4.2 Analyse av svakt lags egenskaper

Analysen av det svake laget fokuserer mest på kornform og kornstørrelse med tanke på bruddforplantningsevnen. En nøyaktig klassifisering av snøkrystallene er ikke alltid mulig eller nødvendig. Det kan være nok å undersøke om kornformen tilhører oppbyggende, nedbrytende- eller smelteomvandling. I varslingssammenheng er klassifiseringen svært nyttig for prosesstenkning (utbredelse, varighet osv.). Det er nyttig å analysere om det svake laget er løst, om krystallene er spesielt store, om det er tegn på høy fuktighet, eller om det generelt er  svake bindinger i laget. Et neste steg er å ta hensyn til terrengparameter: høyde over havet, eksposisjon (sol-/skyggeside, lo-/leside) og terrengformasjon (rygg, forsenkning, renne, kanter/egger og heng). Hvordan har disse parameterne påvirket snødekkets oppbygging? Vi tar utgangspunkt i nåtilstanden til det svake laget og den overliggende snøen. Vi ser etter tre ugunstige egenskaper ved det svake laget og en ugunstig egenskap ved det overliggende flaket (seksjon 1.1). Vi begynner med det laget som har de mest ugunstige egenskapene, eventuelt det laget som gikk først til brudd i blokktest. Finnes det flere svake lag, analyserer vi disse etter tur. 

De ugunstige egenskapene beskriver ytterpunktene. Er alle til stede er situasjonen kritisk og skredfaren høy. Fravær av en eller flere ugunstige egenskaper betyr kun at man fjerner seg gradvis fra en svært kritisk situasjon, men det betyr ikke nødvendigvis at forholdene er trygge.

Går det svake laget lett til brudd? Svaret er «ja» når vi får et brudd i det svake laget ved frigjøring av blokken eller veldig lett klapping.

Hvordan er bruddflaten? Dette er en nøkkelparameter i forhold til bruddforplantningen. En glatt bruddflate tyder på at brudd kan forplante seg lett langs krystallene i det svake laget. Pass på at bruddflaten ikke blir ødelagt pga. for hard klapping eller når du løfter av blokken.

Det er kombinasjonen av "lett" og "glatt" som indikerer den mest ugunstige situasjonen der en både kan påvirke svakt lag og der laget kan forplante et brudd. 

Ved et «trappeformet» brudd kan vi besvare spørsmålet «lett og glatt til brudd?» generelt med nei. Er vurderingen om forplantningsevnen etter gjennomføring av den lille blokktesten uklar, anbefales det å gjennomføre en ECT. Ved bundet snø på overflaten kan ECT gi svar på hvor godt bruddet kan forplante seg. Også ikke standardiserte undersøkelser som for eksempel raske enkle hånd-tester (hand-shear-test) eller ski test (ski-cut) kan være nyttige. Disse undersøkelsene kan brukes til å finne frem til en plass der man skal gjøre en mer grundig undersøkelse, verifisere en undersøkelse du har gjort tidligere og finne ut mer om utbredelsen av et svakt lag.  

Når vi har analysert det svake laget, ser vi til slutt på hardheten av den overliggende snøen. Jo mykere snøen er, jo dypere synker du inn. Dermed kommer du nærmere det svake laget og utøver en større belasting på det. I mykere snø virker kreftene av en skikjører kun i et veldig begrenset område rundt skiene og trykkene virker mest rett nedover. Jo hardere snølagene er, jo mer sprer trykket seg sideveis. Dette er mest framtredende ved et tykt skarelag. I situasjoner der personer går uten avstand i grupper vil kreftene de påvirker det svake laget med bli mye større når flaket er hardt enn når det er mykt.

Hardheten på overliggende snø inngår i vurderingen av hvor store skredene kan bli og utløsningssannsynlighet. 

Jo større krystallene i et svakt lag er, desto færre berøringspunkter har de med hverandre. Statistisk sett gir en krystallstørrelse over 1,25 mm lettere bruddforplantning enn mindre krystaller (Schweizer og Jamiesion, 2002). For alle praktiske formål opererer vi med 1 mm og større som ugunstig egenskap.