Hva er vilkårene for bruk? Hva sier regelverket?

Bestemmelsene i TEK 17 stiller flere vilkår for å kunne ta i bruk organisatoriske sikringstiltak. Alle vilkårene må være oppfylt for at det organisatoriske sikringstiltaket skal kunne bidra til å oppfylle kravene til tilstrekkelig sikkerhet og dermed åpne for nye byggverk i fareområdet. Nedenfor følger en beskrivelse av vilkårene og hva som skal til for å oppfylle dem.

Vilkårene i TEK17

Vilkårene for å kunne ta i bruk organisatoriske sikringstiltak er knyttet til:

Arealplan
Overvåking
Varsling
Beredskapsplan [Må evt. spille inn i høringen at vi foreslår å erstatte beredskapsplan med driftsplan, helst et litt "sterkere" ord enn det, ettersom det her menes at en driftsplan er noe som er underlagt beredskapsplanen. Beredskapsplanen skal inneholde en aktiveringsplan og en driftsplan, hvor plan for FDV igjen er en del av driftsplanen]
Tinglysning av sikkerhetstiltaket på eiendommene

Her følger en utdyping av vilkårene og hva som skal til for å oppfylle de:

Arealplan

For flom og stormflo er det krav om at det i en ordinær planprosess skal være utredet og dokumentert at bruk av organisatoriske sikringstiltak vil gi en klar fordel i forhold til bruk av permanente sikringstiltak.

Organisatoriske sikringstiltak skal kun tas i bruk i de tilfeller hvor grundige utredninger og vurderinger, utført av kvalifisert personell, viser at permanent sikring opp til ønsket sikkerhetsnivå ikke er hensiktsmessig fordi:

tiltaket vil føre til svært store ulemper for infrastruktur, innbyggerne eller miljøet (naturmiljø, vassdragsmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger).
tiltaket vil påføre kommunene svært høye tilleggskostnader i form at f.eks. veier eller annen infrastruktur må legges om.

For flom og stormflo er det et vilkår at utbyggingsområdet i arealplanen skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot 50-års flommen eller tilsvarende vannstand i sjø, før det er nødvendig å aktivere det organisatoriske sikringstiltaket.

Generelt bør det etableres/være etablert en permanent basissikring mot flom og stormflo som er så høy som praktisk mulig ut fra forholdene på stedet. Nivået må vurderes opp mot det som vil være et kritisk punkt der ulempene med det permanente tiltaket blir større enn fordelene. I noen tilfeller kan det oppnås en bedre løsning ved å bruke forskjellige høyder på ulike deler av den permanente basissikringen.

Overvåking og varsling

Beredskapsplanen for tiltaket skal være basert på et målesystem samt nødvendig varslingstid og personellressurser for aktivering av det organisatoriske tiltaket.

Det må være etablert/etableres et målesystem med tilstrekkelige målepunkter for flom i vassdraget eller oversvømmelse/stormflo fra havet, med sanntidsoverføring av data og varsling til kommunal beredskapsmyndighet [kobling til mer utfyllende informasjon om målesystemer og varslingstid].
For skred må det være etablert et system for varsling basert på lokale observasjoner og målinger som grunnlag for periodisk stenging, eller vinterstenging mellom faste datoer.
Det må være tilstrekkelig responstid for aktivering av det organisatoriske sikringstiltaket og til eventuelt å stenge av området.
Organisering av beredskap og avsatte personellressurser må stå i forhold til responstiden [kobling til mer utfyllende informasjon om hvordan beregne tiden man har til rådighet.]

Der det organisatoriske tiltaket er et skredsikringstiltak i form av vinterstenging mellom bestemte datoer, stilles det ikke krav om overvåking og varsling.

Der det organisatoriske skredsikringstiltaket er vinterstenging mellom bestemte datoer, stilles det ikke krav om overvåking og varsling.

Beredskapsplan [obs! Må vurdere å spille inn forslag om endret begrep i høringsrunden)

Alle organisatoriske sikringstiltak skal ha en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en plan for aktivering av tiltaket, og en plan for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV).

Utover å oppfylle kravene til beredskapsplan som fremgår av TEK17, vil det være fornuftig å etablere en kobling mellom tiltakets beredskapsplan og kommunens overordnede beredskapsplan. I den overordnede beredskapsplanen bør det stå som et sjekkpunkt ved fare for flom at kommunen må forberede aktivering av det organisatoriske sikringstiltaket. Dette innebærer blant annet å hente fram beredskapsplanen for tiltaket, hvor det er beskrevet en instruks eller rutine for når tiltaket skal aktiveres, hvem som skal varsles for å aktivere tiltaket, hvem som skal se til at tiltaket er aktivert, følge med under hendelsen og rapportere eventuelle feil/skader som oppstår, m.m.

Det bør også fremgå av kommunens helhetlige ROS-analyse at kommunen har sikringstiltak, enten det er faste eller organisatoriske. ROS-analysen bør da inneholde en vurdering av hva som kan skje dersom tiltaket ikke oppfyller sin funksjon, med henvisning til en rutine for evakuering som fremgår av kommunens overordnede beredskapsplan.

Tinglysning av sikkerhetstiltaket på eiendommen

Sikringstiltaket må tinglyses som en heftelse på eiendommen. Dette for å redusere risikoen for at det organisatoriske sikringstiltaket og ansvaret som følger tiltaket blir glemt.

Et eksempel på en heftelse er varig tilgang til eiendommen i forbindelse med vedlikehold eller aktivering av et sikringstiltak mot flom.

Et annet eksempel på en heftelse er krav om stenging av anlegg, veier og lignende som befinner seg på eiendommen i perioder med fare for skred.

Avklart ansvarsforhold

[Teksten her er nå avstemt med det som står i høringsutkastet til KDD, men vi må være forberedt på behov for endringer etter høringen.]

Utover vilkårene som fremgår av TEK17, mener NVE at en grunnleggende forutsetning for bruk av organisatoriske sikringstiltak er at ansvaret for drift og vedlikehold er avklart.

For alle former for organisatoriske sikringstiltak, må det være tydelig at tiltakshaver/kommunen er klar til å påta seg ansvaret for aktivering, drift, vedlikehold og beredskap så lenge sikringstiltaket skal fungere.

Tiltakshaver/kommunen må sette seg grundig inn i hva ansvaret for et organisatorisk sikringstiltak innebærer. Ansvaret omhandler bl.a. å sørge for at sikringstiltaket blir aktivert på riktig måte og til rett tid. Videre må tiltakshaver/kommunen ha god oversikt over tilgangen på ressurser over tid, ha god oversikt over hvilke avtaler som eventuelt må inngås med eksterne samarbeidspartnere og ha oversikt over hva tiltaket vil koste på kort og lang sikt. Det vil være lurt å søke råd hos andre som har valgt samme løsning.

Kommunen kan velge å sette bort noen arbeidsoppgaver knyttet til drift og vedlikehold, men ansvaret for at de faktisk blir utført ligger hos tiltakshaver/kommunen.

Sikringstiltak og planprosess

Etter pbl. § 28-1 er det ikke tillatt å bygge på steder hvor det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Forhold som flom, stormflo, skred, flodbølger, radon, støy og forurensning omfattes av bestemmelsen. Loven oppstiller ikke krav om absolutt sikkerhet, men krav om tilstrekkelig sikkerhet.

TEK17 kap. 7 er førende for arbeidet med arealplaner. Sikkerhetskravene som listes opp er i utgangspunktet rettet inn mot prosjektering i byggesak, men legges i praksis også til grunn for arealplaner. Dette er logisk, da det ikke er hensiktsmessig å vedta arealplaner som ikke lovlig kan følges opp med utbygging. I utgangspunktet skal reell fare være avklart og tilstrekkelig sikkerhet ivaretatt senest på siste plannivå. Ansvaret for å utrede om det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare, ligger hos den som fremmer et planforslag eller en byggesøknad. Kommunen som plan- og bygningsmyndighet har ansvar for at det bare blir godkjent arealplaner og gitt tillatelser til utbygging når kravet til sikker byggegrunn/naturpåkjenninger er oppfylt.

Kravene til sikkerhet etter pbl. og TEK17 gjelder uavhengig av plan. En tiltakshaver kan dermed ikke vise til en plan som grunnlag for rett til å gjennomføre ny utbygging, dersom kravene til sikkerhet mot naturfarer ikke er oppfylt. En slik plan vil ikke kunne gjennomføres.

Sikkerhet mot flom og stormflo

[Teksten her og teksten under er nå avstemt med det som står i høringsutkastet til KDD, men vi må være forberedt på behov for endringer etter høringen.]

For byggverk i flomutsatte områder er sikkerhet mot flom regulert ved fire sikkerhetsklasser (F1, F2, F3 og F4) som er knyttet til ulike årlige nominelle sannsynligheter for flom. Hvilken sikkerhetsklasse et byggverk tilhører, er avhengig av konsekvensene ved oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av både hvilke funksjoner byggverket har og kostnadene ved skader.

Den nominelle årlige sannsynligheten for flom må være lavere enn 1/20 for byggverk som garasje og uthus (sikkerhetsklasse F1), lavere enn 1/200 for byggverk som bolig, skole, barnehage og næringsbygg (sikkerhetsklasse F2), lavere enn 1/1000 for byggverk som sykehjem, lokalsykehus og brann- og politistasjon (sikkerhetsklasse F3) og lavere en påregnelig maksimal flom (PMF) for byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes (sikkerhetsklasse F4). Kravene til sikkerhet kan oppfylles ved sikker plassering, dimensjonering eller sikringstiltak. Fram til xx dato ga pbl. kun aksept for å ta i bruk permanente sikringstiltak mot flom og stormflo. Nå er det også åpnet for at organisatoriske sikringstiltak, på visse vilkår (se TEK17 § 7-2), kan bidra til å oppfylle kravene til tilstrekkelig sikkerhet.

Sikkerhet mot skred

For byggverk i skredutsatte områder, er sikkerhet mot skred regulert ved fire sikkerhetsklasser (S1, S2, S3 og S4). I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket skal plasseres i, må det tas hensyn til konsekvenser for liv, helse, materielle og økonomiske verdier og andre samfunnsmessige konsekvenser.

Den nominelle årlige sannsynligheten for skred, med fare for skader av betydning, må være lavere enn 1/100 for byggverk som garasje og uthus (sikkerhetsklasse S1), lavere enn 1/1000 for byggverk som enebolig og driftsbygning (sikkerhetsklasse S2), lavere enn 1/5000 for byggverk som større boligblokk og sykehjem (sikkerhetsklasse S3) og lavere en påregnelig maksimalt skred (PMS) for byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, dersom konsekvensen av skred vil føre til at beredskapen svekkes (sikkerhetsklasse S4). Kravene til sikkerhet kan oppfylles ved sikker plassering, dimensjonering eller ved hjelp av sikringstiltak. Fram til [xx dato] ga pbl. kun aksept for å ta i bruk permanente sikringstiltak mot skred. Nå er det også åpnet for begrenset bruk av organisatoriske sikringstiltak mot snø- og sørpeskred, i tilfeller hvor eventuelle skred mot det sikrede «objektet» generelt ikke vil gi materielle skader av betydning.

Organisatoriske sikringstiltak i arealplan

Avklaring av om organisatoriske sikringstiltak kan være et alternativ, skal være en del av den ordinære arealplanprosessen. Et eventuelt sikringstiltak skal være innarbeidet i planløsningen. Aktuelle plantyper er kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller detaljregulerings-/områdereguleringsplan. Dersom tiltaket skal kunne realiseres direkte med hjemmel i kommuneplanens arealdel/kommunedelplan, må kommunen ha sikret at krav om kartlegging, risikovurdering og oppfølging, tilsvarende som for reguleringsplannivå, er ivaretatt gjennom kommuneplanprosessen (jf. rundskriv H-5/18 (KDD) om samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling). Det er likevel på reguleringsplannivå at hensynet til sikkerhet mot naturfarer normalt blir konkret ivaretatt, eventuelt ved hjelp av sikringstiltak.

Kommunen/tiltakshaver må ta stilling til om det organisatoriske sikringstiltaket skal inngå
i en arealplan for et større område/et helt sentrumsområde, eller om det skal utarbeides en avgrenset reguleringsplan kun for det konkrete utbyggingsområdet. Prosessen knyttet til å regulere et mindre område kan være mindre omfattende og gå raskere. Ulempen er at kommunen/tiltakshaver da må gå i gang med en ny arealplanprosess hvis det senere skulle oppsto et behov å videreutvikle et større område der sikkerheten er basert på sikringstiltaket.

Det presiseres at det ikke kan dispenseres fra arealplankravet på bakgrunn av de omfattende utredningskravene som gjelder.

Kommunen som plan- og bygningsmyndighet

Det er kommunen som planmyndighet som må vurdere og avgjøre om organisatoriske sikringstiltak som TEK17 åpner for i §§ 7-2 og 7-3 skal kunne tas i bruk i det aktuelle planområdet. Det er gitt som vilkår at bruk av organisatoriske sikringstiltak må vurderes i planprosessen, fremmes i arealplanen og deretter følges opp i byggesaksbehandlingen. Gjennom høring av arealplan vil blant andre NVE og statsforvalteren være høringspart, med mulighet for å fremme innsigelse.