§ 11. Innholdet i energiattest

Innholdet i energiattesten

I § 11 er det gitt nærmere bestemmelser om innholdet i energiattesten. Bestemmelsen retter seg både mot de som innhenter attest og mot Enova SF, som innenfor forskriftens rammer bestemmer innhold og utseende av energiattesten.

Energiattesten gir en samlet fremstilling av de egenskaper ved bygningen, oppvarmingsløsningen og ventilasjonssystemet som har størst betydning for bygningens behov for levert energi ved et standardisert bruksmønster.

Energimerket 

Energiattesten skal inneholde et energimerke, jf. § 11 bokstav a. Energimerket skal gjenspeile energikarakteren. Energikarakter uttrykker beregnet vektet levert energi under normaliserte betingelser, iht. NS 3031:2025

Energimerkesystemet fastsetter karakter og utsteder energiattesten på grunnlag av den informasjonen som er registrert for bygningen. Siden energimerkesystemet gir flere ulike måter å registrere en bygning på, kan en og samme bygning få ulikt resultat, avhengig av registreringsmåte.

Beste energikarakter forutsetter at det er gjennomført lekkasjetest av bygningen eller boligen. Lekkasjetesten skal dokumenteres i henhold til NS-EN 13829. Det kreves dato for lekkasjetest som dokumentasjon for gjennomført tetthetskontroll. Uten at lekkasjetest er angitt, vil Enova SF sitt energimerkesystem automatisk gi energikarakter B selv om beregningen tilsier karakter A. 

Tiltakslisten

Energiattesten skal inneholde en tiltaksliste, jf. § 11 bokstav b. Tiltaksliste skal gi oversikt over mulige kostnadseffektive energitiltak. De kostnadseffektive tiltakene bør være mest mulig konkrete. Både tiltak på bygningskroppen, varme- og klimaanlegg og andre tekniske anlegg og tiltak som handler om energiforsyning, bør være vurdert, men alle vurderte tiltak trenger ikke å fremgå på attesten. Energiattesten må gjerne inneholde råd om bruk av bygningen som kan redusere energikostnadene, men det er bare kostnadseffektive varige tiltak som må tas med. Som kostnadseffektive tiltak regnes også tiltak som blir kostnadseffektive når de kombineres med nødvendig vedlikehold og modernisering, altså ved at man trekker fra kostnader som uansett ville vært nødvendige, og bare tar med merkostnaden for en bedre energitilstand.

De aktuelle kostnadseffektive energitiltakene skal rangeres. Forskriften sier ikke noe om kriteriene for rangeringen. De kan f.eks. rangeres etter potensiale for redusert energibruk eller etter lønnsomhet. De kan også rangeres i kronologisk rekkefølge etter hvilke tiltak som kan gjøres med en gang og hvilke tiltak som bør gjennomføres i forbindelse med rehabiliteringer. Energirådgiveren er nærmest til å vurdere hvilken rangering som gir mest mening for bygningseier.

Uansett hvilken rangering som velges, skal tiltakslisten inneholde beregnet antatt reduksjon i energibruk.

Tiltakslisten skal også inneholde en vurdering av kostnader knyttet til gjennomføringen av tiltakene. Det kan være hensiktsmessig å beskrive passive tiltak og tekniske tiltak hver for seg og med reell kostnad (eller kombinasjoner av passive og tekniske tiltak). Samtidig bør tiltakslisten gi tydelig informasjon om hvilke tiltak som kan gjøres enkeltvis og hvilke tiltak som henger tett sammen og som bør gjennomføres sammen, for eksempel ved en større rehabilitering.

Tiltakslisten skal kunne brukes som grunnlag for å planlegge program for vedlikehold og oppgradering av bygningen. Ved vurderingen av hvilke tiltak som kan være kostnadseffektive, bør det tas hensyn til hvordan tiltaket kan kombineres med nødvendig fremtidig vedlikehold og moderniseringsbehov.

Tiltakslisten skal inneholde en vurdering av konsekvensene av tiltakene mht. fukt og inneklima. Det er tilstrekkelig å beskrive om konsekvensene er positive eller negative og i så fall i hvilken grad.  Det er ikke nødvendig å foreta noen kostnadsberegning knyttet til dette.

For å kunne vurdere kostnadseffektivitet, er det en forutsetning at tiltakene vurderes ut fra beregnet levert energi uten vekting, og i lokalt klima ved prosjektert beregnet levert energi, prosjektert bruk (ikke normert) og ved lokalt klima (ikke normert). Energirådgiveren bør også opplyse om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, som kalkulasjonsrente og energikostnad.

Der bygningseier selv innhenter energiattest ved registrering i Enova SF sin nettløsning, vil tiltakslisten bli generert i energimerkesystemet ut fra de data som er registrert. En slik generert tiltaksliste er gjerne mer generell, og det kan være at tiltak som allerede er gjennomført, står oppført på denne.

For nye bygninger krever forskriften ikke at det utarbeides en tiltaksliste. For nye bygninger vil kostnadseffektive energitiltak i de fleste tilfeller være vurdert allerede i prosjekteringsfasen på bakgrunn av de energikrav byggteknisk forskrift stiller. NVE mener likevel at en tiltaksliste kan være verdifull for enhver bygning, og at det i enhver bygnings planleggingsfase bør være en nøye vurdering av energistandard og ulike tiltak. NVE mener også at en liste som viser hvilke tiltak som kan gi den aktuelle bygning en enda bedre kvalitet enn det minimum som forskriftene krever, kan gi grunnlag for en god dialog mellom partene i planfasen.

Foretak med høyt energiforbruk kan være omfattet av energikartleggingsforskriften. I utgangspunktet vil disse også måtte kartlegge energibruk i bygninger etter denne forskriften. I energikartleggingsforskriften § 5 er det tatt inn en bestemmelse om at energikartlegging kan anses gjennomført for de aktuelle bygningene dersom bygningen har gyldig energiattest. Det er imidlertid da en forutsetning at energiattesten inneholder en tiltaksliste med forslag til energieffektiviseringstiltak, en økonomisk vurdering av tiltakene og prioritering mellom dem. Dette gjelder også nye bygninger.

Dokumentasjon av de mest sentrale opplysningene

Energiattesten skal inneholde dokumentasjon av de mest sentrale faktiske opplysninger utregningen bygger på, jf. § 11 bokstav c. I energiattesten vil et utvalg av grunnlagsdata være skrevet inn. Eieren er ansvarlig for at opplysningene er riktige. 

Eier av bolig eller bygning, i noen tilfeller den som har registret energiattesten, vil kunne gå gjennom data som er registrert i Enova SF sin database ved å hente opp den aktuelle energiattesten i energimerkesystemet.

Målt energi for yrkesbygninger

I energiattesten skal målt energi for yrkesbygninger som er i drift, være oppgitt for de siste tre årene, jf. § 11 bokstav d. Målt energi skal oppgis for hver energivare. Dersom energibruken ikke er målt, er det ikke nødvendig å oppgi noe. Det er faktisk målt energibruk som skal oppgis, ikke temperaturkorrigerte måledata. Dersom det for enkeltår mangler måledata, kan temperaturkorrigerte måledata benyttes for disse.

Målt energi skal oppgis for hele bygningen eller del av bygningen, avhengig av hva energiattesten gjelder for. I noen tilfeller er informasjon om målt energibruk ikke tilgjengelig. Det kan skyldes at det ikke er samsvar mellom seksjonene som merkes og det som måles, eller at en bygningseier ikke har måledata fra alle leietakerne. Forskriften krever slike data oppgitt og gir ikke noe unntak.

For bygninger som har vært gjenstand for hovedombygging, jf. byggteknisk forskrift, vil målt energibruk ha liten relevans. På samme måte som nye bygg, trenger derfor heller ikke bygninger som har vært gjenstand for hovedombygging å oppgi målt energibruk.   

Måledata er viktig for å synliggjøre faktisk energibruk i yrkesbygninger. Sammenligningen mellom målt og beregnet energibruk kan gi grunnlag for å identifisere energitiltak. Hvis målt energi gjøres formålsfordelt etter energibudsjettet i NS 3031:2025, vil dette øke forståelsen og gi et godt grunnlag for diskusjon. Skal man sammenlikne målt og beregnet levert energi, er det en forutsetning at man enten: 

• sammenlikner måledata med beregnet levert energi i lokalt klima, og tar høyde for at de reelle driftsparametere ikke er overensstemmende med de normerte, eller
• sammenlikner måledata med prosjektert beregnet levert energi ved antatt reell bruk (ikke normert bruk) og i lokalt klima (ikke normert klima). Prosjektert beregnet levert energi ved reelle driftsforhold og lokalt klima er beregninger som gjøres: 
  • for å dimensjonere de tekniske anlegg ved nybygg og ombygging
  • for at eksperter skal kunne gi opplysninger om kostnadseffektive tiltak.

NVE anser derfor at dette ikke er en ekstra byrde for eksperter som skal energimerke bygninger, men en naturlig konsekvens av arbeidet.

Måledata er særlig nyttig informasjon for bygninger som benytter fjernvarme og bioenergi til oppvarming.

Det er opp til Enova SF hvordan oppgitte måledata skal fremstilles på energiattesten. Enova SF kan velge å vise et beregnet gjennomsnitt, eller oppgitte måledata for de enkelte år.

Sammendrag av energiattesten

Enova SF bestemmer utseende til energiattesten og vil i den forbindelse sørge for at energiattesten inneholder et sammendrag, med de opplysninger som forskriften krever og med et format som egner seg for å henge opp/stille ut.