Krav til utforming av forslag til finansiell sikkerhetsstillelse for vindkraftverk

Som innledning i FINSIK-forslaget skal informasjon om anlegget, konsesjonen, kontaktperson, størrelsen på den foreslåtte sikkerhetsstillelsen og type finansiell sikkerhet som foreslås framgå. Vi ønsker at informasjonen presenteres i en tabell, som vist under.

NVE aksepterer to typer finansiell sikkerhetstillelse for nedlegging av vindkraftverk:

• Fondsavsetning på sperret konto (kontopant)
• Påkravsgaranti i form av bankgaranti

Tabell: Eksempel på tabell med nøkkelinformasjon

Navn på vindkraftverket
Idriftsettelsesår	Det kalenderåret anlegget ble satt i drift
12. driftsår/FINSIK-frist	Det kalenderåret det er 12 år siden idriftsettelsesår (ikke 12 år fra dato for idriftsettelse)
Referanse til gjeldende konsesjon
Kontaktperson hos konsesjonær
Foreslått finansiell sikkerhetsstillelse (garantibeløp)	Konkret pengebeløp i dagens kroner
Investeringskostnad (grunnbeløp)	Konkret investeringsbeløp fra investeringstidspunkt fratrukket eventuelle kostnadsposter
Type finansiell sikkerhetsstillelse	Enten fondsavsetning på sperret konto, påkravsgaranti (bankgaranti)

Hovedinnholdet i FINSIK-forslaget er omtale av hvordan det foreslåtte garantibeløpet er beregnet, herunder at de valgene som er gjort av konsesjonær blir godt beskrevet og begrunnet. Vi ønsker at overskriftene under brukes for å presentere denne informasjonen.

Beregningsmodell

Det må framgå hvilken modell som er benyttet i beregningen av foreslått garantibeløp.

Hovedregelen er at garantibeløpet skal være seks prosent av investeringskostnaden for vindkraftverket, inflasjonsjustert med konsumprisindeksen fra SSB (Konsumprisindeksen – SSB) fram til inneværende år.  

Hvis konsesjonæren mener at utregningen av størrelsen på den finansielle sikkerhetsstillelsen blir bedre ved å bruke en annen beregningsmodell, vil NVE også kunne vurdere dette. Det må da gjøres grundig rede for den valgte modellen og begrunnes hvorfor størrelsen på den finansielle sikkerhetsstillelsen vurderes å være mer representativ for nedleggingskostnadene ved å bruke denne modellen, sammenlignet med investeringskostnadsmodellen.

Beskrivelse av beregningsgrunnlaget

Når investeringskostnadsmodellen benyttes, skal foreslått sikkerhetsstillelse beregnes med utgangspunkt i investeringskostnadene som konsesjonær tidligere har innrapporter til NVE i forbindelse med idriftsettelse av anlegget, eventuelt dokumenterte revisorattesterte kostnader. Eventuelle avvik fra investeringskostnadene som tidligere er rapportert til NVE, må forklares og begrunnes.

Garantibeløpet skal beregnes med utgangspunkt i investeringskostnaden i sin helhet. Informasjon om investeringsår må framgå. Alle kostnader skal være inkl. MVA og oppgitt i norske kroner, og fordelt på overordnede utgiftsposter:

• Turbinkostnader
• Fundamentkostnader
• Kostnader for bygg/vei/kai/anleggsarbeid
• Internt nett (nettanlegg som inngår i anleggskonsesjonen til vindkraftverket)
• Eksternt nett (anleggsbidrag, eller eventuelle ledninger fra vindkraftverket til tilknytningspunkt i nettet (egen konsesjon for nettanlegg))
• Grunnervervelse og engangskostnader
• Prosjektledelse i byggefase 

Investeringsstøtte eller andre subsidier som er mottatt skal ikke trekkes fra beregningsgrunnlaget. Forventede fremtidige inntekter fra eksempelvis skrapmetall skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget.

Kostnadsposter som ikke kan/skal tilbakeføres, kan derimot tas ut av beregningsgrunnlaget. Eksempel på slike kostander kan være engangskostnader til ervervelse av grunn og anleggsbidrag for nettanlegg. Alle slike fratrekk fra investeringskostnaden som tidligere er innrapportert til NVE må begrunnes i forslaget.

Utgangspunktet er at beregningsgrunnlaget skal inkludere investeringskostnadene for alle anlegg og komponenter som er bygget i medhold av konsesjonen som har vilkår om finansiell sikkerhetsstillelse. Dersom anlegg som inngår i konsesjonen ikke skal legges ned, og dermed ikke inngå i beregningsgrunnlaget for FINSIK-forslaget, eksempelvis et servicebygg eller en garasje, må det legges ved skriftlig dokumentasjon på at disse anleggene har fått nødvendige tillatelser til å ikke legges ned ved avvikling av vindkraftverket. Dette vil ofte være tillatelse fra kommunen, gitt i medhold av plan- og bygningsloven.

NVE legger til grunn at slike avklaringer i mange tilfeller gjøres på et senere tidspunkt i vindkraftverkenes levetid. Det betyr at FINSIK-forslaget må inkludere disse anleggene, og at konsesjonær må søke om endring på et senere tidspunkt når ev. tillatelser foreligger, slik at FINSIK kan reduseres tilsvarende.

Utregning av foreslått garantibeløp

Foreslått sikkerhetsstillelse skal beregnes på følgende måte:

• Beregn et grunnbeløp basert på investeringskostnaden: 

      Grunnbeløp = Invetseringskostand - Fratrekk

• Indeksjuster grunnbeløpet med konsumprisindeksen (KPI) fra SSB fra investeringsåret til inneværende år (senest tilgjengelige “Årsgj.snitt") :

      Indeksjustert grunnbeløp = Grunnbeløp x (KPI_{inneværende år} /KPI_{investeringsår})

• Beregn garantibeløpet basert på det indeksjusterte garantibeløpet: 

      Garantibeløp = Indeksjustert grunnbeløp x 0,06

Utgangspunktet er at hele den finansielle sikkerheten skal etableres innen 4 måneder etter at NVE har fattet vedtak om godkjenning av FINSIK-forslag. Dersom det er behov for et annet etableringstidspunkt, må dette beskrives og begrunnes i forslaget.

Det er viktig at den finansielle sikkerhetsstillelsen blir inflasjonsjustert i etterkant av etableringen og frem til nedleggingsåret, for å sikre at beløpet følger den generelle prisutviklingen. Forslaget må kort beskrive hvordan dette planlegges gjort.

Ved fondsavsetning på sperret konto kan indeksjustering for eksempel gjøres ved å øke beløpet på den pantsatte kontoen årlig, i tråd med SSBs konsumprisindeks for foregående år.

Ved påkravsgaranti kan indeksjustering for eksempel gjøres årlig ved å øke garantibeløpet med faktisk KPI fra SSB for foregående år. Dersom konsesjonær får en kredittvurdering fra banken for et høyt nok beløp til at slik justering kan gjøres uten en ny kredittsjekk, kan en slik løsning kreve lite administrasjon.

Et annet alternativ kan være å inngå avtale om påkravsgaranti for et beløp som tilsvarer garantibeløpet i inneværende år + påslag for forventet KPI fram til nedleggingsåret. Det vil da ikke være behov for årlige justeringer med tilhørende administrasjonskostnader, men kostnaden for garantien kan være noe høyere siden garantibeløpet er høyere. Denne tilnærmingen vil kreve korrigering basert på faktisk KPI, dersom prisutviklingen ikke blir som forventet/lagt til grunn.

Det kan også være mulig å inngå garantiavtaler med en fast økning av garantibeløpet basert på en satt prosentsats, og gjennomføre korrigering mot faktisk KPI med jevne mellomrom fram mot nedleggingstidspunktet, f.eks. hvert tredje eller femte år.

Dersom det er andre forhold det er relevant å omtale i FINSIK-forslaget kan de beskrives avslutningsvis.