A.1.4 Lavtrykk

I meteorologien deles lavtrykk inn i flere ulike typer. Her følger en innføring i det klassiske lavtrykket. Denne typen lavtrykk er det vi som oftest får inn fra vest, og skaper mye av været her i Norge.

Av ulike grunner vil det fra tid til annen være områder med lavere lufttrykk enn andre steder. Da strømmer luft fra steder med relativt høyt trykk inn mot områder med lavere trykk. Lufttrykket på bakken kan, som høyder på et kart, visualiseres ved hjelp av linjer. Disse “trykk-høydekurvene” kaller vi isobarer, og kan tenkes på som et kart over trykkfeltet. I terrenget vil en ball trille fra en høyde (høytrykk) ned mot en dump (lavtrykk), og da bevege seg på tvers av høydekurvene. Luft vil i utgangspunktet gjøre det samme, men ettersom vi befinner oss på en roterende kule (jorda), vil luft i bevegelse i atmosfæren (vind) avbøyes mot høyre og blåse mot klokken rundt et lavtrykk. Denne avbøyningen kalles corioliseffekten (se siste avsnitt her) og slik at vinden grovt sett blåser parallelt med isobarene, ikke på tvers.

Små mikro-lavtrykk vil ofte dø ut av seg selv, men dersom man har et slikt lite lavtrykksenter i nærheten av et luftmasseskille har man hovedingrediensene som trengs for dannelsen av et klassisk lavtrykk.

Som nevnt i forrige delkapittel om fronter, stiger luft når kaldfronten brøyter opp varmluft, eller når varmfronten brer varm luft opp og over kaldluft. Stigende luft gir lavere trykk ved bakken. Vi får dermed en selvforsterkende effekt når et lavtrykk dytter luftmasser mot hverandre, ved at luft stiger og trykket i lavtrykket synker videre. Vi sier da at lavtrykket dyper seg eller intensiverer seg. Det finnes også flere effekter som er med på å bidra til at lavtrykk intensiveres, men dette er hovedmekanismen.

Når trykket i lavtrykket dypes, blir det som å grave dumpen i terrenget dypere. Da blir sidene på dumpen brattere, det blir tettere mellom høydekurvene og ballen triller raskere. Dette er overførbart til trykk og isobarer og det blir dermed logisk at tette isobarer (store trykkforskjeller) vil gi sterkere vind. Den største forskjellen er selvsagt at vinden “triller” rundt lavtrykket (dumpen) og ikke inn mot lavtrykket (ned i dumpen).

I forrige kapittel lærte du at kaldfronten tar igjen varmfronten og danner en okkludert front. Da er hovedkilden til energi i lavtrykket, temperaturforskjellene, brukt opp. Gradvis vil trykket i senteret stige og det blir mindre vind. Vi sier at lavtrykket fyller seg eller svekkes.

Forflytningen av de klassiske lavtrykkene på våre breddegrader styres i hovedsak av jetstrømmen, og lavtrykkene går derfor som oftest fra vest mot øst. Men som nevnt bukter av og til jetstrømmen kraftig på seg, og vi kan få lavtrykk som tar andre, mer spennende, baner.

Døende lavtrykk med okkluderte fronter vil fortsatt kunne føre til merkbart vær, selv flere dager etter det har begynt å svekkes. I enkelte tilfeller vil også eldre lavtrykk kunne regenereres og bli sterkere igjen, men dette skjer relativt sjelden.

Så til det viktigste:
Hva slags vær følger med et lavtrykk?
Været i et lavtrykk er i hovedsak det frontene fører med seg (seksjon A.1.3). Men, vinden kan ofte være vel så sterk i bakkant av frontene.

Det mest ekstreme været vi opplever i Norge av vind og nedbør, inntreffer som oftest i forbindelse med lavtrykk. Hvor kraftig et lavtrykk blir kommer som nevnt an på mange faktorer, men en tommelfingerregel er at jo større temperaturforskjell det er på luftmassene som lavtrykket dannes fra, jo kraftigere blir det.

Det skal sies at det du nettopp har lest er et tekstbok-eksempel for å få en grunnleggende forståelse av lavtrykk. Virkeligheten er ofte mye mer kompleks :) Eksempelvis svekkes ofte lavtrykk fra Atlanteren markant når de treffer land, da kupert terreng gir mer turbulens og mer omblanding av luftmassene.

Polare lavtrykk skal vi gå nærmere inn på i neste hovedbolk (norske værforhold), ettersom det har en litt annen dannelsesprosess enn synoptiske lavtrykk.