2. Værobservasjon i felt

I tillegg til at værinformasjon om et spesifikt punkt er interessant, er man ved vurdering av prosessene i snødekket også opptatt av hvordan været forandres med himmelretning, høyde og tid. Det er derfor lurt å foreta et antall værobservasjoner i løpet av en enkel observasjonstur, med start gjerne allerede ved parkeringsplassen.

Feltmessige værobservasjoner kan gjøres med veldig lite utstyr, men det er en fordel å medbringe termometer, tommestokk og kompass. Det er alltid en fordel å dokumentere observasjonen med et bilde, så også kamera bør være med.

Bruk tiden på å observere de værparametere som er relevante for værende snøforhold. Ekstra interessant er observasjoner som avviker fra værvarselet, da mange skredfarevurderinger gjøres ut ifra modellert vær. I skredfarevurderinger kan ulike værmodeller brukes. Hvis værmeldingen ikke stemmer med virkeligheten, er det viktig å presisere hvilken værmodell eller værapp du har sett på under kommentar. Det kan også gjøres med tekst eller screenshot av værmeldingen og legge det til under bilder. 

Noter type (snø, sludd, hagl, regn eller underkjølt regn) av nåværende nedbør og intensitet. Snøintensitet måles i cm/h og kan enten bestemmes med skjønn eller ved å plassere en ski med fellene opp eller et snøbrett i nedbøren under en målt tidsperiode. Regnintensitet måles i mm/h eller klassifiseres etter tabell 13 og kan bestemmes med skjønn eller ved å bruke en regnmåler.

Tabell 13: Klassifisering av regnintensitet.

Noter også siste døgns nedbør, om mulig. Etter snøfall kan dette i enkelte tilfeller vurderes i terrenget, regn må måles med regnmåler. Om du mangler data for siste døgns nedbør, noter dette i stedet for å gjette.

Bruk tabellen under for å angi nedbørsform

Tabell 14: Nedbørsform

På vanlige meteorologiske stasjoner måles lufttemperaturen 2 m over bakken. Termometeret plasseres i et hvitmalt bur og blir skjermet mot stråling og nedbør. Området rundt skal helst være kortklippet gressplen. Det sier seg selv at det er vanskelig å følge disse reglene på observasjonstur. 

Lufttemperatur måles 1,5 m over snøoverflaten. Plasser termometeret i skyggen, med avstand til potensielle varmekilder. Dette kan for eksempel gjøres ved å feste termometeret ved skyggesiden av en stående ski.

Vent til termometeret er utjevnet. Observatøren bør holde en forsvarlig avstand under avlesing for å forhindre at pusting og lignende påvirker målingen.

Er det kjent at temperaturen har steget raskt i området er dette meget relevant informasjon å videreføre da dette kan endre situasjonen i snødekket på kort tid.

I felt vil vinden oftest vurderes ved å se på vindens effekter på omgivelsen. Den angitte informasjonen forutsettes derfor ha en stor feilmargin. Om vinden måles med et måleinstrument, noter dette.

Markvinden er det som er lettest å måle, men den kan avvike kraftig fra den frie vinden i styrke og retning. Om det er tegn på det, for eksempel at skyer beveger seg i annen retning eller fart enn markvinden, noter dette i fritekst.

Vindstyrke

Vindstyrke måles i enheten meter per sekund (m/s). Det er gjennomsnittlig vindstyrke og -retning over en periode (2 minutter) som skal noteres. Ved meget varierende vindretning eller kraftige vindbyger, noter dette i fritekst heller enn å fastslå et eksakt tall som ikke stemmer.

Tabell 15: Vurdering av vindstyrke

Vindretning

Vindretning er retningen vinden blåser fra: står observatøren rettet mot nord og har vinden i ansiktet er vinden nordlig. Retningen noteres som en av 8 himmelretninger: N, NØ, Ø, SØ, S, SV, V eller NV.

Ved vindstille eller meget rolige forhold, noter ingen vindretning. Om vindretningen varierer kraftig, noter dette i fritekst og se om det går å bestemme retningen for den frie vinden.

Vurder snøfokkintensitet i henhold til tabell 15. Ofte er det tegn på mer intenst snøfokk på andre plasser enn observatøren befinner seg på. Noter det kraftigste observerte snøfokket og beskriv situasjonen i fritekst.

Tabell 16: Klassifisering av snøfokkintensitet

Skydekke angis i prosent i henhold til tabell 15. Den angitte informasjonen forutsettes ha en stor feilmargin. Selv om skydekket er meget tynt skal andel av himmelen som dekkes av disse skyer noteres, men noter da også i fritekst at skydekket er tynt.

Daltåke skal noteres i fritekst, gjerne med et høydeintervall for tåken. Dette da daltåke er et tegn på inversjon, som kan gi kraftig utvikling av vedvarende svake lag.

Tabell 17: Skydekning

Ved værobservasjonen kan man også foreta en enkel undersøkelse av snøoverflaten. Hva som noteres er avhengig av situasjon, men eksempelvis er overflatens korntype og -størrelse, overflatetemperatur samt overflatens penetrasjonsevne interessant. Tydelige overganger i fuktighet bør også noteres.

Penetrasjonsevne

Ta et steg ut i jomfruelig snø og legg all vekt på et bein. Fjern deretter foten og mål dybden på fotavtrykket. Avrunde verdier over 5 cm med 5 cm nøyaktighet.

Dette er dels interessant for å beskrive hardhet på overflatenære flak, men også for å vise på pågående svekkelse i våte snødekken.