Veileder for feltobservasjoner og vurderinger av snøskredfare
Snøobservasjoner for regional og lokal varsling
Snøskredvarsling foregår på ulike skalaer i tid og rom: fra beskrivelser av skredproblem og faregrad for et helt fjellområde, til en vurdering om et enkeltheng vil løses ut de neste timene. Disse ulike skalaene krever ulike ting av varslere. De som arbeider med stedsspesifikk varsling vet hva som står i fare for å bli rammet av snøskred og kan vurdere risiko og konsekvens ut ifra dette. De kan også påvirke både risiko og konsekvens med aktive og passive skredforebyggende tiltak. I kontrast til dette vet de som arbeider i den regionale varslingen ikke hva som risikeres eller hvor dette er, men beskriver den generelle faren for snøskred for et større område. Denne beskrivelsen må mottakeren selv vurdere hva det betyr for den enkeltes situasjon og omsette til handling. I tillegg er tilgangen til informasjon ulik avhengig av skalaen. I et varsel for store geografiske områder ekstrapoleres observasjoner fra enkelte steder til større områder. Detaljgraden i et regionalt varsel er altså på ingen måte sammenlignbar med et stedspesifikt varsel.
Som observatør betyr dette at rutinene som brukes for observasjon og kommunikasjonen med varslere vil se ulik ut avhengig av hva som er formålet for varslingen. Nåværende versjon av denne veilederen er først og fremst skrevet for observasjoner koblet til regional varsling. For observasjoner myntet på stedsspesifikk varsling vil rutevalg, observasjonssteder og metodikk med tanke på skredfarevurderinger se annerledes ut. I tillegg vil ulike typer observasjoner vektlegges på en annen måte. Også HMS-rutiner kan utformes på en annen måte.
Håndbokens bidragsytere
Aron Widforss (arwi@nve.no)
Markus Landrø
Emma J. Barfod
Markus Eckerstorfer
Rune V. Engeset
Andreas Haslestad
Solveig Ø. Kosberg
Karsten Müller
Håvard B. Toft
Jostein Aasen
Vedlegg A. Meteorologi for snøskredvarslere og -observatører er skrevet av Håvard Thorset og Ola Bakke Aashamar.