2. Værobservasjon i felt
2.1 Hyppighet
I tillegg til at værinformasjon om et spesifikt punkt er interessant, er man ved vurdering av prosessene i snødekket også opptatt av hvordan været forandres med himmelretning, høyde og tid. Det er derfor lurt å foreta et antall værobservasjoner i løpet av en enkel observasjonstur, med start gjerne allerede ved parkeringsplassen.
2.2 Utstyr
Feltmessige værobservasjoner kan gjøres med veldig lite utstyr, men det er en fordel å medbringe termometer, tommestokk og kompass. Det er alltid en fordel å dokumentere observasjonen med et bilde, så også kamera bør være med.
2.3 Valg av parameterer å måle
Bruk tiden på å observere de værparametere som er relevante for værende snøforhold. Ekstra interessant er observasjoner som avviker fra værvarselet, da mange skredfarevurderinger gjøres ut ifra modellert vær.
2.4 Nedbør
Noter type (snø, sludd, hagl, regn eller underkjølt regn) av nåværende nedbør og intensitet. Snøintensitet måles i cm/h og kan enten bestemmes med skjønn eller ved å plassere en ski med fellene opp eller et snøbrett i nedbøren under en målt tidsperiode. Regnintensitet måles i mm/h eller klassifiseres etter tabell 12 og kan bestemmes med skjønn eller ved å bruke en regnmåler.
Klassifisering av regnintensitet |
Kvantitativ regnmengde |
| Duskregn | Meget lett regn |
| Lett regn | Opp til 2,5 mm/h |
| Moderat regn | Mellom 2,6 og 7,5 mm/h |
| Kraftig regn | Over 7,5 mm/h |
Tabell 12: Klassifisering av regnintensitet.
Noter også siste døgns nedbør, om mulig. Etter snøfall kan dette i enkelte tilfeller vurderes i terrenget, regn må måles med regnmåler. Om du mangler data for siste døgns nedbør, noter dette i stedet for å gjette.
2.5 Lufttemperatur
Lufttemperatur måles 1,5 m over snøoverflaten. Plasser termometeret i skyggen, med avstand til potensielle varmekilder. Dette kan for eksempel gjøres ved å feste termometeret ved skyggesiden av en stående ski.
Vent til termometeret er utjevnet. Observatøren bør holde en forsvarlig avstand under avlesing for å forhindre at pusting og lignende påvirker målingen.
Er det kjent at temperaturen har steget raskt i området er dette meget relevant informasjon å videreføre da dette kan endre situasjonen i snødekket på kort tid.
2.6 Vind
I felt vil vinden oftest vurderes ved å se på vindens effekter på omgivelsen. Den angitte informasjonen forutsettes derfor ha en stor feilmargin. Om vinden måles med et måleinstrument, noter dette.
Markvinden er det som er lettest å måle, men den kan avvike kraftig fra den frie vinden i styrke og retning. Om det er tegn på det, for eksempel at skyer beveger seg i annen retning eller fart enn markvinden, noter dette i fritekst.
Vindstyrke
Vindstyrke måles i enheten meter per sekund (m/s). Det er gjennomsnittlig vindstyrke og -retning over en periode (2 minutter) som skal noteres. Ved meget varierende vindretning eller kraftige vindbyger, noter dette i fritekst heller enn å fastslå et eksakt tall som ikke stemmer.
Vindstyrke (m/s) |
Virkning |
| 0 | Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse. |
| 1–5 | Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt. |
| 6–11 | Fokksnø som driver langs bakken, hvirvler så høyt at synsvidden nedsettes. |
| 11–17 | Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. |
| 17–28 | Meget vanskelig å gå på skiene. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. |
Tabell 13: Vurdering av vindstyrke
Vindretning
Vindretning er retningen vinden blåser fra: står observatøren rettet mot nord og har vinden i ansiktet er vinden nordlig. Retningen noteres som en av 8 himmelretninger: N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V eller NV.
Ved vindstille eller meget rolige forhold, noter ingen vindretning. Om vindretningen varierer kraftig, noter dette i fritekst og se om det går å bestemme retningen for den frie vinden.
2.7 Snøfokk
Vurder snøfokkintensitet i henhold til tabell 14. Ofte er det tegn på mer intenst snøfokk på andre plasser enn observatøren befinner seg på. Noter det kraftigste observerte snøfokket og beskriv situasjonen i fritekst.
Snøfokkintensitet |
Virkning |
| Ingen | Ingen snøfokk |
| Lett | Lett snøfokk nær overflaten |
| Moderat | Snøfokk opptil 150 cm over snøoverflaten, mer turbulent og siktnedsettende |
| Kraftig | Høy og tett snøfokk som setter ned sikten kraftig. Betydlige snøfaner står ut i luften i le av fjelltopper. |
Tabell 14: Klassifisering av snøfokkintensitet
2.8 Skydekke
Skydekke angis i prosent i henhold til tabell 15. Den angitte informasjonen forutsettes ha en stor feilmargin. Selv om skydekket er meget tynt skal andel av himmelen som dekkes av disse skyer noteres, men noter da også i fritekst at skydekket er tynt.
Daltåke skal noteres i fritekst, gjerne med et høydeintervall for tåken. Dette da daltåke er et tegn på inversjon, som kan gi kraftig utvikling av vedvarende svake lag.
Skydekning |
Virkning |
| 0 % | Ingen skyer |
| 1–24 % | Enkelte skyer som ikke er sammenhengende |
| 25–49 % | Skyer som dekker deler av himmelen, men skyfrie områder dominerer |
| 50–99 % | Skyer dekker himmelen, men det finnes enkelte hull i skydekket |
| 100 % | Skyer dekker himmelen helt |
Tabell 15: Skydekning
2.9 Snødekkets egenskaper
Ved værobservasjonen kan man også foreta en enkel undersøkelse av snøoverflaten. Hva som noteres er avhengig av situasjon, men eksempelvis er overflatens korntype og -størrelse, overflatetemperatur samt overflatens penetrasjonsevne interessant. Tydelige overganger i fuktighet bør også noteres.
Penetrasjonsevne
Ta et steg ut i jomfruelig snø og legg all vekt på et bein. Fjern deretter foten og mål dybden på fotavtrykket. Avrunde verdier over 5 cm med 5 cm nøyaktighet.
Dette er dels interessant for å beskrive hardhet på overflatenære flak, men også for å vise på pågående svekkelse i våte snødekken.