4.3 Skredtype og muligheter for snøskred
Snøskredfaren er avhengig av hvor lett skred kan utløses, utbredelse av utløsbarheten og forventet størrelse på skredene som utløses.
Størrelse av flakskred styres primært av følgende faktorer:
- Tykkelsen på flaket: dybden til det svake laget der bruddet inntreffer.
- Flakets hardhet: tettheten av snøen over det svake laget.
- Evne til bruddforplantning: hvordan bruddet sprer seg i det svake laget og flakets bidrag til bruddforplantning.
Det er derfor viktig å identifisere det svake laget gjennom snøprofiler eller stabilitetstester. Hvor dypt ligger det svake laget i løsneområder? Jo mer snø som ligger over det svake laget, desto større kan skredet bli, men også desto vanskeligere blir det å påvirke laget for en person. Variasjoner i dybden til det svake laget gir også verdifull informasjon, da skred potensielt kan utløses i områder hvor det svake laget ligger nær overflaten og bruddet kan forplante seg til områder med tykkere snødekke.
Målinger av bruddinitiering, som antall slag i en ECT-test, er kun delvis overførbare når flakets tykkelse og hardhet varierer betydelig i et område.
Evnen til bruddforplantning kan vurderes gjennom tester som ECT. Propagerer bruddet lett og glatt i lille blokk test? Observasjoner av drønn og lengden på skytende sprekker gir indikasjoner på bruddforplantningsevnen – jo høyere eller lengre, desto bedre er evnen til bruddforplantning. Harde flak fremmer større bruddforplantning. Det samme gjør store krystaller (> 1,5 mm) med få bindinger mellom seg, som overflaterim (SH, g), kantkorn (FC, e), begerkrystaller (DH, f) og nysnøkrystaller (PP, a).
I tillegg til må muligheten til forplantning vurderes. Hvis terrenget er dekket av mye snø og det svake laget ligger høyt i snødekket, er potensialet for bruddforplantning godt. Hvis det er et tynt snødekke, mye vegetasjon, eller varierte egenskaper i det svake laget over korte avstander (typisk for overflaterim i Norge), vil mulighetene for bruddforplantning begrenses.
For løssnøskred må man vurdere mengden av snø som kan samles på vei nedover. Store løssnøskred oppstår når det ligger mye løssnø i terrenget, og høyden i henget er stor, ideelt sett med en jevnt bratt vinkel på 35–50°. Er snøen vått øker tettheten betraktelig og dermed skadepotensialet.
4.3.1 Skredtype
Mesteparten av teorien som beskrives i denne veilederen handler om flakskred, men i en skredfarevurdering må vi også ta hensyn til løssnøskred. Disse oppstår kun i snø uten binding og beveger seg rett nedover i fallretningen fra utløsningspunktet. Vi skiller også på våte og tørre skred. Et skred betegnes som vått når mesteparten av snøen som er i bevegelse er fuktig.
4.3.2 Utløsbarhet
Snødekkestabilitet og utløsbarhet i tørre flakskred deles inn i fire klasser som beskrives ved hjelp av tabellene over. Verdiene i tabellen er basert på en statistisk analyse av testresultater i forhold til en generell vurdering av snødekkestabiliteten i henhold til stabilitetsklassene. Tabellen er ment som et verktøy for å vurdere snødekkestabiliteten når testresultater er tilgjengelige. De angitte verdiene bør ikke oppfattes som absolutte grenser.
Utløsbarhet gjelder lokalt for et heng der det kan løsne snøskred. I snøskredvarselet ser vi etter de mest ustabile hengene innenfor en region. Hvor ustabil snøen er eller hvor lett det er å løse ut snøskred beskrives av kombinasjonen av utløsbarhet og utbredelse.
De forskjellige nivåene av utløsbarhet kan også forklares slik:
Utløsbarhet |
Snødekkestabilitet |
Beskrivelse |
Typiske observasjoner |
Svært vanskelig(å løse ut) |
God |
Det finnes ingen eller kun et underordnet skredproblem. Snødekket har ingen utpregede svake lag. Brudd er vanskelig å initiere og/eller forplanter seg ikke. |
|
Vanskelig(å løse ut) |
Moderat |
Det finnes et skredproblem, men det er ikke særlig utpreget. Det finnes minst ett svakt lag i snødekket, men dette har enten dårlig bruddforplantningsevne eller ligger under et tykt og hardt lag. Stor tilleggsbelastning som en gruppe skiløpere, en snøskuter eller en skavl som brekker kan initiere et brudd. |
|
Lett(å løse ut) |
Dårlig |
Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er velutviklet. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper, men bruddforplantningen er ofte begrenset. |
|
Svært lett(å løse ut) eller naturlige skred |
Svært dårlig |
Det finnes minst ett skredproblem. Ett eller flere svake lag er velutviklet og finnes i den øvre meteren av snødekket. Brudd kan initieres ved liten tilleggsbelastning som fra en person/skiløper og forplanter seg godt, eller skred løsner naturlig. Fjernutløsning er typisk. |
|
Tabell 18: Vurdering av instabilitet
Våt snø
For våte flakskred og glideskred har en annen utløsingsmekanisme enn tørre flakskred. Når utløsbarhet vurderes for disse skredene legges også mindre vekt på testresultater og en systematisk analyse er den hovedsakelige fremgangsmåten for vurderingen.
4.3.3 Størrelse på forventet skred
En parameter i skredfarevurderingen er hvor store skred som forventes. Skredstørrelseskalaen er den samme som brukes ved observasjoner, men forskjellen er at man i vurderingen må se på egenskapene til snødekke og vær istedenfor et konkret skred. Siden dette gjøres i en regional kontekst kan man ikke bruke terrenginformasjon til disse vurderingene. Størrelsen som settes skal være det største skredet man kan forvente gitt nåværende snø- og værforhold.
Skredstørrelse |
Beskrivelse |
Volum |
Utløpsklassifisering |
1 – Små |
Liten fare for å bli begravd (fare for utglidning) |
< 100 m3 |
Skredet stopper i henget |
2 – Middels store |
Kan begrave, skade eller drepe en person |
< 1000 m3 |
Skredet stopper i bunn av henget |
3 – Store |
Kan begrave og ødelegge biler, skade lastebiler, mindre bygninger og skog |
< 10 000 m3 |
Skredet kan gå ut av henget og opp til 50 m inn i slakt terreng (betydelig slakere enn 30°) |
4 – Svært store |
Kan begrave og ødelegge tog og store lastebiler, flere bygninger og skogsområder |
< 100 000 m3 |
Skredet kan gå over slakere terreng (betydelig under 30°) over avstander over 50 m og nå frem helt til dalbunnen |
5 – Ekstremt store |
Kan ødelegge landskapet. Katastrofal skade mulig |
> 100 000 m3 |
Når frem til dalbunnen. Største kjente snøskred |
Tabell 19: Snøskredstørrelse
4.3.4 Utbredelse
Utbredelsen av et skredproblem beskrives som en av tre klasser: Skredproblemet er til stede på mange, noen eller noen få steder i terrenget. Her er det viktig å huske at det er hvor utbredt skredproblemet er, ikke det svake laget.
Utbredelsesklasse |
Beskrivelse |
Observasjoner |
Mange |
Steder med denne stabilitetsklassen er mange. Stabilitetsklassen finnes i store deler av terrenget. |
Bekreftelse på at skredproblemet er til stede er enkelt å finne mange steder. Det er åpenbare og mange faretegn. |
Noen |
Steder med denne stabilitetsklassen er verken mange eller få. Faresoner som «bak rygger» eller «i forsenkninger» kan ofte spesifiseres. |
|
Noen få |
Steder med denne stabilitetsklassen er få og sjeldne. Samtidig er omfanget ansett som relevant nok for stabilitetsvurderingen. |
Skredproblemet er vanskelig å finne eller oppdage og gir få og sjeldne faretegn. |
(nesten) ingen |
Steder med denne stabilitetsklassen finnes ikke, eller er så sjeldne at de ikke er relevant for stabilitetsvurderingen. |
|
Tabell 20: Utbredelse av skredproblem
Himmelretning
De himmelretninger som er relevante for et skredproblem skal oppgis. Her må man ta hensyn både til de prosesser som har dannet det svake laget og de som har dannet flaket. Er skredproblemet til stor del årsaket av vindtransport vil problemet fremst være til stede på lesider. Er nedbør eller kantkorndanning den primære årsaken kan alle himmelretninger være relevante, gitt at man har et tilstrekkelig flak overalt.
Også ved våte skredproblem må man analysere hvorfor skredproblemet har oppstått. Om man har varme luftmasser, eller mye nedbør, vil skredproblemet være stort sett likt i alle himmelretninger
Iblant må man også ta hensyn til om noen faktor fjerner skredproblemet fra spesifikke himmelretninger. For eksempel kan solen på sørligere breddgrader ofte bryte ned relevante vedvarende svake lag på sørvendte heng, mens problemet fortsatt er til stede på nordvendte heng (merk at akkurat det eksempelet sjeldent er relevant for norske forhold).
Himmelretning der skreproblemet er mest fremtredenede med tanke på utbredelse, skredstørrelse og utløsbarhet skal angis. Skredproblemet kan også finnes i andre himmelretninger, men da med mindre skredstørrelse, mindre utbredelse eller med en lavere grad av utløsbarhet.
Vårforhold og himmelretning
Nordvendte heng får minst sol, noe som betyr at disse hengene ofte kan ha tørr, løs snø lenge etter et snøfall også på våren. Dersom det utvikles smelteomvandlet snø i nordvendte heng, er disse de siste som mykner opp og kan kanskje ikke mykner opp i det hele tatt hvis lufttemperaturen ikke stiger mye over frysepunktet. I mai måned kan det gå solutløste skred i nordvendte heng i Nord-Norge på grunn av midnattssola.
Østvendte heng er de første som får sol om morgenen og myknes derfor opp tidlig. Midtvinters påvirkes østvendte heng ikke like mye siden temperaturen generelt er kaldere og solinnstrålingsvinkelen er lavere, men på våren varmes disse hengene opp ganske raskt også på morgenen.
Sørvendte heng får mest sol og er de første hengene som går inn i smelte/fryse sykluser, typisk fra slutten av februar i Sør-Norge mens vi må vente til slutten av mars før sola får noe særlig trøkk i Nord-Norge. I løpet av de viktigste vårmånedene mars, april og mai vil sørvendte skråninger mykne opp i løpet av formiddagen.
Vestvendte heng vil ofte først bli myke utpå ettermiddagen siden de ligge i skyggen det meste av dagen. Når solen først treffer disse hengene varmes de opp raskt siden solinnstråling og høyeste dagtemperatur ofte sammenfaller.
Utsatt høyde
Beskriv hvilke høyder skredproblemet er til stede på. Dette gjelder løsneområdene, ved fjernutløsing eller naturlige skred kan det være farlig å ferdes også under disse høydene.
Angi høydenivået der skreproblemet er mest fremtredenede med tanke på utbredelse, skredstørrelse og utløsbarhet. Skredproblemet kan også finnes i andre høydenivå, men er da med mindre skredstørrelse, mindre utbredelse eller med en lavere grad av utløsbarhet.
Faktorer som kan påvirke er hvor det blåser (her er tregrense ofte en nedre begrensing), hvor det er varmegrader, har regnet, eller hvor det er lagdelt snø til stede. Ofte settes problemet fra en høyde og helt opp til toppen, eller fra samme høyde og helt ned til grensen for lagdelt snø, men ved enkelte forhold kan høydeintervallet være svært begrenset. Et slikt eksempel er om nullgradersgrensen plutselig blir lavere midt i en kraftig nedbørsyklus. Da kan kald nysnø havne på regnvåt eldre snø, og kantkorn dannes i rask takt i et smalt høydeintervall.