Veileder for feltobservasjoner og vurderinger av snøskredfare

Del denne sidenDel på e-post

A.1.6 Temperatur og stråling

Luftmassenes temperatur, eller rettere sagt forskjellen mellom ulike luftmasser, påvirker hvilket vær vi får.

Når det blåser, styres lufttemperaturen hovedsakelig av hvilken luftmasse man befinner seg i, og det vil som regel være forholdsvis lik temperatur over store områder.

Andre faktorer som er med på å påvirke temperaturen er:

  • Stråling: Vi skiller mellom kortbølget stråling fra sola, og langbølget varmestråling. Skydekket vil i stor grad påvirke strålingen, og dermed også temperaturen.
  • Lokalklimatiske forhold: som snødekke, vegetasjon, eller nærhet til breer eller hav/vann.

Hvis det er svak vind, vil strålingen og lokale forhold ha større påvirkning på lufttemperaturen, og luftmassens egenskaper blir mindre viktig. Dette kan føre til ganske store lokale forskjeller i temperatur.

Offisielt måles lufttemperaturen 2 meter over bakken, det er også denne temperaturen som varsles på f.eks yr.no. Siden vi i snøskredvarsling ofte er mer interessert i snøens temperatur, er det viktig å huske på at ved klarvær og lite vind vil snøens overflate ofte være mye kaldere enn lufttemperaturen (hvis ikke sola skinner på snøen). Denne temperaturforskjellen oppstår på grunn av stråling.

Naturlovene sier at alle legemer sender ut stråling. Det er en sammenheng mellom temperaturen til legemet og strålingen som sendes ut. Temperaturen styrer både strålingens intensitet (varmetapet) og dens bølgelengde (fargen på lyset).

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 5078, "udi": "umb://media/7e4a32b15a4f478ba8272588c7440198", "image": "/media/w2zeu5sp/straling.png", "caption": "Forenklet framstilling av kortbølget stråling fra sola og langbølget stråling fra bakken. Kilde: Karsten Müller /NVE", "altText": "Kortbølget og langbølget stråling" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Forenklet framstilling av kortbølget stråling fra sola og langbølget stråling fra bakken. Kilde: Karsten Müller /NVE

Et eksempel er sola som har høy temperatur og sender ut kortbølget stråling (lys som vi kan se med egne øyne og UV-stråling), illustrert ved røde piler i figuren over. Når det ligger snø på bakken blir 50-98% av strålingen fra sola reflektert opp fra bakken. Hvor stor del av solinnstrålingen som blir reflektert av bakken kalles albedo. Nysnø reflekterer mer av solstrålingen enn gammel snø, og har dermed høyere albedo, og vil ta til seg mindre varme fra solstrålene.

Jorden har mye lavere temperatur enn sola, men sender også ut varmestråling (ofte omtalt som infrarødt lys eller termisk stråling). Denne strålingen har en lengre bølgelengde enn strålingen fra sola (og vi ikke kan se den med våre øyne), illustrert ved blå piler i figuren. Til og med den kalde snøoverflaten sender ut slik langbølget stråling, og når det er klarvær vil en del av denne strålingen forsvinne ut i verdensrommet. Snøoverflaten vil dermed miste energi og avkjøles, og det er derfor snøoverflaten kan bli svært kald i klarvær. Men på grunn av drivhusgasser i atmosfæren blir ikke snøoverflaten uendelig kald. For mens drivhusgassene slipper den kortbølgede solstrålingen relativt uhindret gjennom atmosfæren, absorberer de samme gassene mye av den langbølgete strålingen som sendes ut fra jorden, og sender stråling ned mot jorda igjen. Det er dette som kalles drivhuseffekten.

Skyer er svært effektive for å «stoppe» varmestrålingen fra bakken og sende den ned igjen. Derfor vil ikke temperaturen på snøoverflaten synke like mye om natten hvis det er skyer som ved klarvær. Det vil også ofte være liten forskjell mellom temperaturen på snøoverflaten og lufttemperaturen i 2 meters høyde når det er overskyet.

Tekst-linker

Video

Overflatenære kantkorn (7:24 min)