4.1 Klassifisering av svakt lag

SSU (seksjon 1.1) kalles iblant «jakten på det svake laget», men når vi har funnet et lag må vi ta hensyn til lagets plassering i snødekket i tillegg til egenskapene til over- og underliggende lag for å gjøre en vurdering om laget er et problem. Rim på snøoverflaten er et svakt lag, men det er ikke et problem. 

De europeiske snøskredvarslingstjenestene har definert fem forskjellige hoved-skredproblem, med utgangspunkt i flakskred (seksjon 5.3.2). I tillegg er skredproblemene nysnø og våt snø delt opp i løssnø og flakskred(seksjon 5.3.3). Dermed har man totalt syv skredproblem. 

I feltobservasjonene opereres det med ni ulike svake lag. Dette fordi det er behov for å kunne kunne kommunisere mer presist om utbredelse, dannelse, videre utvikling og hva som skal til for å påvirke det svake laget.

Det er partikkelform som er bestemmende, ikke alderen på snøen. Det er snakk om løsere lag av snø som ikke er ferdig oppbygde krystaller eller smelteformer. I hovedsak er det snakk om nedbørpartikler (PP, a) eller fragmenterte nedbørpartikler (DF, c) med tilhørende underformer. 

Krystaller som har blitt dannet på snøoverflaten og som deretter har snødd eller føyket ned danner lag av overflaterim (SH, g). Stående krystaller vurderes som mer ugunstig enn liggende krystaller siden disse allerede har "kollapset". Hardhet, ruhet og hvor glatt underliggende lag er, kan være avgjørende for vurderingen. Rimlag som blir dannet på løs nysnø blir sjelden ett problem. Mens rimlag som dannes på harde snøoverflater som f.eks skare eller hard fokksnø og som deretter snør eller føyker ned, ofte viser gode bruddforplantningsegenskaper.

Kantkorn (FC, e) dannes når det er store temperaturforskjeller over kort avstand i snødekket.  Da har vi en temperaturgradient fra varmere til kaldere. Vanndamp sublimerer (faseovergang fra fast til gassform uten å være flytende i mellomtiden) fra oversiden av snøkrystallene der det er varmt og beveger seg mot kaldere områder. På veien deponerer (fester) vannmolekylene seg på bunnen av de overliggende krystallene.

Fuktig og tørt lag: Hvis et lag er fuktig og det overliggende laget er tørt er dette et godt utgangspunkt for kantkorndannelse. Når det fuktige laget fryser, overføres energi til det tørrere laget, noe som danner en veldig stor temperaturgradient og dermed kantkorndannelse. 

Rask kantkorndannelse: Et fuktig snølag spiller også en stor rolle i hurtig kantkorndannelse nær overflaten. Her snakker vi om tørrsnø over våtsnø (meltlayer recrystallization) og balansert inn- og utråling (radiation recrystallization).

Andre faktorer: Andre faktorer som er gunstige for kantkorndannelse inkluderer:

• Snødekket som er nærmere smeltepunktet, fordi damptrykket i varm snø er høyere og vannmolekylene har lettere for å flytte på seg.
• Snødekket med lav tetthet, fordi det er mer rom mellom iskrystallene for vannmolekylene å bevege seg gjennom.

Nedsnødd kantkornet snø

Denne kategorien brukes typisk for overflatenær kantkorn, typisk partikler fasetterte nær overflaten (FCsf, B), som snør eller føyker ned. Kan dannes svært raskt, i løpet av timer ved gunstige forhold som f.eks kaldt klart vær med kraftig utstråling. 

Kantkornet snø ved bakken

Denne kategorien brukes både for kantkorn (FC, e) og begerkrystaller (DH, f) med underformer. Dannes typisk tidlig på vinteren i forbindelse med de første snøfallene med etterfølgende kuldeperiode. Kan ha aktive og inaktive perioder. Mest ugunstig tidlig på vinteren når flaket over er tynt og senere når fukt når ned til laget. Ruheten på bakken vil kunne være et viktig vurderingskriterium for om dette er et relevant svakt lag og for anslag av skredstørrelse og utløpslengde.

Kantkornet snø under skare

Denne kategorien brukes typisk i situasjoner der kantkorn ligger rett under skaren.

Skaren kan bidra til raskere danning av kantkorn, da den kan fungere som en slags dampsperre. Dersom prosessen blir langvarig nok, kan skarelaget også omdannes til kantkorn. Solskare som gradvis omdannes til kantkorn er et typisk eksempel. Hardheten og tykkelsen på skarelaget vil være av betydning for hvor mye den bidrar til kantkorndannelsen under skaren, hvor raskt den eventuelt omdannes til kantkorn og hvor raskt det dannes kantkorn over. Hardhet/tykkelse på skarelaget påvirker utløsbarheten der det er generelt vanskeligere å løse ut skred jo tykkere og hardere skarelaget over overliggende snøen er.

I situasjoner der det observeres kantkorn mellom skarelag, brukes kategorien kantkornet snø under skare. 

Kantkornet snø over skare

Denne kategorien brukes når kantkorn ligger rett over skaren. Skaren skal ha hatt en avgjørende betydning for dannelsen av kantkorn. Dersom for eksempel regn eller sol fører til en varm snøoverflate som deretter dekkes av kald tørr snø, vil det kunne dannes en kraftig temperaturgradient både over og under smeltelaget. Når smeltelaget fryser, dannes skare. Skaren danner i tillegg et ugunstig underlag som flaket over kan skli på. Det er verd å merke seg at selv om ny snø innledningsvis kan binde seg godt til smeltelaget på overflaten, kan det omdannes til et svært ustabilt lag i løpet av kort tid.

Brukes når et lag i snøen kan kategoriseres som svært vått eller sørpe (V eller S, seksjon 1.3.3). Dette skjer typisk i lag av store krystaller, og gjerne over skarelag.

Kan skyldes smelting, regn og manglende drenering. Typisk der snøen ligger direkte på fjellet (svaberg) eller i terreng uten nevneverdige sedimentlag eller når det er tele i bakken. Relevant ved fare for glideskred.

Denne kan være både tørr og våt. Dersom snøen er tørr og ubunden, vil det ikke være mulig å lage blokker. Tørr snø som danner blokker, selv om disse er svært myke, klassifiseres som bunden snø og hører dermed inn under flakskred problemene.

Er snøen våt og løs, er det tap av binding mellom snøkrystaller (bindingene smelter) som er årsaken til eventuelle skred. Innsynkningen må være over ankeldybde for at det skal være et problem.