§ 9. Unntak fra plikten til å ha energiattest

Unntak fra plikten til å ha energiattest

Hvilke boliger og bygninger som er unntatt fra plikten til å ha og innhente energiattest, følger av forskriften § 9. Det følger videre av § 13 siste ledd at unntakene i § 9 første ledd bokstav f også gjelder for energivurdering av varme- og klimaanlegg. 

Eieren/byggherren må selv vurdere om noen av unntakene kommer til anvendelse. NVE veileder om forståelsen av regelverket, og vil i forbindelse med ev. tilsyn ta stilling til om unntakene kommer til anvendelse. 

Frittstående bygninger mindre enn 50 m²

Frittstående bygninger med mindre enn 50 m² bruksareal er unntatt fra plikten til å ha energiattest, jf. § 9 bokstav a. Unntaket gjør at mange hytter og fritidsboliger vil være unntatt. Unntaket gjelder bare frittstående bygninger. Leiligheter og andre selvstendige enheter under 50 m² som ligger i større bygninger, er derfor ikke unntatt etter denne bestemmelsen.

Selvstendig enhet i yrkesbygg hvor flere enheter har felles varmeanlegg

Det følger av § 9 første ledd bokstav b at selvstendige enheter i yrkesbygg, hvor enheten deler varmeanlegg med de andre enhetene i bygget, er unntatt. Unntaket gjelder bare for den enkelte enhet. Unntaket innebærer ikke at det er unødvendig å innhente energiattest ved salg eller utleie av en selvstendig enhet i yrkesbygg, bare at det er unødvendig å innhente en egen energiattest for den aktuelle enheten. Yrkesbygg vil etter denne bestemmelsen ofte kunne energimerkes som helhet, og ikke hver seksjon for seg. Felles merking av flere seksjoner forutsetter at disse har et felles vann- eller luftbåret oppvarmingssystem.

Er det snakk om en bygning som er sammensatt av deler som tilhører ulike bygningskategorier, skal hver enkelt del/bygningskategori ha energiattest, jf. § 4 siste ledd. Dette gjelder selv om delene har felles varmeanlegg.

Eldre bygninger som benyttes til gudstjenester eller andre religiøse formål

Eldre bygninger som benyttes til gudstjenester og andre religiøse formål, er unntatt fra plikten til å ha energiattest, jf. § 9 bokstav c. Unntaket er snevrere enn det bygningsenergidirektivet åpner for, ettersom det ikke er tilstrekkelig at bygningen benyttes til gudstjenester og andre religiøse formål. Det er et tilleggsvilkår at det er snakk om en eldre bygning.

Forskriften sier ikke noe om hvor gammel bygningen må være for at den skal kunne anses som «eldre». Unntaket må leses i lys av begrunnelsen som ble gitt i forarbeidene. Her ble det fremhevet at slike bygninger vil kunne være krevende å energimerke fordi det er store forskjeller med hensyn til byggekonstruksjoner og utforming. Det kan dessuten være vanskelig å gjennomføre energibesparende tiltak i for eksempel eldre kirker fordi det kulturhistorisk vil være av stor interesse å holde på bygningens opprinnelige karakter og unike utforming. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om bygningen er egnet for energimerking. En arbeidskirke og menighetshus vil for eksempel i de fleste tilfeller kunne energimerkes.

Bygninger som benyttes til religiøse formål og som er bygd etter forskriftens ikrafttreden (1. januar 2010) kan under ingen omstendighet anses som «eldre».

Boliger og bygninger som er vedtatt vernet

Boliger og bygninger som er vedtatt vernet på grunn av miljøet, arkitektur eller historikk, der gjennomføring av energisparetiltak ikke er gjennomførbare på grunn av vernekrav, er unntatt fra plikten til å ha energiattest, jf. § 9 bokstav d. 

Etter bygningsenergidirektivet må bygningene som unntas, være offisielt vernet. Forskriften § 9 bokstav d fastsetter derfor at bygningen skal være vedtatt vernet. Boliger og bygninger som er vernet etter tidligere lover, er omfattet. Boliger og bygninger som er planlagt vernet eller under vurdering, men ikke formelt vernet, er ikke omfattet av unntaket. NVE har ut fra formålet med forskriften og hensiktsmessigheten med merkingen, vurdert at bygninger som i lov er fredet også er unntatt merkeplikt.   

For at denne unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse, må det være vernekrav som hindrer gjennomføring av energisparetiltak. For at tiltakene ikke skal være mulig å gjennomføre, må eier kunne vise til begrensningene satt i enkeltvedtaket eller forskrift som verner den aktuelle bygningen. 

I praksis betyr unntaket at boliger og bygninger, hvor det etter vedtak om verning eller fredning, vil være uaktuelt med etterisolering og lignende endringer i bygningskroppen, og det heller ikke er aktuelt å gjøre endringer i tekniske anlegg eller energiforsyningen, er unntatt fra merkeplikten. Fredede bygninger, for eksempel laftede utstillingsbygninger på Norsk Folkemuseum, kan fungere som eksempel på unntakstilfeller, mens de fleste museumsbygninger ikke kan unntas. 

Boliger og bygninger som er vedtatt vernet av andre grunner enn miljø, arkitektur eller historikk, er ikke unntatt energimerking etter § 9 bokstav d.

Energiattest vil kunne gi verdifull informasjon om bygningens energitilstand også for vernede bygninger. Det kan også være effektiviseringstiltak som er interessante og uproblematiske i forhold til vernekrav som er satt i vedtak eller forskrift. Eksempler på dette kan være driftsoptimalisering av tekniske anlegg og isolasjon av rør. Det er videre ingen plikt til å gjennomføre de tiltakene som blir foreslått i tiltakslisten.

Driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov til oppvarming og drift

Driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg, er unntatt fra plikt til å ha energiattest etter § 9 bokstav e. Hensikten med unntaket er å frita bygninger fra merkeplikten når de åpenbart er bygget for en driftssituasjon uten oppvarming utover frostsikring. I tillegg er det åpnet for situasjoner der det er stort internt varmeoverskudd fra en prosess, og at det er liten mulighet for at dette overskuddet kan utnyttes på annen måte. Dersom energien som leveres til bygningen går til å drive prosesser, kan dette holdes utenfor ved vurderingen av om bygningens energibehov er lavt. Fritaket er ment å tolkes snevert. Det er tenkt å omfatte et lite antall bygninger. Også for de bygninger som er unntatt, kan energimerking i noen tilfeller være nyttig.

Redskapshus, veksthus, låver og lagerbygninger er eksempler på bygninger som kan omfattes av unntaket i § 9 bokstav e, dersom energibehovet, etter en konkret vurdering, antas å være lavt. Selv om smoltanlegg ikke er bygninger innen landbruk, har NVE lagt til grunn at disse kan være unntatt etter samme bestemmelse. NVE legger også til grunn at bygninger som er konstruert for å være kjølelager eller fryselager, kan være unntatt etter denne bestemmelsen.

Industrianlegg og verksteder med lavt energibehov til oppvarming og drift

Industrianlegg og verksteder med lavt energibehov til oppvarming og drift av bygningens tekniske anlegg, er unntatt fra plikt til å ha energiattest etter § 9 bokstav f. Bakgrunnen for unntaket i bokstav f er at noen bygninger huser prosesser som er så energikrevende at det får betydning for energibruken til drift av bygningen. 

Hensikten med unntaket er å frita bygninger fra merkeplikten når de åpenbart er bygget for en driftssituasjon uten oppvarming utover frostsikring. I tillegg kan unntaket komme til anvendelse der det er stort internt varmeoverskudd fra en prosess, uten at det er noen praktisk mulighet for at dette overskuddet kan utnyttes på annen måte. Unntaket må også vurderes i lys av muligheten for bruksendring. Dersom bruksendring er en realistisk mulighet, kan unntaket fra merkeplikt ikke gjelde. 

Selv om datasenter normalt ikke anses som industrianlegg, har NVE lagt til grunn at fritaket kan komme til anvendelse også for slike, dersom bygningen datasenteret befinner seg i er konstruert med tanke på å holde lav innetemperatur ut fra forutsatt bruk. Er bygningen konstruert med tanke på å være en kontorbygning eller annen bygning som er tenkt oppvarmet, vil unntaket ikke komme til anvendelse, uavhengig av den konkrete bruken på tidspunktet for salg eller utleie. Ved vurderingen av hva bygningen er konstruert for, vil det legges vekt på bygningskategorien som er registrert i matrikkelen.

Selv om kjølelager og fryselager bruker mye energi, legger NVE til grunn at disse normalt vil være unntatt energimerkeplikt, enten fordi de anses som driftsbygninger i landbruket (jf. over) eller fordi nedkjøling kan anses som en form for industriell prosess.

Foretak som har et høyt energiforbruk i forbindelse med industriprosesser, vil etter omstendighetene kunne være omfattet av energikartleggingsforskriften.

Bolig eller bygning som etter avtale selges for nedrivning

Boliger og bygninger som etter avtale selges for nedrivning er unntatt fra plikten til å ha energiattest, jf. § 9 bokstav g. I slike tilfeller vil ikke boligens eller bygningens energitilstand være av betydning for den aktuelle kjøper.

Unntaket gjelder ved salg. Bygninger som skal ha energiattest etter §§ 6 eller 8, må ha energiattest selv om eier har planer om at bygningen skal rives.

En avtale om at boligen/bygningen selges for nedrivning kan være muntlig, men eier må kunne sannsynliggjøre at vilkåret er oppfylt. Går det lang tid uten at bygningen faktisk rives, har det formodningen mot seg at den er solgt for nedrivning.  

Unntaket gjelder hele boligen/bygningen dersom mer enn halvparten av arealet brukes til formål nevnt i § 9

Dersom over halvparten av det samlede areal i en bygning brukes til formål som nevnt i § 9, er bygningen som helhet unntatt fra kravet om energimerking.

Bestemmelsen innebærer f.eks. at det ikke er nødvendig å ha energiattest for et kontor i en eldre kirkebygning som ellers er unntatt etter § 9 bokstav c. Dersom inntil halvparten av et verksted unntatt etter § 9 bokstav f brukes som kundemottak, vil også denne delen være unntatt plikten til å ha energiattest.

Bestemmelsen gjelder ikke der boligen/bygningen er unntatt etter § 9 bokstav a og b, men kun der bygningen har et formål som nevnt i § 9. En frittstående bolig med et rom som brukes som kontor, er ikke unntatt dersom arealet samlet sett er over 50 m².    

Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om en bygning er omfattet av forskriften eller ikke og om noen av unntakene kommer til anvendelse. Det er i utgangspunktet eier selv som må gjøre denne vurderingen.