Fysiske forhold

Fagutredningen skal beskrive dagens hydrologiske forhold, vurdere konsekvensene av tiltaket og effekten av avbøtende tiltak.

3.1.1 Overflatehydrologi

Datagrunnlag

Søknaden skal inneholde opplysninger om hydrologiske data og beregninger. Fagutreder skal bruke lange og oppdaterte måleserier i de hydrologiske beregningene for å sikre at årlige variasjoner i tilsiget fanges opp. Hvis NVEs avrenningskart (NEVINA) er brukt som grunnlag for tilsigsberegninger skal dette oppgis i fagutredningen. Hydrologiske data skal fortrinnsvis baseres på normalperioden 1991-2020, men legg gjerne til data for årene fram til i dag. Dersom det ikke er mulig å framskaffe data for denne perioden, skal fagutreder begrunne valg av annen periode. Så langt det er mulig bør det benyttes hydrologiske data med tidsoppløsning på ett døgn.

Gi en oversikt over eksisterende målestasjoner med beliggenhet, varighet og kvalitet. Oppgi hvilke målestasjoner og hvilken periode som inngår i beregningene, og begrunnelse for hvorfor de er valgt. Kvaliteten og usikkerheten i det hydrologiske grunnlaget skal vurderes.

Oppgi midlere avløp og fordeling over året fra de enkelte delfelt, restfelt og tilsig til magasiner og overføringer i m³/s og mill. m³/år. Fagutredningen skal inneholde kart med passende målestokk, der de enkelte delfelt og restfelt er tegnet inn og angitt i km².

For søknader der planlagt kraftproduksjon er under 40 GWh, skal «Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold» følge søknaden som selvstendig dokument.

Fagutreder skal vurdere hvilke konsekvenser fremtidige klimaendringer kan ha for hydrologi og tilsig i tiltaksområdet. Her skal høye klimapåslag legges til grunn. Se de fylkesvise klimaprofilene.

Oppgi om utbyggingsalternativene vil berøre en eksisterende hydrologisk målestasjon.

Beregning av vannføringer

Utredningen skal få fram beslutningsrelevant data for representative eller viktige steder i vassdraget.

Fagutreder skal beregne og presentere følgende:

• median- og middelvannføring før og etter utbygging
• vannføringsvariasjoner (både gjennom året og over flere år) før og etter utbygging
• ekstremverdier i vannføring (maksimum og minimum) samt hyppighet og varighet av disse før og etter utbygging
• restvannføring for alle berørte elvestrekninger i normale og ekstreme år. I tillegg til statistisk behandling på kurveform (100, 75, 50, 25 og 0-persentiler) skal det utarbeides kurver for reelle år, f.eks. et «tørt», et «middels» og et «vått» år. Framstillingen skal gjøre det mulig å sammenligne forholdene før og etter gjennomføring av tiltaket.
• alminnelig lavvannføring (ALV), 5-persentiler for sommervannføring (1.5-30.9), vintervannføring (1.10-30.4) og for hele året
• laveste ukemiddelvannføring for sommer (1.5-30.9) og vinter (1.10-30.4)  
• søkers forslag til minstevannføring
• vassdragets naturlige vannføring, dersom vassdraget er berørt av tidligere kraftutbygginger eller andre typer vannuttak

Vurdering av minstevannføring

I de aller fleste tilfeller vil minstevannføring bli pålagt som et avbøtende tiltak, og diskusjonen og vurderingene vil primært dreie seg om størrelsen på minstevannføringen. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være aktuelt å ikke pålegge minstevannføring, for eksempel på en spesiell delstrekning i prosjektet. Det er viktig at fagutredningen grundig redegjør for konsekvensene av ulike minstevannføringer, og for vurderingene bak eventuelle forslag til størrelser på minstevannføring.

Fagutreder skal ta inn søkers forslag til minstevannføring i alle relevante hydrologiske beregninger og kurver, og legge det til grunn for vurderingene av konsekvenser for de øvrige fagtemaene. Dette gjelder også beregningene i forbindelse med produksjon og prosjektets økonomi, som inngår i beskrivelsen av tiltaket. Det skal også framgå hva vannet hadde gitt dersom foreslått minstevannføring isteden hadde vært nyttet til produksjon.

Endringer i vannstand og vanndekt areal på berørte elvestrekninger

Fagutredningen skal synliggjøre endringer i vannstand, og hvilke konsekvenser dette har for vanndekt areal. Dette utgjør et viktig grunnlag for vurdering av tiltakets konsekvenser for naturmangfold. Der det ikke eksisterer målinger av vannstand for de berørte elvestrekningene, er det nødvendig å gjennomføre vannlinjeberegninger. Ettersom dette er en mer omfattende beregning, stiller vi kun krav om at det gjennomføres for elvestrekninger som har stor verdi for naturmangfold, og der det forventes at tiltaket kan ha en vesentlig virkning. Dersom fagutreder eller søker mener dette ikke er beslutningsrelevant for tiltaket, må dette begrunnes.

For relevante elvestrekninger, skal fagutreder beregne og presentere:

• vannstandsvariasjoner før og etter utbygging
• ekstremverdier i vannstand (maksimum og minimum), samt hyppighet og varighet av disse før og etter utbygging
• vanndekt areal (tørrlagt/oversvømt areal) på fraført strekning ved foreslåtte minstevannføringer samt 5-persentil (sommer og vinter), medianvannføring og middelvannføring 
• endringer i vanndekt areal som følge av utfall, med og uten omløpsventil 

Driftsvannføring

Vurdering av driftsvannføring skal ta utgangspunkt i planlagt kjøremønster og drift av kraftverket. Utredningen skal gjøre rede for forventede driftsvannføringer over året generelt, og over korte tidsrom (ett eller noen få døgn) dersom det planlegges noen form for effektkjøring. Det vil også være viktig å beskrive hvordan man vil gjennomføre større endringer i vannføring over kort tid.

Utredningen skal vise hvor mange dager det vil være overløp fra inntaksmagasin/reguleringsmagasin, og hvor mange dager der vannføringen vil være lavere enn laveste driftsvannføring (med planlagt minstevannføring). Dette skal vises for et tørt, middels og vått år. Benytt gjerne tabellen under.

Varighetskurve og beregning av nyttbar vannmengde

For søknader uten reguleringsmagasin skal det utarbeides varighetskurver for sommersesongen (1/5-30/9) og vintersesongen (1/10-30/4). Det skal også utarbeides kurver for for flomtap («slukeevne») og tap av vann i lavvannsperioden («sum lavere») som plottes i samme diagram.

Reguleringsmagasin

For søknader med reguleringsmagasin skal fagutreder utarbeide magasinkart (dybdekart). For kartets koter gjelder:

Målestokk	Ekvidistanse
1: 2 000	1 m
1: 5 000	2 m
1: 10 000	5 m

For store magasin (søknad etter vassdragsreguleringsloven) er det tilstrekkelig å utarbeide detaljerte dybdekart ned til fem meter under laveste regulerte vannstand. For resten av magasinet vil det være tilstrekkelig med lavere nøyaktighet enn de angitte verdiene.

Utredningen skal inneholde kurver som viser magasinvolum og arealet av reguleringssonen ved forskjellige kotehøyder. Fagutreder skal beregne hvor stort areal som blir neddemmet ved permanent heving av vannstand, eller tørrlagt ved permanent senkning av vannstand. Neddemt og tørrlagt areal skal illustreres på kart.

Med utgangspunkt i planlagt manøvreringsstrategi, skal fagutreder utarbeide fyllingsberegninger for magasinene. Beregningene skal framstilles i kurveform, og vise fyllingsår med mest og minst optimal manøvrering, og et midlere fyllingsår. Alternativt kan 100, 75, 50, 25 og 0-persentiler benyttes. Utredningen skal også inkludere kurver for reelle år, for eksempel et «tørt», et «middels» og et «vått» år.

Flommer

Naturlige flommer i vassdraget (inkludert stormflo) skal beskrives. Beskriv flomregimet i vassdraget, blant annet hyppighet, størrelse og når på året flommene forekommer. Tiltakets virkninger og forventede virkninger av klimaendringer på de framtidige flomforholdene skal vurderes. Dette inkluderer om utbyggingen øker eller reduserer flomfaren, og om klimaendringer kan føre til blant annet hyppigere regnflommer, flommer i andre perioder av året og forsinket eller redusert flomvannføring. Se de fylkesvise klimaprofilene.

Flomforholdene skal vurderes basert på beregnede og/eller observerte flommer. Det skal utføres en flomfrekvensanalyse på årsflommer med følgende gjentaksintervaller: 5, 20, 50, 100, 200, 500 og 1000 år. Flomvurderingene skal også inneholde en beregning av middelflommen.

Det skal vurderes om det omsøkte vannkraftanlegget kan være utsatt for flom. Vurderingen kan gjøres på bakgrunn av NVEs kartlag for aktsomhetsområder, og prosedyre 1 i kap. 4.1 i NVE Veileder nr. 3/2022. Dersom dette kartgrunnlaget ikke er godt nok må det gjøres nye undersøkelser av flomforholdene i vassdraget, med utgangspunkt i Del 3 i NVE Veileder nr. 3/2022.

Det skal foreligge en grundig begrunnelse av plassering av utbyggingens forskjellige deler, for eksempel rørgate og kraftstasjon, på bakgrunn av vurdert flomfare. Fagutreder skal redegjøre for hvor og hvordan flommer er planlagt avledet. Dersom det ikke søkes særskilt om andre ordninger, skal det legges til grunn for vurderingene at naturlig flomvann­føring i hver enkelt vassdragsdel så vidt mulig ikke økes. Dersom det er søkt om regulering, skal fagutreder beskrive behovet og mulighetene for å bruke reguleringen til flomdemping.

Fagutreder skal også bistå med å vurdere klimatilpasning, som en del av fagutredningen for naturfare.

3.1.2 Grunnvann

Beskriv dagens grunnvannsforhold i områder som vil bli berørt av endret vannføring eller vannstand. Redegjør for tiltakets virkninger for grunnvannet i anleggs- og driftsfasen. Dersom tiltaket kan medføre endret grunnvannstand, skal det skal vurderes om dette kan endre betingelsene for vegetasjon, jord- og skogbruk samt eventuelle grunnvannsuttak i området som blir berørt. Utredningen må ta hensyn til andre behov knyttet til ferskvann, f.eks. drikkevann (som inngår i utredningen av naturressurser). Ved tunneldrift skal fagutreder vurdere fare for drenering. Fagutreder skal vurdere mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.

3.1.3 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima

Beskriv dagens forhold i berørte elver og innsjøer. Beskrivelsen bør inkludere lokalklima, herunder kaldluftstrømmer, temperaturforhold, områder som er særlig utsatt for vind og tåkedannelse, og lignende. Isforhold bør beskrives, med omtrentlig tidspunkt for islegging og varighet av isdekke, og om det vanligvis oppstår isproblemer som isgang og svelling/kjøving. Dersom det forventes vesentlige endringer i vanntemperaturen, skal data for dagens vanntemperaturer framlegges.

Vurder mulige endringer i is- og isleggingsforhold, vanntemperatur og lokalklima for både anleggs- og driftsfasen. Her er det relevant å vurdere mulige endringer i lufttemperaturer i nærsonen til berørte elvestrekninger og innsjøer og om det kan bli mer eller mindre frostrøyk langs elver og vann. Fagutreder bør her legge vekt på bebygde strøk og friluftsområder. Endringer i isforhold skal også vurderes, herunder om det blir mer eller mindre isproblemer etter utbyggingen, og om isleggingsforholdene endrer seg. Vurder videre forventet endring i vanntemperatur til forskjellige årstider.

Fagutreder skal vurdere mulige avbøtende tiltak i forhold til de eventuelle negative konsekvensene som kommer fram, herunder eventuelle justeringer av tiltaket.

3.1.4 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima ved utløp i sjø/fjord

Denne delen av utredningen er kun aktuell ved tiltak som medfører vesentlige endringer i ferskvannstilførsel til sjøområder, enten i totalt volum (ved overføringer) eller over året (ved regulering).

Utredningen skal redegjøre for dagens situasjon. Dette innebærer å kartlegge dagens nivå og mønster for ferskvannstilførsel til fjorden, og legge fram månedlige verdier for midlere ferskvannstilførsel til aktuelle sjøområder og naturlig variasjon fra år til år i midlere ferskvannstilførsel. Dagens isleggingsforhold skal beskrives. Videre skal utredningen redegjøre for betydningen dette har for dagens vanntemperatur, isforhold og lokalklima.

Utredningen skal beskrive tiltakets konsekvenser. Fagutrederen bør vurdere forventede endringer i månedlige verdier for midlere ferskvannstilførsel, og om tiltaket kan føre til endringer i lokalklimatiske forhold, isleggingsforhold, strømningsforhold eller vannkvalitet. Der det er aktuelt skal det gis en vurdering av risiko ved havstigning for de planlagte produksjons- og overføringsanleggene.

Fagutreder skal også vurdere behovet for og eventuelt foreslå avbøtende tiltak.

Formålet med fagutredningen er å beskrive dagens erosjons- og sedimentasjonsforhold langs elver og innsjøer som påvirkes av tiltaket, og vurdere antatte virkninger av tiltaket. Basert på dette skal fagutrederen vurdere avbøtende tiltak. Fagtemaet skal utredes dersom tiltaket kan føre til endringer for erosjon og sedimenttransport.

Utredningen skal følge kravene angitt under, og generelle krav til konsekvensutredning i kapittel 5.2. Vurderingene bør gjøres på grunnlag av blant annet geofaglige forhold, og særlig forekomst av løsmasser.

Utredningen skal beskrive dagens erosjons- og sedimentasjonsforhold langs berørte elver og innsjøer. Her er det relevant å identifisere områder som er særlig utsatt for erosjon. Disse skal vises på kart. Videre bør eventuelle eksisterende eller planlagte forbygnings- og senkningstiltak kartlegges. Eventuelle sidebekker og -vassdrag med stor sedimenttransport skal beskrives. Jordbunnens egenskaper skal også beskrives for områder som tørrlegges som følge av tiltaket. Dette gjelder både for elver og magasiner.

Tiltakets konsekvenser for erosjon og sedimentasjonsforhold skal beskrives. Her er det særlig aktuelt å vurdere mulige erosjonsskader langs strendene ved reguleringsmagasin, langs berørte elvestrekninger, nedenfor utløpet av kraftstasjonen og i forbindelse med eventuelle overføringstunneler, overløp og kanaler. Videre er det aktuelt å vurdere mulige virkninger for eksisterende eller planlagte forbygnings- og senkningstiltak, faren for sandflukt ved senking av vannstand (magasiner eller elver) og sannsynligheten for økt sedimenttransport og tilslamming av vassdraget under og etter anleggsperioden.

Fagutreder skal vurdere behovet for avbøtende tiltak, og eventuelt foreslå tiltak. Det skal også gjøres rede for om det er behov for forbygninger i vassdraget.