Begrepsliste

Automatiske sikringsløsninger: Løsninger som utløses ved hjelp av automatikk, enten manuelt ved at noen trykker på en knapp i et styringspanel, eller ved at løsningen utløses av seg selv ved hjelp av sensorerer. Eksempelvis en flomport som tid daglig står åpen og som stenges ved fare for flom. 

Flomfrekvensanalyse: Prosessen med å estimere flomfrekvenskurven for et vassdrag. Har som mål å beregne hvor hyppig eller sjeldent en viss flomvannstand blir nådd.

Flomfrekvenskurve: Sammenhengen mellom flomstørrelse og hyppighet.

FDV: Forvaltning, drift og vedlikehold av et tiltak.

Fribord: Ekstrahøyde på konstruksjoner bestemt av blant annet konstruksjonstype (materialer, høyde), setningsrisiko og grunnforhold.

Dimensjonerende flom: Størrelsen av en flom i m³/s som legges til grunn for å beregne dimensjonerende flomvannstander for et gitt gjentaksintervall.

Dimensjonerende vannstand: Beregnet vannstand + sikkerhetspåslag

Gjentaksintervall: Gjentaksintervall eller returperiode er et mål for hvor mange år det i gjennomsnitt er mellom hver gang en bestemt flomvannføring eller flomhendelse inntreffer.

Hydrauliske sikringsløsninger: Løsninger som utløses av seg selv ved hjelp av hydraulikk, dvs. vannets egne krefter. Eksempelvis en flomport som stiger opp i takt med at vannet stiger. 

Ikke-prissatte virkninger: Konsekvenser vi ikke kan beregne i kroner og øre, som virkninger på f.eks. naturmiljø eller landskap. Disse virkningene vurderes kvalitativt iht. pluss-minus metoden.

Klimapåslag: Klimaendringer kan påvirke sannsynligheten for flom. Dette kan ivaretas i beregningene ved å legge til et anbefalt klimapåslag for flom. Se også Klimapåslag - Norsk klimaservicesenter.

Kostnadsvirkning: Konsekvens som er negativ for samfunnet. Et flomsikringstiltak vil ha en investeringskostnad og en kostnad knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold når tiltaket er i drift.

Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år.

Midlertidige akutte beredskaps-/krisetiltak: Tiltak som har som formål å begrense skadene ved en flom eller skredsituasjon, ikke å forhindre all skade. Eksempler på midlertidige akutte beredskaps-/krisetiltak er bruk av mobile flomvegger uten fast fundament som forhindrer veggene i å flytte på seg, midlertidige flomvoller, bruk av sandsekker, vannpølser, eller lignende, eller flytting av verdier og evakuering.

Nyttevirkning: En konsekvens som er positiv for samfunnet. F.eks. vil en flomsikring gjøre at samfunnet unngår kostnader ved en flom. Dette kan være unngåtte kostnader ved materielle skader på boliger, næringsbygg, skoler, veier o.l., eller ved at trafikanter unngår lengre omkjøringer ved stengte veier som følge av flom.

Organisatoriske sikringstiltak: Tiltak som planlegges, prosjekteres og bygges som et sikringstiltak, men som krever en beslutning eller handling for å iverksettes i forkant av en hendelse.  

Permanent flomsikringstiltak: Tiltak som er bygget som en fast enhet og gir permanent sikring opp til sikringsnivået det er dimensjonert for. Eksempler på permanente flomsikringstiltak er bl.a. flomvoller eller flommurer. Førstnevnte er primært laget med naturlige materialer (løsmasser, stein, vekstjord osv.), mens en flommur gjerne er laget i betong, flomsikret glass, e.l.

Prissatte virkninger: Konsekvenser vi kan beregne i kroner og øre, som f.eks. investeringskostnader, kostnader ved materielle skader, kostnader ved brudd på infrastruktur, produksjon eller andre tjenester.

Reaksjon: Når det utløses en alarm som sier at det er behov for å iverksette et organisatorisk sikringstiltak, vil alarmen kreve en form for reaksjon. For å kunne reagere må mottaker ha et system for å ta imot alarmen, og validere og vurdere det som har utløst alarmen. Først må informasjon fra triggeren som har utløst alarmen valideres og vurderes. Deretter vil videre reaksjon følge en forhåndsdefinert handlingsplan. Det kan også bli sendt en alarm eller et signal til en automatisk løsning, som da må ha et innebygd system for kontroll og videre reaksjon. 

Reguleringsgrad: Forholdet mellom volumene mellom høyeste regulerte vannstand (HRV ) og laveste regulerte vannstand (LRV) i alle reguleringsmagasiner i målestasjonens naturlige nedbørfelt og middeltilsig i gjeldende normalperiode.

Respons: Mens et permanente sikringstiltak til enhver tid er klart for å beskytte samfunnet mot den faren det er dimensjonert for, må et organisatorisk sikringstiltak gjøres klart ved varsel om fare. Denne klargjøringen kaller vi respons. 

Responstid: Tiden det tar fra behovet for et tiltak utløses til tiltaket er på plass og fungerer etter intensjonen. 

ROS-analyser: Risiko og sårbarhetsanalyser. I denne rapporten analyser med det formål å analysere risikoen for at et tiltak ikke fungerer etter intensjonen, og avdekke eventuelle sårbarheter knyttet til løsningen som er valgt.

Samfunnsøkonomisk analyse: Kartlegging, synliggjøring og vurdering av positive og negative konsekvenser av et tiltak.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom de positive konsekvensene ved tiltaket er større enn de negative. Det vil si at nytten er større enn kostnaden ved et tiltak, og vi antar at samfunnet oppnår en forbedring ved å gjennomføre det.

Semipermanente flomsikringstiltak: Tiltak som er planlagt og prosjektert som et helhetlig sikringstiltak men hvor deler av tiltaket kan demonteres for så å settes opp igjen ved fare for flom. Denne typen flomsikring må iverksettes før en hendelse oppstår for å oppnå et forhåndsbestemt sikkerhetsnivå. Tiltaket krever varige rutiner for forvaltning, drift, vedlikehold og beredskap.

Eksempler på løsninger er:

• Mobile bjelkestengsler, som kan monteres ved varsel om flom og ellers er demontert. Inngår i et permanent flomverk som er prosjektert og bygget som en enhet
• Port eller luke som kan stenges manuelt. Kan stenges ved varsel om flom og ellers stå åpen. Inngår i et permanent flomverk som er prosjektert og bygget som en enhet
• Port, luke eller annen løsning som aktiveres automatisk ved hjelp av hydraulikk e.l. Inngår i et permanent flomverk som er prosjektert og bygget som en enhet

Sikkerhetspåslag: Påslag på beregnet vannstand for å ta høyde for usikkerhet i beregningene

SJA: Sikker jobbanalyse (rutine knyttet til helse, miljø og sikkerhet)

T-års flom: er en flom med gjentaksintervall T år. Det betyr at sannsynligheten for at flommen skal inntreffe et hvilket som helst år, er 1/T. Det betyr for eksempel at en 200-årsflom har en sannsynlighet for å inntreffe et hvilket som helst år er 1/200 eller 0,5 %.

Trigger: Det må eksistere en trigger som sørger for at en potensiell fare blir oppdaget, f.eks. måleinstrumenter og sensorer i et vassdrag som sender ut en alarm når vannmengden blir av en viss størrelse. Også utstedte varsler fra Met og NVE om potensiell fare vil være en del av triggeren, i den forstand at man blir gjort oppmerksom på potensielle farer som kan oppstå, og sånn sett overvåker situasjonen. 

Triggertid: Tiden fra vannstanden når et kritisk nivå til alarmen går kaller vi triggertid.