B. Klassifikasjon av snøkrystaller

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Nedbørpartikler (Precipitation particles) a			PP
j	Søyler (Columns)	Prismeaktig krystall, massiv eller hul	PPco	Skyer; temperaturinversjonslag (klar himmel)	Dannes fra vanndamp ved -3 til -8 ℃ og under -30 ℃
k	Nåler (Needles)	Nåleaktig, nær sylindrisk	PPnd	Skyer	Dannes fra vanndamp ved høy overmetning ved -3 til -5 ℃ og under -60 ℃
l	Plater (Plates)	Plateformete, oftest sekskantede	PPpl	Skyer; temperaturinversjonslag (klar himmel)	Dannes fra vanndamp ved 0 til -3 ℃ og -8 til -70 ℃
m	Stjerner, dendritter (Stellars, Dendrites)	Stjernelignende, sekskantede, plane eller romlige	PPsd	Skyer; temperaturinversjonslag (klar himmel)	Dannes fra vanndamp ved høy overmetning ved 0 til -3 ℃ og ved -12 til -16 ℃
n	Uregelmessige krystaller (Irregular crystals)	Som regel sammenvokste små krystaller	PPir	Skyer	Polykrystaller som dannes under varierende fysiske betingelser
o	Sprøhagl (Graupel)	Sterkt nedrimete partikler, kuleformede, koniske, sekskantede eller uregelmessige i form	PPgp	Skyer	Sterk riming på partikler ved avsetning av underkjølt yr eller vanndråper. Størrelse: ≤ 5 mm
p	Ishagl (Hail)	Lagvis intern struktur, gjennomskinnelig eller melkefarget glasert overflate	PPhl	Skyer	Vokser som følge av avsetning av underkjølt vann Størrelse: > 5 mm
q	Iskorn (Ice pellets)	Gjennomsiktie, vanligvis små kuleformer	PPip	Skyer	Frysing av regndråper eller ny frysing av delvis smeltede snøkrystaller eller snøpartikler (sludd). Sprøhagl eller snøkorn innkapslet i tynt islag (småhagl). Størrelse: begge ≤ 5 mm
r	Tåkerim (Rime)	Irregulære avsetninger eller lengre kjegler og nåler som peker mot vinden	PPrm	På overflater og fritt eksponert objekt	Avsetning av små, underkjølte tåkedråper. Tynn svak ishinne dannes på snøoverflaten hvis prosessen pågår lenge nok	Øker med tåketetthet og vindeksponering

Merknader

• Utfelling av snøkrystaller (diamond dust) i klart kaldt vær forekommer dessuten ofte i tempererte og polare regioner.
• Underkjølt tåke med stor tetthet kan gi en matt granulær masse av rim på vertikale flater (eng.: hard rime). ’Hard rime’ er mer kompakt og amorft (ikke krystallinsk ) enn vanlig tåkerim (soft rime) og kan danne kjegler og fjærformer av is på vertikale flater mot vindretningen (AMS 2000)
• De beskrevne underklasser omfatter ikke alle typer partikler og krystaller som kan observeres i atmosfæren. Nedenstående referanser inneholder mer utfyllende beskrivelser.

Referanser

• Magono & Lee 1966;
• Bailey & Hallett 2004;
• Dovgaluk & Pershina 2005;
• Libbrecht 2005

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Kunstsnø (Machine Made snow) b			MM
s	Runde polykrystallinske partikler (Round polycrystalline particles)	Små kuleformede partikler, ofte med fremspring som er et resultat av fryseprosesser, kan være delvis hule	MMrp	I lufta, nær oveflaten	Kunstsnø, dvs. frysing av svært små vanndråper fra overflaten og innover	Vanninnhold avhenger hovedsaklig av lufttemperatur og fuktighet, men også av snøens tetthet og kornstørrelse	Ved tørre forhold gir rask sintring rask økning av styrke
t	Knuste ispartikler (Crushed ice particles)	Is-fragment, potteskåraktige	MMci	Ismaskiner	Kunstig frosset is, dvs produksjon av ispartikler, deretter knust og fordelt med trykkluft	Uavhengig av værforhold

 

Referanser

• Fauve et al., 2002

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Fragmenterte nedbørpartikler og partikler under nedbrytning (Decomposing and Fragmented precipitation particles) c			DF
u	Delvis nedbrutte nedbørpartikler	Karakteristiske trekk ved nedbørpartikler fremdeles gjenkjennelige; ofte delvis avrundet	DFdc	I snødekket; nylig avsatt snø nær overflaten, vanligvis tørr	Reduksjon av overflateareal for å redusere overflatens frie energi; også fragmentering på grunn av lett vind kan starte nedbrytning	Nedbrytningshastighet avtar med synkende snøtemperatur og avtagende temperaturgradient	Gjenvinner kohesjon ved sintring etter forutgående reduksjon av styrke pga. nedbryting
v	Nedbørpartikler brutt i stykker av vind	Bruddstykker eller fragmenter av nedbørpartikler	DFbk	Overflatelag; vanligvis nylig avsatt snø	Saltasjonspartikler er fragmentert og pakket av vind, ofte tettpakket; fragmentering etterfølges ofte av avrunding	Fragmentering og pakking øker med vindhastigheten	Rask sintring fører til rask økning av styrke

 

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Avrundede korn (Rounded Grains) d			RG
w	Små avrundede partikler (Small rounded particles)	Avrundede, vanligvis avlange partikler som er < 0.25 mm; kraftig sintret	RGsr	I snødekket; tørr snø	Reduksjon av spesifikt overflateareal som følge av langsom reduksjon av antall korn og økning av midlere korndiameter. Liten likevekts vekstform	Vekstraten øker med stigende temperatur; veksten er langsommere i tett snø med mindre porer	Styrke pga sintring av snøkorn [1]. Styrken øker med tid, setning og avtagende kornstørrelse
x	Store avrundede partikler (Large rounded particles)	Avrundede, vanligvis avlange partikler ≥ 0.25 mm; godt sintret	RGlr	I snødekket; tørr snø	Korn-til-korn dampdiffusjon som følge av små temperaturgradienter, dvs. gjennomsnittlig overmetning er under kritisk verdi for kinetisk vekst. Stor likevekts vekstform	(Samme som over)	(Samme som over)
y	Vindpakket (Wind packed)	Små, ødelagte eller slipte, tettpakkede partikler, godt sintret	RGwp	Overflatelag; tørr snø	Pakking og fragmentering av vindtransporterte snøkorn som avrundes ved enten til en hard men vanligvis svak sindskare eller til et tykkere og kraftigere skarelag. (Se merknader)	Hardhet øker med vindhastighet, avtakende kornstørrelse og moderat temperatur	Stort antall kontaktpunkter og liten kornstørrelse medfører hurtig øking i styrke ved sintring
z	Fasetterte avrundede partikler (Faceted rounded particles)	Avrundede, vanligvis avlange partikler som er i ferd med å utvikle fasetter	RGxf	I snødekket; tørr snø	Vekstregime forandres hvis gjennomsnittlig overmetning er større enn kritisk verdi for kinetisk vekst. Under disse forhold utvikles fasetter ved økende temperaturgradient	Partikler forandres ved økende temperaturgradient	Reduksjon av antall bindinger kan redusere styrken

 

Merknader

• Både vindskare og tykkere og kraftigere skarelag er dannet av små, fragmenterte eller nedslitte, tett pakkede og godt sintrede partikler. Vindskare er tynne usammenhengende lag,
  mens kraftige skarelag ofte er tykke og tette lag, vanligvis lokalisert i leområder. Begge skaretypene kan være av underklasse RGwp eller RGsr med tilhørende kornstørrelse, hardhet og/eller tetthet.
• Dersom partiklene er mindre enn ca. 1 mm, vil en observatør måtte vurdere dannelsesprosessen for å differensiere RGxf fra FCxr.
• Kinetisk vekst: Partikkelutvikling ved høg temperaturgradient, dvs. når overmetningen er over en kritisk verdi.

Referanser

• [1] Colbeck 1997

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Fasetterte krystaller (Faceted Crystals) e			FC		Korn-til-korn dampdiffusjon drevet av en tilstrekkelig stor temperaturgradient, dvs. vanndampens overmetning overstiger grenseverdien for kinetisk vekst
A	Massivt fasetterte partikler (Solid faceted particles)	Tett, fasetterte krystaller; vanligvis sekskantede prismer	FCso	I snødekket; tørr snø	Massiv kinetisk vekstform, dvs. en massiv krystall med skarpe konter og hjørner, og blanke, glatte flater	Vekstraten øker med økende temperatur, økende temperaturgradient og avtagende tetthet; vil vanligvis ikke vokse til store korn i snø med stor tetthet pga. små porer	Styrken avtar med økende veksthastighet og kornstørrelse
B	Partikler fasetterte nært overflaten (Near surface faceted particles)	Fasetterte krystaller i overflatelag	FCsf	I snødekket men rett under overflaten; tørr snø	Kan utvikles direkte fra nedbørpartikler (PP) eller nedbørpartikler under nedbrytning (DFdc), pga. store temperaturgradienter nær overflata [1]. Massiv kinetisk vekstform (se FCso over) i tidlig utviklingsfase	Temperaturgradienten kan i perioder reverseres, men opprettholder en høg absoluttverdi	Snø med liten styrke
C	Avrundede fasetterte partikler (Rounding faceted particles)	Fasetterte krystaller med avrundede kanter og hjørner	FCxr	I snødekket; tørr snø	Tendens mot en overgangsform ved reduksjon av overflateareal; hjørner og kanter på krystallene avrundes	Korn avrundes pga avtagende temperaturgradient

 

Merknader

• Nedsnødde partikler av typen FCsf er vanskelig på skille fra FCso, dersom observatøren ikke har kjennskap til utviklingen av det aktuelle snødekket.
• FCxr vil vanligvis lett kunne identifiseres når krystallene er større enn ca. 1 mm. Er kornene mindre må en observatør vurdere dannelsesprosessen for å kunne skille FCxr fra RGxf

Referanser

• [1] Birkeland, 1998

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Begerkrystaller (Depth Hoar) f			DH		Korn-til-korn dampdiffusjon drevet av stor temperaturgradient, dvs. vanndampens overmetning er vesentlig større enn grenseverdien for kinetisk vekst
D	Hule kopper (Hollow cups)	Furete, hule krystaller; vanligvis koppform	DHcp	I snødekket; tørr snø	Dannelse av hule og delvis massive koppformede krystaller ved kinetisk vekst [1]	Se FCso	Vanligvis skjør men styrke øker med økende tetthet
E	Hule prismer (Hollow prisms)	Prismeformede hule krystaller med blanke flater, men få furer	DHpr	I snødekket; tørr snø	Snøen er fullstendig rekrystallisert; stor temperaturgradient i snø med lav tetthet, vanligvis av lang varighet [2]	Høg rekrystalliseringsgrad over lang tid og snø med liten tetthet, fremmer dannelsen	Kan ha meget svake bindinger
F	Lenker av begerkrystaller (Chains of depth hoar)	Furete, hule krystaller lenket sammen	DHch	I snødekket; tørr snø	Snøen er fullstendig rekrystallisert; partiklene forbundet i lenker; flesteparten av sideveis bindinger mellom søyler har forsvunnet under krystallveksten	Høg rekrystalliseringsgrad over lang tid og snø med liten tetthet, fremmer dannelsen	Veldig svak snø
G	Store, furete krystaller (Large striated crystals)	Store krystaller med mye furer; enten massive eller hule	DHla	I snødekket; tørr snø	Utvikles fra tidligere stadier beskrevet over; noe binding oppstår når nye krystaller dannes [2]	Krever lenger tid enn for alle andre snøkrystaller; lange perioder med stor temperaturgradient i snø med liten tetthet er nødvendig	Gjenvinner styrke
H	Avrundede begerkrystaller (Rounding depth hoar)	Hule, furete krystaller med avrundede skarpe kanter og hjørner	DHxr	I snødekket; tørr snø	Utvikling mot en fasong med mindre overflateareal; hjørner og kanter på krystallene avrundes; flater kan miste sitt relieff, dvs. striper og trinn forsvinner sakte. Denne prosessen påvirker alle underklasser av begerkrystaller	Korn avrundes som et resultat av redusert temperaturgradient	Kan gjenvinne styrke

 

Merknader

• DH og FC krystaller kan også utvikles i snø med tetthet større enn omkring 300 kgm-3 for eksempel i polare snødekker og tykke kraftige skarelag. Disse kan da kalles ’harde’ eller ’herdede’ begerkrystaller [3]

Referanser

• [1] Akitaya 1974; Marbouty 1980; Fukuzawa & Akitaya 1993; Baunach et al. 2001; Sokratov 2001;
• [2] Sturm & Benson 1997;
• [3] Akitaya 1974; Benson & Sturm 1993

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Overflaterim (Surface Hoar) g			SH
I	Overflaterim (Surface hoar crystals)	Furete, vanligvis flate krystaller, noen ganger nåleformede	SHsu	Vanligvis på snøoverflate som er kald i forhold til lufttemperaturen; noen ganger på fritt eksponerte objekter over snøoverflaten (se merknad)	Hurtig kinetisk vekst av krystaller på snøoverflaten ved hurtig transport av vanndamp fra atmosfæren til snøoverflaten; snøoverflaten avkjølt til under omgivende lufttemperatur pga. varmetap ved stråling	Både nedkjøling av snøoverflaten under generell lufttemperatur og økende relativ fuktighet øker vekstraten. I områder med høy vanndampgradient, som ved bekker, kan det utvikles store fjærformede krystaller	Svakt, ekstremt lav skjærstyrke; styrken kan forbli liten i lang tid når nedsnødd i kald tørr snø
J	Hulromsrim og sprekkerim (Cavity or crevasse hoar)	Furete, plane eller hule krystaller dannet i hulrom; ofte tilfeldig orientering	SHcv	Hulromsrim finnes i større hulrom i snøen, for eksempel nær stubber og busker [1]. Sprekkerim finnes i alle store kalde rom som bresprekker, kalde lagerrom, borehull etc.	Kinetisk vekst av krystaller skjer i alle hulrom, dvs. der et større avkjølt hulrom finnes hvor vanndamp kan bli avsatt under rolige forhold [2]
K	Avrundet overflaterim (Rounding surface hoar)	Overflaterim med avrunding av skarpe kanter, hjørner og furer	SHxr	I snødekket; tørr snø	Utvikling mot en fasong med mindre overflateareal; hjørner og kanter på krystallen avrundes; overflater kan miste sitt relieff, dvs. furer og trinn  forsvinner sakte	Korn avrundes som et resultat av redusert temperaturgradient	Kan gjennvinne styrke

 

Merknader

• I blant kan det være av interesse å angi mer presist formen på rimkrystaller som plater, kopper, nåler, søyler, dendritter, sammensatte former etc. [3]. Antall vekstdager kan også spesifiseres.
• Overflaterim kan dannes ved tilførsel av luft nær metningspunktet både til fritt eksponerte objekt og kalde snøoverflater. Denne type av rim utgjør en vesentlig del av snøakkumulasjonen i det indre Antarktis. Denne typen rim er kalt ’luftrim’ (’air hoar’) (ref. [2] og [4]).
• Sprekkerim-krystaller er svært lik begerkrystaller.

Referanser

• [1] Akitaya 1974;
• [2] Seligman 1936;
• [3] Jamieson & Schweizer 2000;
• [4] AMS 2000

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Smelteformer (Melt Forms) h			MF
L	Sammensmeltede avrundede korn (Clustered rounded grains)	Sammensmeltede avrundede korn holdt sammen av store is-til-is-bindinger; fritt vann i hulrom mellom tre krystaller og grenseflaten mellom korn	MFcl	Ved overflaten eller i snødekket; våt snø	Våt snø med lavt vanninnhold (umettet), dvs. som holder fritt vann; sammensmelting av korn skjer for å minimere den frie overflateenergien	Smeltevann kan drenere; for mye vann gir MFsl; første gangs frysing gir MFpc	Is-til-is-bindinger øker styrken
M	Avrundede polykrystaller (Rounded polycrystals)	Enkeltkrystaller er frosset sammen til massive polykrystaller; kan være enten våte eller frosset	MFpc	Ved overflaten eller i snødekket	Smelte-fryse-sykler danner polykrystaller når vannet i hulrommene fryser; enten våte ved lavt vanninnhold (umettet), eller frosne	Størrelse på polykrystaller øker med antall smelte-fryse-sykler; stråling som trenger ned i snøen kan gjenskape MFcl; overskuddsvann danner MFsl	Stor styrke i frossen tilstand; mindre styrke i våt tilstand; styrken øker med antallet smelte-fryse-sykler
N	Sørpe (Slush)	Avrundede krystaller og polykrystaller omgitt av vann	MFsl	Fullstendig vannmettet snø; forekommer i snødekket, i terrenget og på isoverflater, dessuten som en viskøs flytende masse i vann etter kraftig snøfall	Våt snø med høyt vanninnhold (vannmettet); svake bindinger, runde enkeltkrystaller og polykrystaller; dannes når is og vann er i termodynamisk likevekt	Drenering blokkert av kapillær barriere (impermeabelt snølag eller grunnen); snøsmelting pga. stor energitilførsel til snødekket ved solstråling, høg lufttemperatur, luftfuktighet og vind; vanntilførsel ved regn eller overflateavrenning	Liten styrke på grunn av nedbryting av bindinger
Oh	Smelte-fryse-skare (Melt-freeze crust)	Skare av gjenkjennelige smelte-fryse-polykrystaller	MFcr	Ved overflaten	Skare av polykrystaller fra et overflatelag av våt snø som har frosset etter å ha blitt fuktig av smelting eller regn; forekommer både våt og frosset	Størrelse og tetthet øker med antall smelte-fryse-sykler	Styrken øker med antall smelte-fryse-sykler

 

Merknader

• Fcr dannes som overflatelag som maksimalt er noen få cm tykt, vanligvis på toppen av et kaldt snødekke. Avrundede polykrystaller MFpc dannes vanligvis nedi snødekket. MFcr inneholder vanligvis mer frosset vann enn MFpc og reverseres ikke til MFcl.
• Både MFcr og MFpc kan inneholde en begrenset, men identifiserbar mengde av andre kornformer, ofte store kinetiske vekstformer som FC og DH.

Morfologisk klassifikasjon					Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke
Hovedklasse	Underklasse	Form	Kode	Dannelsested	Fysiske prosesser	Avhengighet av viktigste parametre	Vanlig innvirkning på styrke
Istyper (Ice Formation) i			IF
P	Islag (Ice layer)	Horisontalt eller skronende islag	IFil	I snødekket	Regn og smeltevann fra overflaten siver ned i kald snø hvor det fryser langs lag-parallelle kapillære barrierer ved å gi fra seg varme til omgivende frossen snø, dvs. snø med T < 0 ℃	Avhenger av sammenfallet av smeltevannstilgang og sykler med smelting-frysing; dannes letter hvis finkornige snølag overlagrer grovkornig snø	Islag er sterke, men styrken avtar når snøen blir gjennomvåt
Q	Is-søyle (Ice column)	Vertikal is-dannelse	IFic	I lag i snødekket	Vann som siver nedover i vertikale kanaler fryser ved å gi fra seg varme til omgivende frossen snø, dvs snø T < 0 ℃	Slike frosne fingre (søyler) forekommer oftest i velutviklet lagdelt snø; frysing forsterkes ved særlig kald snø
R	Basal-is (Basal ice)	Lag av is på bakken	IFbi	Bunnen av snødekket	Smeltevann akkumulerer over impermeable lag og fryser ved varmeledningstap mot kaldt underlag	Dannelse av is på bakken forsterkes dersom grunnen er impermeabel og svært kald, dvs. ved permafrost	Et svakt sjikt av sørpe kan dannes ovenpå
S	Regnskare (Rain crust)	Tynt, gjennomsiktig islag eller klar film av is, på snøoverflata	IFrc	På overflaten	Resultat av regn som fryser på snøen; danner en tynn overflateglasur	Dråper må være underkjølte og sammensmeltede før frysing	Tynn og skjør skare
T	Solskare (Sun crust, Firnspiegel)	Tynn, gjennomsiktig og blank glasur eller klar film av is, på snøoverflata	IFsc	På overflaten	Smeltevann fra overflatelaget fryser på overflaten pga. nedkjøling fra utstråling; minkende kortbølget absorpsjon i ishinna fremmer drivhuseffekt i den underliggende snøen; ytterligere vanndamp kan kondensere under ishinna [1]	Utvikler seg ved klart vær, lufttemperaturer under null grader og sterk solstråling; må ikke forveksles med smelte-fryse-skare MFcr	Tynn og skjør skare

 

Merknader

• I de ulike istypene er det vanligvis ikke forbindelse mellom porene og ingen individuelle korn eller partikler er identifiserbare, i motsetning til ved porøs snø. Likevel er det en viss permeabilitet, særlig når isen er våt, men i langt mindre grad enn ved porøse smelteformer.
• Vanligvis er det regn og solstråling som gir dannelse av smelte-fryse-skare MFcr.
• Usammenhengende isdannelser som islinser og frosne fingre (søyler) kan beskrives særskilt.

Referanser

• [1] Ozeki & Akitaya, 1998

Akitaya, E. (1974) Studies on depth hoar. Contrib. Inst. Low Temp. Sci. A26, 1–67.

AMS (2000) Glossary of Meteorology. 2nd edition, 12 000 terms, edited by Todd S. Glickman. American Meteorological Society, Boston, MA, USA. http://amsglossary.allenpress.com,  (December 2008).

Bailey, M. & Hallett, J. (2004) Growth rates and habits of ice crystals between –20 and –70°C. J. Atmos. Sci. 61, 514–544.

Baunach, T., Fierz, C., Satyawali, P. K. & Schneebeli, M. (2001) A model for kinetic grain growth. Ann. Glaciol. 32, 1–6.

Benson, C. S. & Sturm, M. (1993) Structure and wind transport of seasonal snow on the Arctic slope of Alaska. Ann. Glaciol. 18, 261–267.

Birkeland, K. (1998) Terminology and predominant processes associated with the formation of weak layers of near-surface faceted crystals in the mountain snowpack. Arct. Alp. Res. 30(2), 193–199.

Colbeck, S. C. (1997) A review of sintering in seasonal snow. CRREL Report 97–10.

Dovgaluk, Yu. A. & Pershina, T.A. (2005) Atlas of Snowflakes (Snow Crystals). Federal Service of Russia for Hydrometeorology and Environmental Monitoring, Main Geophysical Observatory. Gidrometeoizdat, St. Petersburg, Russia.

Fauve, M., H. Rhyner & M. Schneebeli. (2002) Preparation and maintenance of pistes. Handbook for practitioners. WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF, Davos, Switzerland.

Fukuzawa, T. & Akitaya, E. (1993) Depth-hoar crystal growth in the surface layer under high temperature gradient. Ann. Glaciol. 18, 39–45.

Jamieson, J. B. & Schweizer, J. (2000) Texture and strength changes of buried surface hoar layers with implications for dry snow-slab avalanche release. J. Glaciol. 46(152), 151–160.

Kristensen, K. (2007) Håndbok for observatører. Vær-, snø- og snøskredobservasjoner. Versjon 2007. Norges Geotekniske Institutt.

Libbrecht, K. G. (2005) The physics of snow crystals. Rep. Prog. Phys. 68, 855–895.

Magono, C. & Lee, C. W. (1966) Meteorological classification of natural snow crystals. J. Fac. Sci. Hokkaido Univ. Ser. VII (Geophys.) 2(4), 321–335.

Marbouty, D. (1980) An experimental study of temperature-gradient metamorphism. J. Glaciol. 26 (94), 303–312

Ozeki, T. & Akitaya, E. (1998) Energy balance and formation of sun crust in snow. Ann. Glaciol. 26, 35–38.

Seligman, G. (1936) Snow Structure and Ski Fields. International Glaciological Society, Cambridge, UK.

Schaefer, V. J., Klein, G. J. & de Quervain, M. R. (1954) The International Classification for Snow — with Special Reference to Snow on the Ground. Technical Memorandum No. 31. Associate Committee on Soil and Snow Mechanics. National Research Council of Canada, Ottawa, ON, Canada.

Sokratov, S.A. (2001) Parameters influencing the recrystallization rate of snow. Cold Reg. Sci. Tech-, 33 (2–3), 263–274, doi:10.1016/S0165-232X(01)00053-2.

Sturm, M. & Benson, C. S. (1997) Vapor transport, grain growth and depth-hoar development in the subarctic snow. J. Glaciol. 43(143), 42–59.

UNESCO (2009) The International Classification for Seasonal Snow on the Ground. IHP-VII Technical Documents in Hydrology No 83, IACS Contribution No 1, UNESCO Paris, 80 pp.