1.5 Observasjoner av våt og fuktig snø

Har man en situasjon der tørr snø straks vil bli våt er det viktig å få oversikt over snøens egenskaper før været kommer:

• Finnes det kvar noen vedvarende svake lag som fukten kan nå og svekke?
• Er det noen tette islag til stede som vil samle opp vann i eller på snødekket?
• Hvor i snøen er det allerede smelteformer og hvor er det andre kornformer?

Er man allerede i en varm periode er det en rekke andre ting å tenke på:

• Hvor går mildværsgrensen? Er det en høyde hvor snødekket fortsatt er tørt?
• Hvor langt ned i snødekket er snøen fuktig?
  • Er det noen gamle svake lag som nylig har blitt svekket av vannet og nå er en kilde til instabilitet?
  • Er det noen andre svake lag som har blitt helt omvandlet til smelteformer og nå er stabile?
  • Har det lagets smelteriller på overflaten, sånn at regn i mindre grad kan trenge inn i snødekket?
• Hva er det for type varmvær?
  • Varmt oppholdsvær med mye skyer?
  • Store mengder nedbør? Går det å finne ut hvor mye?
  • Klart vær med tydelige døgnsykluser? Notere skydekke både natt- og dagtid!
• Hva har snøoverflaten for penetrasjonsevne (seksjon 2.9)?

Er det tydelige døgnsykluser er det relevant å gi detaljert informasjon om når på dagen observasjonen er tatt. Om mulig bør observasjonsturen også planeres sånn at det utføres seint på dagen.

Er det en mildværsgrense som er relevant for regionen bør vanlige observasjoner foretas over denne i tillegg til våtsnøobservasjoner på lavere høyde.

Det finnes to måter å vurdere mengden fukt: temperaturprofiler og måling av vanninnhold ved å lage en snøball. Temperaturprofilen viser hvor det er fukt i snøen da fuktig snø aldri kan holde en temperatur som er lavere enn 0° C. Å vurdere vanninnholdet direkte gir et mer nyansert bilde, men kan være vanskeligere da dette fremst er interessant i forhold som kjapt forandrer snøens egenskaper etter at den har blitt eksponert.

Som beskrevet i seksjon 1.3.3 må temperaturprofil og vurdering av snøfuktighet foretas rett etter at en snøprofil er utgravd. Er det kalt og klart vær men fuktig snø vil den eksponerte snøen kjapt fryse til og virke tørr, mens tørr snø raskt smelter om det er varmt eller sterk sol. Det er i disse forhold også ekstra viktig å sørge for at observasjonsveggen er i skyggen.

Om mildværsgrensen plutselig blir lavere under pågående nedbør kan dette raskt lage et utbredt vedvarende svakt lag i en veldig spesifikk høydesone (kanskje bare noen få hundre høydemeter midt på fjellet). Grunnen til dette er at varm våt snø havner rett på potensielt meget kaldere snø, noe som gir en heftig temperaturgradient. Vær derfor ekstra obs på høyden til faretegn etter nedbør som har gitt både regn og snø med etterfølgende kaldt vær.

Merk at det ved lav luftfuktighet kan komme nedbør i form av snø selv om temperaturen er noen grader over null. Dette da sublimasjon fra snøen holder den nedkjølt.