1.2 Observasjonstur i forbindelse med regional snøskredvarsling

Målet med en observasjonstur er å samle inn informasjon om hvordan snødekket har vært, er og vil bli. Dette ved å gjøre relevante observasjoner av skredaktivitet og instabilitet, snødekkets oppbygning, samt vær. Før en observasjonstur planlegges bør en hypotese for den aktuelle situasjonen lages på grunnlag av tidligere observasjoner, både egne og andres, topografi, værstatistikk og kjennskap til lokale forhold.

Etter en observasjonstur bør man kunne dra følgende slutninger om et begrenset område:

• Hva finnes av aktuelle svake lag og flak i snødekket?
• Hva finnes av snø tilgjengelig for transport?
• Hvordan er snøoverflaten?
• Hva slags skredproblem vil disse forholdene i snødekket føre til?
• Hvordan er skredproblemets utbredelse i terrenget:
  • i geografisk avgrensning?
  • i høydenivå?
  • i ulike himmelretninger?
  • på hvilken dybde i snødekket?
  • i frekvens over ulike heng?
• Hva kreves for å løse ut skredproblemet?
• Hvor store skred kan skredproblemet føre til?
• Hvor lenge vil de aktuelle forholdene vare?

Disse slutningene krever en rekke datakilder, så vel sånne vi kan finne frem til mens man er innendørs (værmodeller, automatiske værstasjoner, webkamera, satellittbilder og andre sine feltobservasjoner) og data som kun er tilgjengelige ved å dra ut i felt for å gå, se og grave i snøen. Siden feltobservasjoner krever så mye i tid og krefter at en enkel observatør aldri har mulighet å holde seg a jour over alle detaljer i en region, er det viktig at rett tidspunkt og rute velges. En bra observasjonstur skal derfor tette flest mulige hull i informasjonsgrunnlaget og må sees i konteksten av øvrig tilgjengelig data. Dette forutsetter at observatøren har god kjennskap til lokale vær og snøforhold.

Sikkerhetsmessig vurdering

Ved yrkesmessige snøobservasjoner skal oppdragsgivers sikkerhetsinstruks følges. Når det gjelder oppdrag for den regionale snøskredvarslingen i Norge betyr dette blant annet at turen skal klassifiseres, registreres og forhåndsgodkjennes.

Det er viktig at observatøren er godt kjent med terrenget turen foretas slik at potensielt farlige områder kan unngås også ved nedsatt sikt. Denne kjennskap kan enten stamme fra personlig erfaring eller ved å studere turbeskrivelser og kart.

Turens kompleksitet kan tilpasses snøforholdene sånn at mer utfordrende terreng kan besøkes når skredfaren er lav (finnes det ingen skredproblem er det vanskelig å bli tatt av snøskred også i komplekst skredterreng). For å muliggjøre tilpassing av turen etter forholdene, skal den planlagte ruten være analysert med den tekniske KAST-modellen og forhåndsgodkjent. Etter å ha vurdert modellens ulike parameterer er det forholdsvis enkelt å sette opp enkle premisser for når det er akseptabelt å gå ruten, og når man bør velge en annen rute.

I tillegg til KAST skal ruten vurderes ut ifra andre parameterer, slik som mobildekning og muligheter for redning samt risiko for ikke skredrelaterte ulykker og hendelser, for eksempel fall, isulykker og stengning av veg.

Valget av rute må evalueres kontinuerlig under turen, slik at forandringer i vær og skredforhold vurderes, og turen avbrytes ved behov.

Snømessig vurdering

Snøskredvarslingen i Norge beskriver skredfaren i den mest utsatte delen av en region som er minimum 100 km². Er målet å samle inn data for regional snøskredvarsling, bør turen derfor gås i trygt terreng i et område med så ustabile forhold som mulig. Det vil enkelt sagt si at man som observatør leter etter de områder med mest snø, nedbør, vind og skred. Området skal ha terreng som er representativt for nærliggende løsneområder, sånn at man kan anta at de egenskaper til snøen som man finner på observasjonsturen også er til stede i de løsneområder hvor man kan forvente utløsing av skred. Hensyn må også tas til om det er ujevn geografisk fordeling på eksisterende datagrunnlag, sånn at hull i dataen kan tettes.

En god observasjonstur involverer flere himmelretninger, sånn at skredproblems utstrekning i disse kan avkreftes eller verifiseres. Det er også viktig å dekke flere høydenivåer. Tregrensen er særlig interessant da den store variasjonen i markvind ved tregrensen bidrar til at den mest reaktive snøen ofte ligger i det området. Ved nedbør i varmt vær skal en søke å gjøre observasjoner både over og under nullgradersgrensen, sånn at man får med seg nysnøens effekter og om noe svakt lag har blitt nøytralisert av regnet.

Ved klart vær er mulighet til utsikt også en viktig faktor ved valget av tur. Ved å kunne se mange ulike løsneområder kan man ved skredsykluser kjapt samle inn store mengder instabilitetsdata (skredobservasjoner) på en effektiv måte.

Vurdering av snødekke dreier seg i stor grad om å observere og måle data i enkelte punkter og ekstrapolere dette ut i et meget stort område, noe som krever så mye data som mulig. Det vil derfor rent snøvurderingsmessig ofte være en god idé å gå enda en observasjonstur, men grunnet begrensede ressurser er det ikke mulig å gå ubegrenset med turer. Man må da velge de dagene som gir best data for de spørsmål man har om snøen.

Dette vil oftest bety at observasjonsturen best foretas når det forventes forandringer i snødekket, for eksempel etter nedbør, vind eller varme. Merk at forandring også forventes etter forhold som byr på oppbyggende prosesser, for eksempel kalde og klare høytrykk, selv om den forandringen er mer gradvis og mindre tidskritisk.

Ved snøobservasjon skal følgende utstyr medbringes:

• Spade
• Søkestang
• Snøsag, så lang som mulig
• Tommestokk
• Rasterplate
• Lupe
• Termometere
• Hansker
• Felthåndbok for snø- og skredobservasjoner
• Notatbok
• Blyant

Følgende utstyr skal medbringes eller erstattes av funksjoner i mobiltelefon:

• Kamera
• Kompass
• Klinometer
• Høydemåler
• GPS

Ved enkelte tilfeller kan det også være nyttig å ha:

• Pensel eller børste
• Sylinder eller tilsvarende og vekt for å måle tetthet i snøen
• Ispinner, for å markere lagdeling i snøen

Sikkerhetsutstyr

Utover det som kreves for snøobservasjoner forventes det at følgende sikkerhetsutstyr medtas i forbindelse med observasjonsarbeid for den regionale snøskredvarslingen:

• Varmeplagg
• Førstehjelpspakke
• Kart og kompass
• Mobiltelefon med ekstra powerbank
• Hodelykt
• Vindsekk
• Sender/mottaker
• Skredsekk
• Nødpeilesender ved arbeid i område uten mobildekning
• Hjelm og skibriller

Innrapportering av turplan

I tillegg til å melde fra om turplanen til sin sikkerhetskontakt bør en observasjonstur som skal samle inn tidskritisk informasjon meldes fra til oppdragsgiver, slik at for eksempel vakthavende skredvarsler vet hvor og når det kan forventes fersk informasjon om snødekket. For observatører i Varsoms regionale snøskredvarsling kan dette gjøres ved hjelp av funksjonen «Start tur» i Varsom-appen. Her er det svært nyttig å oppgi turmål, og hvilke snø, vær og skredforhold man er spesielt ute etter å observere. Dette muliggjør en effektivere bruk av organisasjonens resurser.

Forenklet værobservasjon

Gjennomfør enkle værobservasjoner under turen sånn at du får notert informasjon om hvordan været påvirker snøen på ulike høydenivåer, og utover dagen om turen foregår under en lengre periode. Lag observasjonene i henhold til kapitel 2, og registrer først og fremst det som er relevant for pågående prosesser i snødekket. Disse observasjonene kan være meget kjappe, og selv en temperaturmåling sammen med et vel tilpasset fotografi forteller mye.

Utover observasjoner på tilfeldige steder langs turen kan man underveis notere overganger, som snøgrense, nysnøgrense, nullgradersgrense og på hvilken høyde overflatefuktigheten forandres.

En forenklet værobservasjon vil alltid bli bedre med et bilde, selv om bildet kun viser at du ikke kan se noe.

Faretegn

Video 1: Beskrivelse av skytende sprekker i snøen.

Under en observasjonstur bør hele turen brukes til informasjonsinnhenting, og faretegn er noe som gjør at det er en fordel å ferdes et stykke i terrenget før man graver snøprofiler. Man får da kontinuerlig tilbakemelding fra snødekket og kan notere hvor snøen reagerer på ulike måter. Eksempel på faretegn som skal noteres er:

• Drønn i snøen
• Skytende sprekker
• Fersk vindtransportert snø
• Stort snøfall
• Rask temperaturstigning
• Ferske glidesprekker
• Intens snøsmelting
• Mye vann i snøen
• Blå-grå farge i snøen

Utover drønn kan alle faretegn illustreres med et kjapt fotografi, gjerne med en form for skalereferanse. En skytende sprekk bør undersøkes med en kjapp snøprofil for å finne ut i hvilket lag kollapsen fant sted. Bilde av en skytende sprekk kan med fordel modifiseres med økt kontrast og fargemetning for å framheve sprekk som kan være rimelig vanskelige å se på et vanlig fotografi.

Observeres ingen faretegn under hele turen er også dette interessant data, og skal noteres. Gi også gjerne en kort beskrivelse av hvilket område du har oversikt over fra turen og hvordan sikten er.

Et testheng er en mindre terrengformasjon som kan belastes for å prøve å provosere frem et brudd. Disse skal kun brukes for å vurdere problemer i fokk- og nysnø, skal ikke være høyere enn 5 m og ha et utløp der konsekvensene av et eventuelt lite skred er akseptable. Testhenget krysses diagonalt nedover.

Snødekket

Video 2: Gjennomgang av fordeling av snø i terrenget og hvordan ulike flak kan skli på hverandre.

I løpet av turen må forandringer i snøoverflaten noteres, for å hjelpe med vurderingen av utbredelsen av skredproblemet. Særlig interessant er snøfordelingen i terrenget, men noter også hvordan snøoverflaten skifter i hardhet, fuktighet og hvor mye snø som er tilgjengelig for transport. I tillegg til å utgjøre et flak vil en meget hard overflate bety at det er begrenset med snø tilgjengelig for transport, noe som er viktig å vite når vinden øker på senere. Ved å bruke skistaven kan du også kontinuerlig gjøre grove vurderinger av de øverste snølagene og avhengig av snødekke også kunne anslå den generelle snødybden.

Om snøfordelingen er vanskelig å observere direkte kan det være nyttig å se på vindtegn i snøen, som kan gi en indikasjon på hvor snøen har havnet da det blåste sist. I tillegg til at man i snøoverflaten ser hvor snøen har erodert og akkumulert, kan vindformasjonene brukes for å si noe om vindretningen.

Er snøen under en spesifikk høyde homogen eller isoterm skal dette rapporteres.

Ferske skred

Om en spesifikk rute foretas ofte kan enkelte skredløp brukes som indikatorskred. Dette bygger på at man vet at disse skredbanene er representative for andre lignende skredbaner i området, og gjerne utløses tidlig i en skredsyklus. Ved å korrelere gjentatte utløste skred i disse skredbanene med rådende snøforhold kan man dra slutninger om forholdene i andre, mer problematiske skredbaner.

Rent allment gjelder dette ikke bare navngitte indikatorskred, men at alle snøskred har et underliggende skredproblem som sannsynligvis er til stede i lignende skredbaner i terrenget, og slutninger kan dras deretter.

Har man i løpet av turen hatt sikt og utsikt å observere skredbaner uten å se noen ferske skred skal også dette noteres.

Snøprofil

Gitt den hypotese man allerede har i starten av turen og de data som blitt innsamlet underveis (inkludert kjappe gjennomganger av snødekket) velges et gravested for snøprofil. Har man tid og mulighet, gir flere snøprofiler på ulik høyde eller himmelretning et mer heldekkende bilde. Snøprofilen og tilhørende tester graves i henhold til seksjon 1.3.

Det er ikke alltid nødvendig å grave en fullstendig snøprofil hvor man ser på alle lag ned til bakken, men det bør gjøres jevnlig for å kunne opprettholde en korrekt mental modell over snødekket, og for å kunne kommunisere snødekkets nåværende status til oppdragsgivere.

Skredfarevurdering

En skredfarevurdering må gjøres i sammenheng med de observasjoner har blitt rapportert inn. Observasjonene og profilen med tilhørende tester, skal underbygge din vurdering. Om ekstern data fører til en annen vurdering enn den som er rimelig ut ifra innsamlet data fra observasjonsturen, må det komme frem i skredfarevurderingen. Vurderingen må også være tydelig angående den geografiske utbredelsen av skredforholdene.

Innsending av observasjon

Er den innsamlede informasjonen tidskritisk bør den sendes inn snarest mulig, gjerne underveis. Særlig gjelder dette informasjon som kan bidra til at aktuelt varsel må oppdateres, som for eksempel når det er vesentlig mer skredaktivitet eller et annet skredproblem enn det som er varslet. Slik informasjon sendes inn fortløpende. Generelt er det vanlig å sende inn kortfattet info i løpet av selve turen, for å komplettere når man vel har kommet seg ned fra fjellet. For å sikre at observasjon sendt inn til Varsom tas med i vurdering for morgendagens varsel, må observasjonen sendes inn senest kl. 14:00. Etter dette vil observasjonen eventuelt bli brukt til å oppdatere varselet neste morgen dersom observasjonen indikerer annen faregrad eller skredproblem enn varslet.