1.4 Kompresjons- og propageringstester

 

 

Video 4: Illustrering av utvidet kompresjonstest.

---

En test er i snøsammenheng en måte å provosere frem en kollaps i et snødekke for å finne ut ulike egenskaper til snøen. Det finnes en rekke standardiserte tester som går å bruke i observasjonsarbeidet. Disse er gode på å vise ulike ting, og selv om en observatør ofte vil bruke samme test i en majoritet av snøprofilene bør man gjøre seg kjent med andre tester for å kunne tilpasse observasjonen til rådende forhold og framfor alt kunne kommunisere om snøforholdene med andre fagfolk.

Testene som brukes i Norge kan deles inn i tre hovedgrupper:

1. Tester for å finne svake lag
2. Tester for å vurdere lags evne å kollapse
3. Tester for å vurdere lags evne å propagere

Tester som kun skal identifisere svake lag vil gå kjappest å gjennomføre, mens å teste propageringsevne vil ta lenger tid. Det er ikke vanntette skott mellom disse gruppene, og ved å vurdere bruddflatekarakter og egenskapene til det svake laget kan man trekke mer informasjon også fra et enklere test. Men et reaktivt lag som blitt funnet med det kjappe lille blokktest (seksjon 1.4.1) vil snarere motivere en mer omfattende propageringstest, som en utvidet kompresjonstest (seksjon 1.4.2), enn en grundig analyse av kollapsens bruddflatekarakter. Se tabell 4 for en sammenligning av de ulike testene.

Det er nyttig å gjennomføre flere tester om det finnes tid for det. På den måten kan man bli mer sikker på resultatet enn om man fikk et enkelt stabilt eller instabilt testresultat. Det kan også være en god idé å bruke ulike typer av tester i samme profil, f.eks. en ECT for å finne ut hvor de mest interessante lagene er, og en PST for å følge opp et instabilt lag.

Innen den regionale snøskredvarslingen i Norge brukes stort sett bare lille blokktest, utvidet kompresjonstest og propagation saw test. Disse testene fungerer bra også i flatere terreng så lenge strukturen til snødekket er den samme der som i potensielle løsneområder.

Gjøres testen sammen med en snøprofil skal dybden som resultatet angir samsvare med lagets dybde i snøprofilen. Dette kan avvike fra bruddets dybde i testkolonnen. Om korntypen i bruddet avviker fra hva som er observert i snøprofilen skal dette noteres i kommentaren.

Når testen utføres skal man se på i hvert fall to sider av testkolonnen. Det er en god idé å fjerne snø fra sideveggene, enten ved å grave frem dem eller ved å sage ut en kakebit av snø på siden (gjelder ikke propagation saw test eller rutsjblokk). Fremsiden skal være ren sånn at brudd syns tydelig. Oppmerksomheten skal være på de lag som trolig vil gi resultater og det er en god idé å være flere som ser på testen om mulig.

Ta bilde av testen før og etter, både av hele testkolonnen, men også nærbilde på bruddflaten. Dette gjør det lettere å vurdere testet i etterkant.

Test	Formål	Svakt lags dybde	Begrensning	Bruddflatekarakter	Vanninnhold	Tid
Lille blokktest	Identifisere svake lag	Alle dybder	Gir begrenset informasjon om det svake laget	Kun hovedklasser mulige	Tørr snø i det svake laget	Kjapp
Utvidet kompresjonstest	Bestemme svake lags evne å propagere	Under myke overflatelag, grundere enn 80–100 cm	Dårlig på å gi informasjon om overflatenære nysnølag	Observeres ikke	Tørr snø i det svake laget	Middels omfattende
Propagation saw test	Bestemme et spesifikt svakt lags evne å propagere	Under myke overflatelag	Gir ingen informasjon om hvor mye belastning som kreves for å kollapse laget. Krever et tydelig lag som lett går å følge med sagen	Ikke mulig å observere	Tørr snø i det svake laget	Omfattende
Rutsjblokktest	Sammensatt test for svake lag i myk snø	Under skiens penetrasjonsdybde, grundere enn 80–100 cm	Må utføres i brattere terreng enn andre test. Meget tidkrevende, særlig i hardere snø	Ikke mulig å observere	Tørr snø i det svake laget	Meget omfattende
Kompresjonstest	Bestemme svake lags evne å kollapse	Under myke overflatelag, grundere enn 80–100 cm	Gir begrenset informasjon om det svake lagets evne å propagere	Observeres alltid	Tørr snø i det svake laget	Kjapp
Deep tap test	Bestemme dype svake lags evne å kollapse	Dypere enn 100 cm	Begrenset betydelse da så dype lag sjeldent påvirkes fra overflaten	Observeres alltid	Tørr snø i det svake laget	Omfattende

Tabell 4: Sammenligning ov kompresjons- og propageringstester