Modul F4.305: Alternative flomtiltak – Forvaltning, drift og vedlikehold

Denne modulen forutsetter at

• du har satt deg inn i overordnet informasjon og krav gitt i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.
• sikringstiltaket er prosjektert og utført etter tilhørende moduler
  • modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering
  • modul F3.305: Alternative flomtiltak – Utførelse.

I denne modulen gir vi noen eksempler på hvilke utfordringer som først og fremst knytter seg til ansvaret som eier av et sikringstiltak. Dette er blant annet å sørge for at tiltakets kvalitet og funksjon opprettholdes. Vi har derfor under avsnitt Forvaltning, lagt fokuset på tilsynsoppgaven og oppfølging av eventuelle endringer/skader som truer anleggets funksjon. Oppbygging av konstruksjonen kan være svært forskjellig, men tilsyn er nødvendig for alle alternative flomtiltak. Vi har angitt hva vi mener du bør ha fokus på under tilsyn og tilhørende rapport med forslag til vedlikeholds-/reparasjonstiltak.

I tillegg til generelle forvaltningsoppgaver, er flomverk å betrakte som kritisk infrastruktur. For å opprettholde den forventede funksjon og sikkerhet for sikrede områder, må systemet/anlegget til enhver tid ivareta de krav til konstruksjonen, som ligger til grunn for prosjektering og utførelse.

En forutsetning for oppfølging av anlegget i driftsfasen er gode rutiner for tilsyn, rapportering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon.

For anlegg/systemer som ikke er montert permanent, er det nødvendig med oppbevaring/lagring i lokaler med gode lagringsforhold for det aktuelle systemet/anlegget.

Hvordan og hvor ofte utføre tilsyn?

Tilsyn gjennomføres rutinemessig for å kartlegge eventuelle skader/slitasje på enkeltdeler systemet som helhet. Tilsyn med sikringsanlegget kan gjennomføres som beskrevet i NVE faktaark 2/2004 Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag, med tilpassing for oppfølging av det som ligger på lager.

Hyppigheten av tilsynet bør stå i forhold til konsekvenser hvis sikringstiltaket mister sin funksjon. Alternative flomtiltak omfatter mange ulike anlegg/systemer. Tilsyn må gjennomføres etter egne rutiner for hvert anlegg. For de fleste alternative flomtiltak anbefaler vi tilsyn minst en gang hvert år og i forkant av en flom. Etter større flomhendelser, eller når det har vært hendelser i vassdraget som kan ha ført til skade, for eksempel isgang, skred og så videre, gjennomføres tilsyn så snart situasjonen tillater det. For systemer som demonteres etter flom anbefaler vi kontroll av de ulike elementer før det legges på lager. Ødelagte deler byttes ut med reservedeler, enten fra eget reservedelslager eller ved nyanskaffelse.

Tips til innhold i tilsynsrapport – alternative flomtiltak

I følgende avsnitt gir vi veiledning om hva en tilsynsrapport for alternative flomtiltak kan inneholde. Sjekklister og kontrollpunkter må tilpasses det enkelte sikringstiltak/-anlegg. Nedenfor følger noen tema som er viktige for funksjonen til alternative flomtiltak​.

• Ha FDV-dokumentasjon tilgjengelig
• Rapport fra tidligere tilsyn gjennomgås
• Er lager/oppbevaringssted egnet for det aktuelle formålet?
• Er det gjennomført opplæring og øvelser i henhold til rutiner?
• Er systemet komplett? Er alle løse deler, monteringsanvisninger og verktøy på plass?
• Er det reserver av vitale deler?
• Er det tegn til skade/slitasje på elementer, pakninger, festemidler med mer?
• Er det tilgang til lager med egnet utstyr for transport inn/ut?
• Er adkomstvei til brukssted vedlikeholdt?
• Er fundamenter og forankringssystemer i de permanente konstruksjonene intakt?
• Er det andre konstruksjoner på anlegget som har fått skader?
• For systemer som skal tre automatisk i funksjon i flomhendelse, må sjekkliste i forhold til leverandørens anbefalinger legges til grunn for tilsynet.

Der disse flomtiltakene er kombinert med permanente betongkonstruksjoner må tilsyn sees i sammenheng med tilsyn av flommur. Les mer om dette i avsnitt Tips til innhold i tilsynsrapport i modul F4.302: Flommur – Forvaltning, drift og vedlikehold.​

Alternative flomtiltak er som flomverk generelt, et sikringsanlegg som det kan gå lang tid mellom hver gang de er i aktivitet i en reell situasjon, men man er helt avhengig av at det samlede systemet fungerer når flomsituasjonen inntreffer. Det skal derfor foreligge rutiner for opplæring, øvelser og tilsyn og gjennomføres nødvendige tiltak for å opprettholde anleggets kvalitet og funksjon. Personell som er utpekt til å ha tilsyn med og håndtere systemet i beredskap, skal gjennomføre regelmessige øvelser med montering av systemene. Beskrivelse av hyppighet og omfang av øvelser inngår i driftsinstruks. Vi anbefaler minst en gang i året. For permanent etablerte anlegg, som mer eller mindre automatisk trer i kraft i en flomsituasjon, kan behovet for driftstiltak og regelmessig testing være omfattende. Rutiner utarbeides med bakgrunn i leverandørens anbefalinger.

I forkant av en flomsituasjon er det avgjørende at drift-/beredskapsorganisasjonen har nødvendig informasjon om anleggets oppbygging, hvilken flomstørrelse anlegget er dimensjonert for og kriteriene for når montering av anlegget skal iverksettes. I tiden før iverksetting, sjekkes og klargjøres materiell og utstyr som skal brukes.

Tiden man har til rådighet for aktivering av det samlede flomtiltaket avhenger av hvordan det aktuelle vassdraget oppfører seg i en gitt flomsituasjon, den såkalte hydrologiske responsen. Se modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering for mer informasjon om dette.

Basert på erfaring fra øvelser, vil man ha et godt bilde av hvor lang tid som trengs for etableringen. Det må være klare rutiner i drift-/beredskapsorganisasjonen for oppfølging av etableringsfasen og kriteriene for aktivering av det samlede flomtiltaket.

Alternative flomtiltak med flyttbare elementer oppbevares normalt på et annet sted enn der de monteres som flomsikringstiltak. Skal de gjøre en forskjell, må de være montert før vannstand/vannføring blir så stor at det blir farlig å utføre arbeidet, eller det oppstår skader i området som skal sikres. Det gjelder også for en del permanent monterte, bevegelige systemer at de trenger ulike former for låsing, innfesting eller stengning før sikringsfunksjonen blir aktivert.

Alternative flomtiltak som inngår i et permanent flomverk er normalt bygd med et gitt fribord ved dimensjonerende flom. Det er derfor helt avgjørende å kjenne til de forutsetninger som ligger til grunn for prosjekteringen og hva som skal/må gjøres når flomvannstanden kan forventes å overstige det anlegget kan håndtere. Tilsvarende overveielser må gjøres for nødløsninger tilpasset akutte hendelser, selv om disse tiltakstypene ikke nødvendigvis har et fast definert fribord. Mer informasjon om dette kan du lese i avsnitt Håndtering av restrisiko med beredskap – alternative flomtiltak i denne modulen.

Både bevegelige, permanent monterte enheter, og alle typer flyttbare elementer, må ettersees og vedlikeholdes slik at de er klare til bruk til enhver tid. Vedlikeholdet skal utføres i henhold til leverandørens anbefalinger, med nødvendige lokale tilpasninger i en samlet vedlikeholdsinstruks.

Bevegelige og flyttbare elementer er avhengige av optimalt fungerende tetning, internt og mot andre deler av konstruksjonen. God tetning er avhengig av at kontaktoverflaten for pakningene er plan og uten skader, samt at pakningene er hele og fleksible ("myke"). Ved montering av elementene anbefaler vi bruk av egnet spray/smøring for å redusere friksjonen mellom elementene, redusere slitasjen og øke levetiden. Hvilke stoffer som brukes avhenger av pakningsmaterialet og leverandørens anvisning.

Figur 1 viser nye og velfungerende gummipakninger på et element for montering av vannrette bjelkestengsler. Pakningene er hele, sitter i sporet og er "myke".

Videre må systemer for heving/senking, lukking og låsing/festing av for eksempel flomporter, holdes fri for sand, grus, vegetasjon samt annet som kan hindre bevegelighet og tetning av elementene. De bevegelige delene må også smøres, vedlikeholdes og testes slik at de alltid er klar til bruk.

Dersom fundamentet er utsatt for slitasje, for eksempel ved kryssing av en vei som stenges av med flyttbare elementer, kan det være behov for årlig tilsyn med slitasje i hjulspor og fundamentdetaljer. Dette fordi dype spor kan bety at tettingen mellom fundament og flomsikringselementer ikke fungerer som forutsatt, eller innfestingspunktene kan være skadet. I figur 2 vises kontroll av pakning/tetning mot fundament. Figur 3 viser eksempel på rengjort og smurt festesystem, utført i ikke-korroderbare materialer.

Der bygningsmessige, permanente konstruksjoner inngår som del av det samlede flomsikringstiltaket, må tilsyn og vedlikehold også omfatte disse konstruksjonene. For eksempel kombineres flyttbare elementer ofte med ulike typer flommur/betongmur. Mer informasjon om slike konstruksjoner kan du lese i modul F4.302: Flommur – Forvaltning, drift og vedlikehold.

Reparasjon av skader

Dersom ordinært tilsyn eller befaring/kontroll i flomsituasjon avdekker skader, må man vurdere behov for reparasjon/ omfattende vedlikehold. Vi anbefaler sterkt å ha et utvalg av reservedeler liggende på lager, slik at ødelagte elementer/deler kan skiftes ut der og da. Lageret oppdateres så snart som mulig med nye deler.

Skader på konstruksjonen som påvirker tetthet og stabilitet direkte, må utbedres umiddelbart, da dette kan få konsekvenser for anleggets funksjon. Ved større reparasjoner vil det ofte være behov for egne planer for hvordan reparasjonsarbeidene skal utføres. Omfanget av dette vil være avhengig av anleggstypen, men leverandørene bør uansett alltid være sentrale i slike situasjoner.

For skader på fundament og andre innfestningspunkter viser vi til modul F4.302: Flommur – Forvaltning, drift og vedlikehold.

Drifts-/beredskapsorganisasjonen må ha rutiner for oppfølging/overvåking av de alternative flomtiltakene mens flommen pågår. Dette avsnittet utfyller den generelle informasjonen som er gitt i avsnittet Håndtering av restrisiko med beredskap i fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold av tiltak mot flom og erosjon.

Når anlegget er montert, må du følge med på hvordan flommen utvikler seg og følge rutiner for kontroll/befaring. Er det steder som er spesielt sårbare og viktige å holde kontroll med? Skader kan oppstå eller flommen kan bli større enn det flomverket er dimensjonert for eller håndterer.

Situasjonen kan bli kritisk dersom flomforløp og prognoser tilsier at flomverket kanskje ikke har tilstrekkelig høyde, stabilitet eller styrke til å ivareta den tiltenkte sikkerheten for det område som beskyttes. Beslutninger må da tas på et tidlig nok tidspunkt, enten for å gjøre akutte tiltak på anlegget som kan imøtekomme utfordringen, eller iverksette berging av verdier og evakuering. Hvordan dette håndteres må være avklart på forhånd og en del av beredskapsplanen.

Skader på anlegget må vurderes av fagkyndige. Risiko for at skade kan utvikle seg og føre til at anlegget bryter sammen, må sees opp mot risiko for personell som eventuelt skal inn og gjøre en akutt reparasjon.

Tiltak under flom

Eventuelle tiltak under en flomhendelse som kan påvirke anleggets konstruksjon og stabilitet, må avklares med leverandører/fagkyndig i hvert enkelt tilfelle. Det kan være utbedring av skader, heving av tiltakets høyde eller andre tiltak for å ivareta sikkerheten. 

Disse modulene utdyper noen temaer som er relatert til denne modulen:

• Modul F2.305: Alternative flomtiltak – Prosjektering
• Modul F3.305: Alternative flomtiltak – Utførels
• Modul F4.200: Erosjonssikring med stein – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.301: Flomvoll – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.302: Flommur – Forvaltning, drift og vedlikehold
• Modul F4.303: Dreneringsanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold [kommer senere]
• Modul F4.304: Pumpeanlegg – Forvaltning, drift og vedlikehold

Forskrift om kommunalt tilsyn med flomanlegg mv. Forskrift 17. juni 2005 nr. 655 om kommunalt tilsyn med anlegg for sikring mot flom, erosjon og skred og anlegg for å bedre vassdragsmiljøet.

NVE (2004) Tilsyn med sikringsanlegg mot flaum, erosjon og skred i vassdrag. Faktaark nr. 2/2004. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.