§ 2. Virkeområde og myndighet

Saklig virkeområde

Energimerkeforskriften for bygninger § 2 første ledd beskriver forskriftens saklige virkeområde. Forskriften regulerer både energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i bygninger.

I utgangspunktet gjelder forskriften energimerking av alle typer boliger og bygninger, men mange bygninger er unntatt plikten til å energimerke etter § 9. Forskriften gjelder energimerking av for eksempel yrkesbygninger, seksjoner i yrkesbygg, eneboliger, leiligheter, rekkehus og fritidsboliger.

Hvilke varme- og klimaanlegg som omfattes av plikten til å foreta energivurdering følger av energimerkeforskriften for bygninger § 13.

Geografisk virkeområde

Forskriftens geografiske virkeområde er ikke regulert i forskriften selv, men følger virkeområdet til energiloven, som forskriften er hjemlet i. Dette betyr at forskriften gjelder på norsk territorium ut til grunnlinjene (ikke på sjøterritoriet utenfor grunnlinjene eller på sokkelen). Så lenge ingenting annet er bestemt, gjelder den ikke på Svalbard, Jan Mayen eller bilandene (Bouvetøya, Peter 1.s øy og Dronning Mauds land).

Myndighet

Enova SF har ansvaret for å forvalte energimerkesystemet, jf. forskriften § 2 annet ledd. Energimerkesystemet er et «system for energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg», jf. definisjonen i § 3 bokstav k. Energimerkesystemet består av en beregningskjerne og en attestgenerator. I tillegg har systemet en database med ferdige energiattester og energiattester under arbeid. Bare energiattester utstedt av energimerkesystemet, er gyldige. Innenfor rammene av forskriften, er det Enova SF som avgjør hvordan energiattesten skal se ut.

NVE er tilsynsmyndighet etter forskriften. Som tilsynsmyndighet veileder NVE om hvordan forskriften skal forstås.  

Myndighet til å gi forskrifter om energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg etter energiloven kapittel 8, er delegert til Energidepartementet.

Forskriften kan ikke fravikes ved avtale

Det følger av energimerkeforskriften for bygninger § 2 tredje ledd at forskriften ikke kan fravikes ved avtale. En selger og en kjøper kan for eksempel ikke avtale seg imellom at det ikke skal fremlegges energiattest ved salg. Stilltiende aksept fra kjøper, vil heller ikke frigjøre eier fra plikten.

Pliktene etter energimerkeforskriften for bygninger er først og fremst av offentligrettslig karakter. I noen tilfeller åpner forskriften for at kjøper kan få laget en energiattest for selgers regning, se § 5 tredje ledd og § 7 tredje ledd. Dette er privatrettslige bestemmelser som må håndheves av kjøper selv. Se nærmere omtale under de aktuelle paragrafene.