§ 10a beskriver metoden for beregning av energikarakteren.

Energikarakteren skal beregnes etter NS 3031:2025, med de presiseringer og unntak som følger av forskriften

Standarden NS 3031:2025 skal benyttes ved beregningen av boligers og bygningers energikarakter. Unntak er gitt for boliger, som kan energimerkes ved forenklet beregning. Ved motstrid går bestemmelsene i forskriften foran det som følger av NS 3031:2025.

Etter at standarden ble vedtatt, ble det gjort noen mindre korrigeringer uten materiell betydning. Den nye utgaven av NS 3031:2025 heter NS 3031:2025+AC:2025. Denne nye utgaven kan også benyttes og alle henvisninger til NS 3031:2025 i denne veilederen, kan også leses som henvisninger til NS 3031:2025+AC:2025.

Forenklet beregning for boliger

For boliger kan det gjøres en forenklet beregning etter kriterier som Enova SF bestemmer. Bestemmelsen gjelder både for brukte og nyoppførte boliger og gir eieren eller den eier gir fullmakt, muligheten til å gjøre en forenklet beregning ved hjelp av selvangivelsesløsningen som er tilgjengelig i Enova SF sitt energimerkesystem. Den forenklede beregningsmåten kan også benyttes av energirådgiver ved innhenting av energiattest for flerboligbygg, dersom Enova SF åpner for det. Enova SF kan stille andre kriterier for bygg under oppføring enn det de gjør for eksisterende bygninger. Enova SF kan også stille andre kriterier for innhenting av energiattest der det er krav om at den som innhenter energiattesten oppfyller kompetansekrav, enn der det ikke er slike krav.

Vurderingsgrunnlaget for energikarakteren er beregnet vektet levert energi

Det følger av § 10a tredje ledd at vurderingsgrunnlaget for energikarakteren er beregnet vektet levert energi. Med vektet levert energi menes summen av energi som blir levert til å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap, vektet med en faktor for energibærer.

Levert energi skal beregnes, og er ikke basert på målt energibruk. Beregningsmetoden i standarden (NS 3031:2025) er basert på normerte verdier. Det er faste poster for brukeravhengige internlaster og beregningen skal gjøres på grunnlag av normert klima (se eget avsnitt om klimadata). Den faktiske energibruken i en bolig eller en bygning, er derfor ikke avgjørende for energikarakteren. På denne måten kan man sammenligne bygg innen samme kategori uavhengig av bruk og beliggenhet.

Energikarakteren skal beregnes ut fra det prosjekterte ventilasjonsbehovet som kreves for å oppfylle HMS-kravene etter blant annet byggteknisk forskrift, jf. også veiledningen til denne. Beregningen skal ta hensyn til både nødvendige luftmengder og maksimal innetemperatur.

For eldre bygninger uten ventilasjonsanlegg bør energirådgiver, ved beregning av energikarakter, bruke fiktive ventilasjonsmengder med tilhørende varme- og kjølebatterier, men uten varmegjenvinning.

For eldre bygninger med utilstrekkelige ventilasjonsluftmengder bør energirådgiver ved energikarakterberegning bruke supplerende ventilasjonsluftmengder med tilhørende økt kapasitet i varme- og kjølebatterier, og med samme varmegjenvinning og samme SFP (spesifikk vifteeffekt) som i nye ventilasjonssystem. Dette er nødvendig for å unngå at eksisterende bygninger som ikke oppfyller dagens HMS-krav, kommer gunstigere ut i energimerkeordningen, sammenlignet med nybygg.

Dersom en bygning har kjølebehov som dekkes av utradisjonelle metoder som ikke er beskrevet i standarden (for eksempel adiabatisk kjøling), bør kjølebehovet likevel medregnes som et kjølebatteri tilknyttet tradisjonell kjølemaskin.

Virkningsgraden for frikjøling er sterkt varierende og må vurderes av energirådgiver. Virkningsgraden er ikke begrenset til å tilsvare virkningsgraden i en lokal kjølemaskin. Her bør reelle virkningsgrader benyttes.

Lokal energiproduksjon innenfor bygningens systemgrense

Selv om lokal produksjon av energi ikke reduserer en bygnings energibruk, vil lokal energiproduksjon redusere behovet for levert energi. Hvilke anlegg for energiproduksjon som skal anses å ligge innenfor en bygnings systemgrense, er nærmere presisert i forskriften.

Anlegg for produksjon av kraft

Når det gjelder anlegg for produksjon av kraft (typisk solcellepanel, men ikke begrenset til dette) følger det av forskriften § 10a fjerde ledd at anlegget er innenfor bygningens systemgrense dersom det befinner seg på tak eller fasade eller på samme eiendom (samme gårds- og bruksnummer) som bygningen som skal energimerkes.

Ved beregningen av levert energi, skal kraftproduksjonen i anlegg på eiendommen tas hensyn til i den grad produksjonen reduserer behovet brukeren av bygningen har for å kjøpe energi fra andre kilder. Anlegget er innenfor systemgrensen i den grad det reduserer bygningens behov for levert energi over beregningspunkt E etter NS 3031:2025.

Overskuddsproduksjon som selges til andre, skal ikke trekkes fra i beregnet levert energi. Det vil derfor være nødvendig å estimere ca. hvor mye av kraftproduksjonen i anlegget som vil bli brukt i bygningen som energimerkes, og hvor mye som vil bli solgt/eksportert ut på nettet. Produksjon av overskuddskraft, vil ikke gjøre energimerket bedre. Dette er også kommet til uttrykk ved at vektingsfaktoren for eksportert energi er satt til 0.

Batteriløsninger vil kunne ha betydning for hvor mye av den produserte kraften som brukes i bygningen, og hvor mye den lokale kraftproduksjonen reduserer brukerens behov for å kjøpe energi. NVE legger til grunn at det kan tas hensyn til batteri som er fast installert i bygningen eller på eiendommen, forutsatt at disse følger med ved ev. salg. Elbiler kan tjene samme funksjon som batterier, men disse utgjør ikke en egenskap ved selve bygningen. Batteri i elbiler kan derfor ikke tas i betraktning ved vurderingen av i hvilken grad lokal produksjon av kraft reduserer brukerens behov for å kjøpe energi. I energimerkesammenheng skal altså bygningen vurderes som om det ikke er muligheter for elbillading.

Dersom anlegget forsyner flere bygninger på samme eiendom, eller flere bygningskategorier, uten at kraften er gjenstand for salg (eksport), må kraften fordeles på de aktuelle bygningene og bygningskategoriene. Forskriften gir ikke svar på hvordan denne fordelingen skal skje. Fordelingen kan skje etter samme fordelingsnøkkel som benyttes i forbindelse med delingsordningen, jf. måling- og avregningsforskriften § 3-12. Fordelingen kan også skje ved arealvekting eller fordeling etter hvert bygg sin andel av samlet energibehov. Uansett hvilken fordelingsnøkkel som legges til grunn, kan summen ikke utgjøre mer enn den kraften som er til fordeling. Dersom det er snakk om flere bygninger som alle skal ha energiattest, må samme fordelingsnøkkel derfor brukes for alle de aktuelle bygningene. Dette gjelder også om de skal ha energiattest på ulike tidspunkt. Samme energiproduksjon kan ikke fordeles flere ganger.

Delingsordningen etter måling- og avregningsforskriften omfatter også nettkunder innenfor samme næringsområde. Kraft produsert på andre eiendommer, men innen samme næringsområde, kan imidlertid ikke tas i betraktning ved beregningen av energikarakteren etter energimerkeforskriften for bygninger.

Oppvarmingssystem

Etter forskriften § 10a femte ledd anses oppvarmingssystem som forsyner inntil fem bygninger som innenfor bygningens systemgrense. Det samme gjelder om varmen leveres innenfor samme virksomhet uten eksternt salg. I sistnevnte tilfelle er det ingen begrensning mht. antall bygninger som forsynes.

I noen tilfeller vil vektingsfaktorene som skal legges til grunn gjøre at bygget oppnår en bedre energikarakter dersom oppvarmingssystemet anses å være utenfor systemgrensen enn om det anses å være innenfor. Forskriften åpner ikke for valgfrihet på dette punkt. Dersom oppvarmingssystemet etter forskriften er innenfor systemgrensen, er det ikke adgang til å anse det som utenfor.

For oppvarmingssystem innenfor systemgrensen som betjener flere bygninger er det nødvendig å foreta en fordeling av energiproduksjonen, slik som for lokal kraftproduksjon. Dette kan gjøres på ulike måter, f.eks. gjennom en avtale mellom de aktuelle bygningseiere. En slik avtale vil sikre at de data som oppgis for beregningen av energitilstanden for de enkelte bygningene også til sammen gir et dekkende bilde av situasjonen, for eksempel at produksjon av varme fra en bygning tilsvarer samtidig behov i en annen bygning. En avtale vil sikre at ikke hver bygning tilskrives energiproduksjon som ikke er konsistent med helheten.

En varmesentral vil normalt kunne anses å forsyne den bygningen den ligger i, selv om sentralen er tilknyttet et større fjernvarmesystem. Dette forutsetter likevel at sentralen, for eksempel en varmepumpe, kan levere varme direkte til bygningen uten å gå veien om fjernvarmesystemet. Andre bygninger tilknyttet det aktuelle fjernvarmesystemet skal anses å ha fjernvarmeforsyning.

Femte ledd åpner som et alternativ også for at et varmesystem som leverer varme til bygninger med samme eier, og uten å selge varme til andre, kan anses å være innenfor bygningens systemgrense. Et sykehus som forsyner sine egne bygninger uten eksternt salg, kan anse varmesentralen å være innenfor bygningenes systemgrense. Det samme er naturlig for et borettslag som forsyner borettslagets egne bygninger.

Femte ledd gir altså to alternativer, som hver for seg er tilstrekkelig til at oppvarmingssystemet skal anses for å være innenfor bygningens systemgrense, selv om det ikke ligger i selve bygningen. Dersom disse forholdene endres, for eksempel ved at oppvarmingssystemet tas i bruk for et større antall bygninger enn det forskriften åpner for, vil en tidligere innhentet energiattest ikke lenger være gyldig, jf. § 4 annet ledd.

Bruk av egen overskuddsvarme, gir ikke bedre energikarakter

Bruk av egen overskuddsvarme skal ikke tas hensyn til i beregning av energikarakteren. Overskuddsvarme fra for eksempel en serverpark i en bygning, vil dermed ikke komme eieren «til gode» i beregningen av energikarakteren, selv om det vil være fornuftig å utnytte denne. Beregnet levert energi til den samme serverparken vil heller ikke inngå i beregnet levert energi til bygningen, ettersom bygningens behov for levert energi skal baseres på normal bruk (energi til belysning og elektrisk utstyr er faste normerte poster i henhold til NS 3031:2025 Tillegg A, Tabell A.3 og A.5). Dersom man inkluderte utnyttelse av overskuddsvarme i energiberegningen, ville man kunne få den uheldige effekten at energisløsende belysning og elektrisk utstyr med mye tap til varme, ville gi bedre energikarakter. Der overskuddsvarme er tilgjengelig lokalt (men utenfor den aktuelle bygningen), vil man ha valget mellom at bygningen som skal beregnes har overskuddsvarmekilden innenfor egen systemgrense, jf. dette avsnittet ovenfor.

Overskuddsvarmen kan i det tilfellet ikke tas hensyn til i energimerkeberegningen selv om utnyttelse av slik overskuddsvarme ofte er et godt og regningssvarende ENØK-tiltak. Den andre muligheten er å anse overskuddsvarmen fra nabolaget som fjernvarme, hvor man naturlig må ta hensyn til hvilken dekningsgrad denne varmekilden kan gi. Dersom man velger å anse overskuddsvarmen som fjernvarme levert utenfra, kan denne brukes direkte eller via varmepumpe innen bygningens systemgrense, forutsatt at varmesystemet bare leverer varme til inntil fem bygninger. Varmepumpens årlige gjennomsnittlige systemvirkningsgrad skal i så fall benyttes i beregningen av energikarakteren.

Energikarakteren skal beregnes etter standard referanseklima

Syvende ledd fastsetter at energikarakteren skal beregnes etter standard referanseklima med utgangspunkt i klimadata fra Oslo-området. Hensikten med å beregne etter oslo-klima er å sikre at lokale klimaforskjeller ikke gjør utslag i energikarakteren. NS 3031:2025 er bygget opp slik at beregningene tar utgangspunkt i lokale klimadata. Dette gjøres slik for å sikre at prosjektering av bygninger og vurdering av energieffektiviseringstiltak baseres på så nøyaktige data som mulig. For å samkjøre hensynet til nøyaktigheten ved bruk av lokale klimadata og hensynet til at energikarakterer skal beregnes etter oslo-klima, er det lagt til et tillegg U i NS3031:2025. Dette tillegget muliggjør at en beregning i lokalt klima kan korrigeres mot Oslo-klima.

 Klimadatasett for alle kommuner i Norge finnes her.

Overgang fra gammel til ny beregningsmetode

Endringene i energimerkeforskriften for bygninger mht. beregningsmetoden trådte i kraft 1. januar 2026, og gjelder for energiattester som ferdigstilles etter denne datoen. Energiattester innhentet før 1. januar 2026 etter tidligere beregningsmetode, er fortsatt gyldig i inntil ti år, så lenge det ikke er gjennomført vesentlige endringer i bygningen eller i dens tekniske systemer som påvirker energimerket, jf. § 4 annet ledd. En gyldig energiattest innhentet etter tidligere beregningsmetode kan altså fortsatt benyttes ved salg av en bolig eller bygning etter overgang til ny beregningsmetode og nye regler for energiattesten.