Opptak av webinar

Vi har fått spørsmål om når søknader må følge den nye veilederen. Her skiller vi mellom kravene til konsekvensutredningen, og kravene til å skrive søknaden.

Dere må sikre at konsekvensutredningen følger utredningskravene i vår nye veileder (se veilederens kapittel 3-5). Hvis dere fulgte den tidligere småkraftveilederen, skal dere ha gjennomført utredninger etter metodikken i M-1941. Da trenger dere trolig ikke å oppdatere utredningen. Hvis det er behov for utredning av naturfare og dette ikke er gjennomført, må utredningen gjennomføres før søknaden sendes inn.

I veilederen vår har vi også stilt noen nye krav for innholdet i søknaden (se veilederens kapittel 1, 2 og 6). Dersom dere allerede har kommet langt med søknaden, trenger dere ikke å oppdatere søknaden. Dere trenger altså ikke å følge samme inndeling som i veilederen, eller å følge nye krav i kapittel 1, 2 og 6 i veilederen. Dere bør imidlertid gå gjennom og se om vi etterspør informasjon som kan være viktig for høringsparter og NVE for ditt prosjekt. NVE kan be dere oppdatere søknaden dersom vi mener det mangler eller er ufullstendig informasjon som kan være beslutningsrelevant. Fra høsten 2025 vil vi kreve at alle søknader følger den nye veilederen fullt ut.

Dersom dere allerede har sendt inn en konsesjonssøknad, trenger dere ikke oppdatere denne. Hvis NVE mener søknaden ikke gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, vil vi be dere oppdatere søknaden.

Vi har fått spørsmål om magasin må oppmåles som grunnlag for utarbeidelse av dybdekart, og i tilfelle hvilke typer magasin man må måle opp. For å utarbeide dybdekart må det gjøres oppmålinger. Dybdekart er kun beslutningsrelevant i saker der tiltaket vil føre til større vannstandsendringer sammenlignet med naturlig/dagens tilstand, og disse endringene kan ha vesentlig påvirkning på miljøverdier. Dette kan være endringer i hvor hyppig vannstanden endrer seg, og endring i når på året vannstandsendringene opptrer oftest. Informasjonen vil være relevant ved utredning av tiltakets påvirkning på vanntilknyttet terrestrisk natur og akvatisk natur.   

Dersom tiltaket kun innebærer neddemming av arealer, men ikke større vannstandsendringer, er det tilstrekkelig å legge ved en illustrasjon som viser hvilke områder som permanent blir neddemt. Her trenger dere ikke gjøre oppmålinger.

Vi har fått inn spørsmål om veilederen vil kunne benyttes for søknader om bygging av pumpekraftverk som vil bruke eksisterende magasin på andre måter enn tidligere. Veilederen skal benyttes for slike søknader. Ettersom veilederen skal dekke flere typer vannkraftprosjekter, må søker/konsulent vurdere hva i veilederen som er beslutningsrelevant for det enkelte tiltaket. Dersom man f.eks. ønsker å benytte eksisterende magasin, er det viktig at søknaden framhever virkninger (f.eks. vannstandsendringer) for dette magasinet, og om det eventuelt er behov for endringer i eksisterende konsesjoner.  

Vi har fått spørsmål om det stemmer at hydrologisk skjema ikke skal sendes inn når kraftproduksjonen er over 40 GWh. Det er riktig at det ikke skal vedlegges et eget hydrologisk skjema for søknader om kraftverkproduksjon over 40 GWh. Etter nærmere vurdering vil NVE også fjerne krav om å bruke dette skjemaet for mindre kraftverk. Slik det står nå, er det overlapp mellom kravene i veilederen og det hydrologiske skjemaet. Vi vil oppdatere veilederen slik at all informasjon om hydrologisk grunnlag dekkes i veilederen. Inntil veilederen er oppdatert, skal hydrologisk skjema legges ved for vannkraftproduksjon under 40 GWh.   

Vi har fått spørsmål om det er et absolutt krav om utredninger av naturfare, og om slike utredninger kreves dersom tiltaket er innenfor et aktsomhetsområde.

Alle søknader skal inneholde en vurdering av om tiltaket kan være utsatt for eller øke risikoen for skred. Søker (eller konsulent uten særskilt skredfaglig kompetanse) kan gjennomføre en innledende vurdering av skredfare, basert på tilgjengelig informasjon. Dette inkluderer NVEs kartlag for aktsomhetsområder og faresonekart, og annen relevant informasjon.

Formålet med en utredning er å dokumentere at tiltaket kan bygges med tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Vi stiller nå strengere krav til at dette er dokumentert før konsesjonssøknaden sendes inn. Dette skyldes at utredningen av naturfare kan føre til behov for å endre prosjektet eller etablere sikringstiltak for å oppnå nødvendig sikkerhet. Dersom dette fører til endret arealbruk, må det nye arealet også utredes for øvrige relevante fagtemaer. I tillegg må kostnadene for endringene (inkludert sikringstiltak) inngå i kostnadsgrunnlaget.

Omfanget av utredning kan variere. Noen ganger kan det være tilstrekkelig med en faglig vurdering, mens andre ganger bør det gjennomføres undersøkelser. Ved vurdering av behov for utredning av fagkyndig med skredfaglig kompetanse, er det flere punkter som er relevante:

• Hvilke deler av tiltaket kan være utsatt for skred? Kan anleggsarbeidet utløse skred?
• For tiltak innenfor kartlagte faresoneområder: hvor høy er den nominelle årlige sannsynligheten? En sannsynlighet på 1/100 vil veie mot at det er behov for utredning, mens en sannsynlighet på 1/5000 vil veie mot at det ikke er behov for utredning.
• For skred i bratt terreng: Dersom tiltaket ligger innenfor aktsomhetsområde (snøskred, steinsprang, jord- og flomskred), skal området i utgangspunktet utredes. Dersom du med rimelig sikkerhet kan avkrefte at det er skredfare i området, er det ikke behov for utredning. Eksempel på dette er:
  • Dersom aktsomhetsområde viser potensiell fare, men det senere er gjennomført sikring mot den aktuelle skredtypen. Sikringstiltaket må være bygd i samsvar med vurderinger og prosjektering utført av fagkyndig.
• For kvikkleireskred: Her kan søkere/konsulenter benytte prosedyren i NVE veileder nr. 1/2019, kombinert med kartlaget kvikkleireskredfare. I mange tilfeller vil søker/konsulent kunne avklare sikkerheten tilstrekkelig uten bistand fra geotekniker. I noen tilfeller kan det være behov for en geoteknisk vurdering, eller eventuelt undersøkelser.
• Dersom eksisterende informasjon ikke er tilstrekkelig for å vurdere skredfaren, må det gjennomføres en utredning.

Vi har fått inn kommentarer som viser at det er noe uklart hvor i søknaden man skal skrive om fagtemaer der det ikke er utarbeidet egne fagrapporter. Kapittel 5.1 gir kravene til hvordan konsekvensutredningen skal beskrives i søknaden, uavhengig av om det er utarbeidet en fagrapport eller ikke. Dette betyr at dersom det ikke er utarbeidet fagrapport, så er det her (under «presentasjon av fagtemaene») dere skal skrive inn fagutredningen. Kapittel 5.2 og videre gir kun krav til utredningene. Det er derfor ikke behov for å ha sammenstillingen først, og så egne kapitler for hvert fagtema.

Dere må selv vurdere om det er behov for egen fagrapport eller om det er tilstrekkelig å skrive om fagtemaet i konsesjonssøknaden.

Vi fikk inn spørsmål knyttet til hvor i søknaden det kan fremheves at søker ikke er enig i konklusjoner fra fagrapporter. Dersom søker har kommentarer til fagrapportene, er uenig i forutsetningene eller lignende, bør dette framkomme i sammendraget av konsekvensutredningen i konsesjonssøknaden. Det skal tydelig framgå hva som er søkers egne synspunkter, og hva som er faglige vurderinger hentet fra fagutredningene. Se kapittel 5.1 under «Virkninger for miljø og samfunn» i veilederen.

Vi har fått spørsmål om hva som skal inngå i vurderingen av samlede virkninger. Spørsmålet dreide seg også om skillet mellom hvilke tiltak og planer som skal inngå i vurdering av samlede virkninger, og hvilke som skal ligge til grunn for nullalternativet.

Både beskrivelsen av nullalternativet og vurderingen av samlede virkninger skal ta utgangspunkt i eksisterende og planlagte inngrep og bruk i influensområdet, samt forventede virkninger av klimaendringer. Forskjellen er at ved vurdering av samlede virkninger kan det også være relevant å gjøre rede for inngrep og bruk i tilgrensende områder. Søker/fagutreder må gjøre en hensiktsmessig geografisk avgrensning.

Avgrensningen vil avhenge av hvilke av tiltakets virkninger som er viktige og relevante å se i sammenheng med virkninger fra andre tiltak. Fagutreder må identifisere hvilke verdier som blir berørt av tiltaket, og som samtidig har vært/er/skal bli utsatt for negative virkninger fra andre tiltak. Dersom tiltakets virkninger på reindrift eller villrein er relevante i saken, vil det være aktuelt å avgrense området til reinbeitedistriktet eller villreinområdet. Dersom tiltaket berører naturtyper, arter eller andre verdiområder for naturmangfold med en begrenset geografisk utbredelse eller tyngdepunkt i et geografisk område vil det være naturlig å velge tilsvarende geografisk nivå ved vurdering av samlet belastning.

Spørsmålet dreide seg om det bør inngå en form for prøvegarnfiske i prosjekter med magasiner, for å kunne sette en status og påvirkning/konsekvens på fiskebestand/sammensetning i vannet før gjennomført tiltak.

Fagpersonen skal tilpasse omfanget av utredningen til de forventede virkningene av tiltaket. Dersom tiltaket, inkludert planlagte avbøtende tiltak, ikke forventes å forringe økologisk eller kjemisk tilstand med underliggende kvalitetselementer, og ikke er til hinder for at miljømålene for vannforekomsten nås, så trenger heller ikke utredningen av vannmiljø å være like omfattende. Den skal gi oss et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å vurdere § 12 i vannforskriften.

Prøvefiske i magasiner og tilknyttede gytebekker kan være nødvendig for å vurdere f.eks. om reguleringen medfører tap av konnektivitet. Omfanget av utredningen skal også her stå i forhold til forventede virkninger for henholdsvis vannmiljø og naturmangfold i vann. Fagutrederen må også her vurdere om ytterligere undersøkelser er nødvendig eller om det allerede foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag.

Spørsmålet er knyttet til om NVE stiller et absolutt krav om å gjennomføre vannlinjeberegninger dersom tiltaket berører natur med stor verdi, eksempelvis naturtypen fosseeng. Dette er ikke et absolutt krav, men slike undersøkelser kan være relevante i enkelte saker. Her må fagutreder vurdere om dette vil være beslutningsrelevant informasjon for prosjektet.