§ 13. Plikt til å gjennomføre energivurdering av varme- og klimaanlegg

Varme- og klimaanlegg må energivurderes

Plikten til å gjennomføre energivurdering av varme- og klimaanlegg følger av energiloven § 8-4 og er nærmere regulert i kapittel III i energimerkeforskriften for bygninger. Forskriften § 13 inneholder bestemmelser om hvilke anlegg som omfattes, når og hvor ofte energivurderingen skal gjennomføres, hvordan den skal gjennomføres og unntak fra plikten.

Plikten til å gjennomføre energivurdering av varme- og klimaanlegg, er uavhengig av plikten til å innhente energiattest. Anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre en energivurdering, skal altså energivurderes selv om bygningen anlegget befinner seg i ikke må ha energiattest.

Det er eier av anlegget som må sørge for at energivurdering blir gjennomført

Ansvaret for energivurdering hviler på eier av anlegget. Normalt er bygningseier også eier av varme- og klimaanleggene i bygningen, enten det er snakk om næringsbygg, borettslag, sameier eller lignende. Også i leieforhold er det vanlig at bygningseier (utleier) eier varme- og klimaanlegget. Har leietager installert eget varme- eller klimaanlegg for egen regning og bruk, vil det være leietageren, som eier av anlegget, som er ansvarlig for å sørge for at anlegget blir energivurdert. Det kan også være avtalt at eier av anlegget skal være en annen enn eier av bygningen. Det er da eier av anlegget, og ikke bygningseier, som er ansvarlig for å gjennomføre energivurderingen.

Eieren har ansvaret, men tredjepart må utføre energivurderingen

Eieren har ansvar for at energivurderingen blir gjennomført, men må overlate til en tredjepart som oppfyller kompetansekravene i § 18 å utføre energivurderingen, jf. § 15 annet ledd.

Hvilke anlegg som omfattes følger av § 13

Varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 20 kW

Etter § 13 første ledd bokstav a skal det gjennomføres energivurdering når det i bygningen er varmeanlegg med samlet installert effekt høyere enn 20 kW. Det er den oppgitte varmeavgivelseseffekten (maksimal varmeavgivelseseffekt) til varmeanlegget som er avgjørende.

Begrepet varmeanlegg er definert i forskriften § 3 bokstav e. Anlegg til oppvarming av rom, ventilasjonsluft og anlegg til oppvarming av tappevann omfattes. Dersom den installerte effekten overstiger 20 kW for varmeanlegget, er det i utgangspunktet omfattet av plikten til å gjennomføre energivurdering. Plikten gjelder både varmeanlegg som henger sammen og anlegg som er separate, men der alle varmeavgivelseseffekten til bestanddelene til sammen overstiger 20 kW. Separat oppvarming i eierseksjoner regnes ikke med i samlet varmeavgivelseseffekt for boligblokker og boligkompleks.

Oppvarming til bruk i f.eks. snøsmelteanlegg, svømmebasseng og lignende, utløser i utgangspunktet ikke plikten til energivurdering. Det kan likevel være hensiktsmessig å gjøre en vurdering av slike anlegg for å sikre optimal energiutnyttelse. 

Med virkning fra 1. mars 2024 ble plikten til å gjennomføre energivurdering etter § 13 betydelig utvidet. Før dette var det bare varmeanlegg med kjel for fossilt brensel og klimaanlegg som var omfattet. Etter endringen omfattes i utgangspunktet alle varmeanlegg til oppvarming av rom og tappevann, uavhengig av brensel. Kravet til energivurdering av brenselsfyrte kjeler omfatter derfor nå anlegg fyrt med:

• Bioolje
• Fast biobrensel (flis, ved, pellets, halm m.m.)
• Gass (naturgass og biogass)
• Mineralolje (i den grad disse fortsatt finnes)

I tillegg vil kravet også gjelde varmeanlegg som ikke har kjel (innenfor systemgrensen), som f.eks. større varmepumper.

Klimaanlegg med samlet installert effekt høyere enn 12 kW eller som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m²

Etter § 13 bokstav b må klimaanlegg energivurderes dersom de enten:

• Har en samlet installert effekt høyere enn 12 kW, eller
• Samlet betjener et oppvarmet bruksareal på over 500 m²

Klimaanlegg omfatter både kjøleanlegg og rene ventilasjonsanlegg.

Med «samlet installert effekt» for kjøleanlegg siktes det til den oppgitte samlede kjøleeffekten anlegget har ved dimensjonerende forhold, og ikke installert kompressoreffekt. For klimaanlegg er det et viktig mål å stimulere til kritisk vurdering, og at dette skjer for bygningen som helhet. Oppgitt installert effekt skal brukes som grunnlag for å vurdere om man er omfattet dersom oppvarmet bruksareal ikke overstiger 500 m². Anlegg vil dermed kunne omfattes selv om faktisk installert effekt er lavere enn 12 kW.

Med «samlet installert effekt» for ventilasjonsanlegg menes summen av merkeeffekten til alle komponenter som til sammen utgjør ventilasjonsanlegget. Dersom ventilasjonsanlegget har varme eller kjølebatteri skal dette medregnes.

Dersom klimaanleggene samlet betjener oppvarmet bruksareal over 500 m² skal energivurdering gjennomføres. I boligblokker kan det finnes individuelle ventilasjonsanlegg for den enkelte bolig. Det er ikke plikt til energivurdering av disse individuelle ventilasjonsanleggene, dersom anleggene alene ikke overstiger 12 kWh.

Kjøleanlegg som utelukkende benyttes til kjøling av prosesser er ikke omfattet av plikten til energivurdering. Eksempler på dette er kjølerom/fryserom og dataromskjøling.

Energivurdering av varme- og klimaanlegg skal skje regelmessig

For varme- og klimaanlegg som omfattes av § 13 må det gjennomføres en energivurdering minst hvert fjerde år. For nye bygninger må den første energivurderingen være gjennomført senest to år etter at bygningen er tatt i bruk.

Det skal gjennomføres en energivurdering av anlegget hvert fjerde år, uavhengig av eierskifte på bygning eller anlegg. Ved eierskifte løper altså fristen for ny energivurdering fra det tidspunktet forrige eier sist gjennomførte en energivurdering. Har anlegget aldri blitt energivurdert, må ny eier sørge for at det skjer straks, med mindre det er snakk om en ny bygning slik at toårs-regelen kommer til anvendelse.

Dersom anlegget var unntatt energivurdering som følge av at bygningens tidligere eier hadde gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem som omfattet anlegget (se nærmere nedenfor), og bygningens nye eier ikke har slik sertifisering, må ny eier gjennomføre første energikartlegging innen fire år etter overtagelse. 

For varmeanlegg med installert effekt høyere enn 100 kW, følger det av tredje ledd at energivurderingen skal gjennomføres hvert andre år.

Krav mht. måleutstyr brukt i forbindelse med energivurderingen

For energivurderingen av brenselsfyrte varmeanlegg med installert effekt over 100 kW, må det være installert og tatt i bruk brenselsmengdemåler, slik at eier har tilgang på informasjon om brukt mengde brensel, jf. § 13 fjerde ledd. Unntak er gitt for brenselsfyrte varmeanlegg for trebasert biobrensel.

For energivurderingen av klimaanlegg skal det være installert og tatt i bruk måleutstyr så langt det lar seg gjøre uten urimelige kostnader, jf. § 13 femte ledd. Det er både medgått energi og produsert varme- eller kjøleenergi som skal måles. Måleutstyr er vanlig for nye anlegg, men kan være nødvendig å installere for eldre anlegg. Hensikten med krav til måleutstyr er å sikre eier tilgang på nøyaktig informasjon for oppfølging av anlegget. Intensjonen med energivurdering er å bidra til mer energieffektiv drift, og dette understøttes normalt ved målinger på anlegget.

Det er for de eldre anleggene at det er størst mangel på oppdatert dokumentasjon, og dermed vanskeligst å vurdere eller beregne energibehovet. Behovet for måling er derfor størst på eldre anlegg. Det skal være mulig å skille mellom energiforbruk til drift og produsert varme- og kjøleenergi for anlegget.

Eier av nye anlegg skal ha installert energimåler på anlegget for å måle medgått energi og energi levert ut til varme- og/eller kjølefordelingsanlegget. På denne måten vil man over tid kunne fastsette årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader, som er vesentlige for å vurdere anleggene.

Unntak for anlegg omfattet av energiledelsessystem eller miljøledelsessystem

Mange virksomheter har lagt betydelige ressurser i å gjennomføre systemer for energi- eller miljøledelse. Med slike systemer og rutiner følger normalt god oversikt over egen energibruk og tilstanden i anleggene. Etter forskriften § 13 sjette ledd kan gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem anses som oppfyllelse av plikten til energivurdering. Dette forutsetter imidlertid at energi- eller miljøledelsessystemet omfatter en vurdering av anleggets energieffektivitet og dimensjonering.

Dagens standarder NS EN 16247 om energirevisjon og ISO 50001:2018 om energiledelsessystemer, og ISO 14001 om miljøledelse er eksempler på prosesser som kan inkludere kartlegging og styring av de aktuelle varme- og klimaanleggene. Det må imidlertid gjøres en konkret vurdering.

Dersom vilkårene for unntak etter § 13 sjette ledd er oppfylt, er det ikke nødvendig å sende inn rapport for de aktuelle anleggene. Eieren vil imidlertid måtte kunne dokumentere at vilkårene er oppfylt ved ev. tilsyn.

Dersom tidligere eier har energiledelsessystem og ny eier ikke har dette må ny eier sørge for energivurdering og få denne registrert i EMS

Dersom en virksomhet som har energiledelsessystem kjøper et nytt bygg og virksomhetens energiledelsessystem omfatter den nye bygningens varme- og klimaanlegg, vil dette være tilstrekkelig som gjennomført energivurdering. Dokumentasjon må kunne framlegges ved tilsyn.

Unntak for anlegg som brukes i industriproduksjon

Unntaket i forskriftens sjette ledd innebærer at anlegg som ikke brukes til oppvarming av bygningen, men som f.eks. brukes til å drive en industriprosess i bygningen, ikke omfattes av plikten til å gjennomføre en energivurdering etter denne forskriften. Selv om prosessanlegg er unntatt fra plikten til å gjennomføre energivurdering, anbefales det at dette gjøres, ettersom slike anlegg kan avgi overskuddsvarme som kan nyttiggjøres på ulike måter.

Andre unntak fra plikten til å ha energiattest for bygningen, medfører ikke fritak fra plikten til å gjennomføre energivurdering av varme- og klimaanlegg.