme omfang som før. Endringer er ofte konsesjonspliktige. Les mer om eldre tiltak under eldre anlegg uten konsesjon. 

Dersom alminnelig lavvannføring tas i bruk i annen utstrekning enn tidligere må du ha tillatelse. Nye uttak må ha konsesjon dersom det har nevneverdig negative virkninger for allmenne interesser i vassdraget eller alminnelig lavvannføring blir tatt i bruk.

I den nye vannressursloven fra 2001 sidestilles jordvanning med vannuttak til andre formål, og kan være konsesjonspliktig. Grunneiers rett til vannuttak omfatter nå kun husholdning og husdyr.

Ved langvarige tørkesituasjoner er vannuttak til husdyr og husholdning til grunneiere langs vassdraget prioritert. Statsforvalteren kan deretter bestemme fordelingen mellom bakenforliggende eiendommer og allmenne interesser i vassdraget.

Tiltak fra før 2001 kan som regel fortsette i samme omfang som før. Endringer er ofte konsesjonspliktige. Les mer om eldre tiltak under eldre anlegg uten konsesjon. 

Dersom alminnelig lavvannføring tas i bruk i annen utstrekning enn tidligere må du ha tillatelse. Nye uttak må ha konsesjon dersom det har nevneverdig negative virkninger for allmenne interesser i vassdraget eller alminnelig lavvannføring blir tatt i bruk.