A.1.2 Luftmasser

En luftmasse dannes gjerne over land- eller havområder med relativt homogene (ensartede) overflater, når luft får ligge en viss tid over disse overflatene og “ta til seg” de omkringliggende forholdene.

For eksempel vil en luftmasse som dannes over innlandsisen på Grønland være kald og tørr, mens en luftmasse som dannes over det indiske hav vil være varm og fuktig.

Luftmasser kan være svært lokale, som f.eks støvete byluft over Bergen eller Oslo, men luftmasser vi snakker om i forbindelse med vær er gjerne i en større skala.

Hovedsakelig klassifiseres slike luftmasser ut i fra om de er polare (kalde) eller tropiske (varme) og om de er kontinentale (tørre, dannet over land) eller maritime (fuktige, dannet over hav). Man kan altså for eksempel ha maritim-polare luftmasser eller tropisk-kontinentale luftmasser osv.

Når en luftmasse flytter seg (adveksjon) fra området den ble dannet, vil den bli påvirket av nye overflater og dermed gradvis miste sine egenskaper og ikke være en like distinkt luftmasse lenger.

Vær kan oppstå inne i luftmassene. Et eksempel på dette er når kald polarluft strømmer ned fra iskanten og treffer kysten av Norge i et såkalt kaldluftsutbrudd. Da kan vi ha snøbyger fra Stad til Vardø i flere dager. Mer om dette i Del 2 - Norske værforhold.

Men, uansett hvor trivelig snøbyger i kald polarluft kan være, det mest interessante og heftige været skjer i møter mellom luftmasser av ulik karakter. Da får man fronter og kan hende lavtrykk, som du kan lese mer om i de neste delkapitlene.

snl.no/luftmasse (3 min)
no.wikipedia.org/wiki/Luftmasse (4 min)

Luftmasser (5:53 min)

Quiz - Luftmasser (5 min)