Veileder for feltobservasjoner og vurderinger av snøskredfare

Del denne sidenDel på e-post

1.4.2 Utvidet kompresjonstest (ECT)

Utvidet kompresjonstest er en mangsidig test som kan brukes både for å finne svake lag, og teste deres evne å propagere brudd.
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 5052, "udi": "umb://media/fbdb1004a3fb477b9fa0de068d0bd99f", "image": "/media/aiinx451/ect_framegrab.jpeg", "caption": "Følg nøye med på det laget du misstenker vil gå til brudd når du utfører testen.", "altText": "En utvidet kompresjonstest utføres" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Følg nøye med på det laget du misstenker vil gå til brudd når du utfører testen.

Utvidet kompresjonstest brukes for å vurdere svake lags evne til å propagere en kollaps. Testresultatet gir gode indikasjoner på snødekkets instabilitet i de øverste 70 cm i snødekket, men er ikke å lite på i myke lag nært overflaten.

Prosedyre

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 5049, "udi": "umb://media/9ba00109e6ac4ab998a12e9908a50fd1", "image": "/media/b2albg3m/ect_steps.png", "caption": "Isoler kolonnen i rett rekkefølge, se punkt 2.", "altText": "Strukturen til en utvidet kompresjonstest" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Isoler kolonnen i rett rekkefølge, se punkt 2.
  1. Er overflaten bratt og hard: gjør nødvendige justeringer for at kraften i slagene skal gå loddrett ned.
  2. Frigjør en kolonne som er 90 cm bred og 30 cm i fallinjen. Kutt under laget av interesse eller til et skarelag. Det er ikke anledning å lage kolonner dypere enn 100 cm.
    1. Gjør frontveggen vertikal og jevn den ut.
    2. Isoler bakveggen først.
    3. Kutt kile på den siden snødekket er tynnest.
    4. Belastningsområdet bør være på siden av kilen.1
  3. Plasser spadbladet på en side av kolonnens overside. Fjern ikke myk snø fra overflaten.
  4. Slå på spaden lett 10 ganger. La hånden falle med sin egen vekt, løftet fra håndleddet.
  5. Slå på spaden litt hardere 10 ganger. La hånden og underarmen falle med sin egen vekt, løftet vertikalt fra albueleddet.
  6. Slå på spaden enda litt hardere 10 ganger. La hånden og hele armen falle med sin egen vekt, løftet vertikalt fra skulderleddet.

Etter brudd uten propagering kan det overliggende blokken fjernes for å teste dypere svake lag.

Hardhet

Målinger viser at det er stor spredning i hvor mye kraft som brukes i slaget når man gjennomfører utvidet kompresjonstest. Det er også vanskelig å beskrive hvor hardt slaget skal være på en måte som blir lik for alle observatører. For bruk av testen i norsk sammenheng anbefales at man lar handen falle fra håndledd, albue og skulder uten å bruke mye mer kraft enn gravitasjonen.

Initialer

Håndledd (N)

Albue (N)

Skulder (N)

Gjennomsnitt

79

185

373

RS

20

244

640

KB

55

412

903

MS

27

112

460

ML

64

147

351

ME

42

104

180

Tabell 5: Målinger av hvor mye kraft ulike brukere av utvidet kompresjonstest bruker. Det er stor forskjell også mellom erfarne brukere.

Resultater

Testen viser svake lags evne til å propagere (tabell 6). Antall slag som kreves for å få til en kollaps skal også angis, men testen skal i hovedsak tolkes ut ifra om laget propagerer eller ikke.

Kode

Observerte resultater 

ECTPV

Brudd forplanter seg over hele søylen ved frigjøring

ECTP##

Brudd forplanter seg over hele søylen etter ## antall slag.

ECTN##

Brudd observeres etter ## antall slag, men forplanter seg ikke på det slaget.

ECTX

Ingen brudd oppstår under testen etter 30 slag.

Tabell 6: Resultater for utvidet kompresjonstest.

Notasjon

Testen noteres med resultat (tabell 6), antall slag og dybde:
<betegnelse med antall slag> @<dybde>cm <kommentar>

For eksempel:

  • ECTP12 @85cm FC2
  • ECTN21 @55cm
  • ECTX

1 Belastningsområdet bør ha en kil på siden da snø som komprimeres ellers kan presses ut og støttes av sideveggen. At belastningområdet skal være på den tynnere siden grunner seg i at bruddforplantnings skjer lettere fra tynnt til tykkt snødekke enn andre veien.