§ 1. Formål

Forskriften skal sikre informasjon om energitilstand og mulighetene for forbedring

Forskriften skal bidra til å sikre informasjon om boliger, bygninger og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring.

Etter forskriftsendringen som trådte i kraft 1. januar 2026, er det ikke lenger et uttalt formål at forskriften skal sikre informasjon til markedet. Plikten til å innhente energiattest og vise energikarakteren i markedsføring ved salg og utleie vil likevel kunne skape større interesse for forbedring gjennom konkrete energitiltak.

Noen bygninger (nybygg og offentlige bygninger) skal energimerkes uavhengig av om de skal selges eller leies ut. Også her vil innhenting av energiattest bidra til å øke oppmerksomheten rundt muligheten for å gjennomføre energitiltak.

Omlegging til fornybare energikilder er, etter forskriftsendringene 1. januar 2026, ikke lenger et formål. Dette har sammenheng med at det nå finnes andre virkemidler som skal sikre utfasing av bruk av ikke-fornybar energi til oppvarming av bygninger. Formålet med forskriften er derfor spisset til å handle om boliger, bygninger og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for å forbedre denne. NVE legger til grunn at ordet «energitilstand» skal forstås vidt, slik at det ikke bare handler om energibruk, men også om energiforsyningen.

Både energiattestene og rapportene fra energivurderingene skal som hovedregel inneholde tiltakslister over konkrete energitiltak. Disse er viktig for å oppnå formålet med forskriften. Ordet «energitiltak» omfatter ikke bare tiltak for å redusere energibruken i bygningen, men kan også omfatte tiltak som lokal produksjon av energi, styring av energibruken for å unngå effekttopper o.l.

Energitilstanden gjenspeiler ikke alltid energikostnadene

Det er ikke forskriftens formål å sikre informasjon om hvor høye energikostnader som kan forventes, selv om energikarakteren kan gi en indikasjon. Energitilstanden til en bolig eller bygning vil kunne være av betydning for markedsprisen. For eiere av boliger og bygninger, og potensielle kjøpere eller leietagere, er det imidlertid viktig å være klar over at energikarakteren gir uttrykk for beregnet og vektet levert energibruk i normalisert Oslo-klima. Den gjenspeiler ikke nødvendigvis faktisk energibruk, eller hvor høye energikostnader som kan forventes. Forskriften er ikke til hinder for at Enova SF tilføyer opplysninger om beregnet levert energi i lokalt klima uten vekting i energiattesten, basert på registrerte opplysninger. Dette vil i så fall kunne gi en bedre indikasjon på faktiske energikostnader.

Hvilken type oppvarmingsløsning boligen eller bygningen har, vil ha stor betydning for energikarakteren som følge av vektingsfaktorene som er fastsatt i forskriften. Boliger og bygninger som benytter fjernvarme, vil f.eks. få en mye bedre energikarakter enn en tilsvarende bolig eller bygning med elektrisk oppvarming, selv om den leverte mengden energi til de to byggene er den samme.

En riktigere verdsetting av boliger og bygninger er, etter 1. januar 2026, ikke lenger en del av forskriftens formål. En bolig eller bygnings behov for levert energi, kan ha noe betydning i forbindelse med verdsettingen. Selv om energikarakteren kan gi en indikasjon på om boligen eller bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre boliger og bygninger, er det viktig å huske på at energikarakteren er basert på beregnet levert energi, og at den er vektet. Som sammenligningsgrunnlag mht. mengde levert energi egner imidlertid energikarakteren seg bare dersom det er snakk om bygninger innen samme bygningskategori og som har samme oppvarmingsløsning. Dette skyldes blant annet at det er ulike energikarakterskalaer for de ulike bygningskategoriene og at de ulike energibærerne vektes forskjellig.

Varme- og klimaanlegg og tekniske anlegg

Energivurdering av varme- og klimaanlegg er ment å gi informasjon om anleggets energitilstand og mulighetene for forbedring. Selv om forskriften etter 1. januar 2026 ikke lenger sier uttrykkelig at det er et formål med forskriften at anleggene skal fungere med minimal miljøbelastning, anbefaler NVE at den som foretar energivurderingen også vurderer andre aspekter ved anlegget.

Begrepet «tekniske anlegg» omfatter mer enn varme- og klimaanlegg, for eksempel solcelleanlegg, batterier og styringssystemer mv. Det er bare varme- og klimaanlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre regelmessige energivurderinger, men andre tekniske anlegg kan ha betydning i forbindelse med energimerking.