Tilskuddsordninger for kartlegging og sikring mot naturfare

Del denne sidenDel på e-post

Kartlegging av skredfare i bratt terreng

Kommunar kan søke NVE om økonomisk støtte til å kartlegge skredfare for områder med eksisterande busetnad. Ei slik kartlegging vil avklare om det er reell fare for skred og legge grunnlag for å identifisere bygg som bør sikrast. Målet for støtteordninga er å redusere skadar som følgje av skred.

Kva kan det søkast om?

Kommunen kan søke om tilskot til å utgreie fare for skred for områder med busetnad. Det kan maksimalt søkast tilskot til å kartlegge 10km fjellside kvart år (fordelt på maksimalt ni områder). I smale dalar må dette målast på begge sider. Kommunen er ansvarleg for at skredfareutgreiinga blir gjennomført i samsvar med NVE Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng. Det skal gjennomførast uavhengig kvalitetssikring av utgreiinga og det kan også søkast om tilskot til å dekke utgiftene til dette. Kartlegginga skal avklare om det er reell fare for skred, avgrense fareområder og legge grunnlag for å identifisere bygg som bør sikrast. I tillegg kan faresonene brukast i arealplanlegging, byggesakshandsaming og beredskap.

Kva omfattar denne tilskotsordninga ikkje?

  • Døme på kva ordninga ikkje dekker:

    • Kartlegging av ustabile fjellparti eller oversiktskartlegging i form av aktsemdkart.
    • Kartlegging av område utan bygg/busetnad eller nye utbyggingsområde. 
    • Utgreiing som blir dekka av forsikringsordningar for naturskadar eller erstatningar frå statens naturskadeordning.
    • Planlegging og prosjektering av risikoreduserande- og sikringstiltak. 

Kva utgifter kan tilskotet dekke?

  • Det er ingen eigendel
  • Utgifter ut over summen det er søkt om, samt administrasjon og oppfølging av utgreiinga, må kommunen koste sjølv. Det er difor viktig å syte for at ein har eit godt kostnadsoverslag som inkluderer både sjølve utgreiinga og kostnadar til uavhengig kvalitetssikring (UKS).
  • Om utgreiing og uavhengig kvalitetssikring kostar mindre enn søkesummen vil det bli utbetalt tilskot tilsvarande reelle dokumenterte kostnadar.
  • Tilskotet blir utbetalt etter at skredfareutgreiinga er fullført og NVE har mottatt dokumentasjon og rekneskap for kostnadane, samt skredfarerapport og GIS-leveranse. Tilskotet kan og utbetalast undervegs basert på utbetalingoppmoding med oversikt over kostnadar som har gått med.
  • NVE kan ikkje gi tilskot til utgifter til meirverdiavgift som blir refundert mottakaren etter merverdiavgiftsloven.

Krav til denne tilskotsordninga

 

  • Utredninga skal gjennomførast i samsvar med NVE Veileder for utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, og skal utførast og kvalitetssikrast av fagkyndige med kompetanse som samsvarar med krava i rettleiaren. NVE tilrår å stille ytterlegare krav om erfaring med å kartlegge skredfare for større samanhengande område, sidan dette kan vere meir komplekst enn kartlegging/utgreiing for byggesaker/reguleringsplanar. Dette bør dokumenterast gjennom referanseprosjekt for tilbode personell. Eksempel på større kartleggingsprosjekt kan sjåast her: NVE Faresoner for skred i bratt terreng
  • I tillegg til samla faresoner for 1/100, 1/1000 og 1/5000 (jf. TEK17), skal det produserast faresoner pr. skredtype. Dette gjer produktet meir nyttig i dimensjonering av sikringstiltak og i beredskapssituasjonar.
  • Utredninga skal sendast til uavhengig kvalitetssikring i henhold til rettleiaren. NVE anbefaler også her at det brukast firma med erfaring frå større skredfarekartleggingsprosjekt.
  • Kartlegginga skal gi grunnlag for å kunne konkludere om det er skredfare for busetnad og verdiar.
  • Rapport og digital GIS-leveranse skal sendast til NVE for publisering.
  • Eventuelle historiske skredhendingar avdekka gjennom prosjektet skal registrerast i den nasjonale skreddatabasen av utførande konsulent, for eksempel på skredregistrering
  • Kommunen tar på seg oppgåvene med anbod, avtalar med og oppfølging av konsulentar og regnskapsføring.
  • Det er ikkje stilt krav om høyring av rapport og faresoner, men dette er anbefalt for å samle innspel frå aktuelle grunneigarar før rapporten er ferdig.
  • Alle kommunar som får tilsegn om tilskot til kartlegging vil bli kalla inn til eit oppstartsmøte med NVE. Det er obligatorisk å delta. Føremålet med møtet er avklare ev. spørsmål til vilkåra som er gitt. 
  • NVE kan stille nærmare krav om rapportering og utbetaling i vedtaket om tilskot.

Slik foregår prosessen (hvem gjør hva når?)

1. Søknad og tildeling

  • Kommunen sender inn søknad innan 1. juli. Kva søknaden må innehalde er lista opp under Før du søker.
  • Det skal sendast ein søknad per kommune.
  • NVE kan be om utfyllande opplysningar som er nødvendig for å behandle søknaden.
  • Utgreiing av fare for områder med potensielt store konsekvensar blir prioritert. Det blir lagt vekt på fare for tap av menneskeliv.
  • Søknadar som har høg samfunnsmessig nytteverdi i forhold til kostnadar skal prioriterast. Nytte blir vurdert ut frå tal på bygg som står i potensielt skredfarleg område. Tett busetnad som potensielt er utsett for skredfare basert på aktsemdkartog tidlegare skredaktivitet vil bli prioritert.
  • Fritidsbustader (hytter) vil bli vekta lågt.
  • Områder der det tidlegare er utarbeida faresoner vil ikkje bli høgt prioritert.
  • Søknadane prioriterast innanfor ramma av årleg budsjett tildelt NVE.
  • Ved avslag på søknad står kommunen fritt til å søke igjen året etter. 
  • Kommunen kan forvente å få svar på søknaden etter at NVE har fått si årlege budsjettramme, typisk i slutten av januar året etter søknadsfristen, og alltid i løpet av 1. kvartal.

2. Gjennomføring av utgreiinga

  • Kommunen tar på seg det fulle ansvaret med gjennomføring av utgreiinga
  • Endringar i prosjektet undervegs skal NVE orienterast om.
  • Om ikkje utgreiinga har starta innan utløpet av det året tilskotet er gitt, fell retten til tilskot vekk utan vidare.

3. Rapportering og utbetaling

  • Om skredfareutgreiinga ikkje er fullført innan to år frå utgangen av det året tilskotet er gitt, fell retten til tilskot vekk.
  • Tilskotmottakaren skal sende dokumentasjon til NVE når utgreiinga er ferdig. Denne skal dokumentere at utgreiinga er gjennomført i samsvar med vilkår gitt i vedtak om tilskot og innehalde ei eiga vurdering av utgreiinga.
  • Tilskotet blir utbetalt på grunnlag av tilsendt dokumentasjon og rekneskap over kostnadane etter at utgreiinga er fullført. Tilskotet kan også utbetalast etter kvart på grunnlag av utbetalingsoppmoding med oversikt over kostnader som har gått med.
  • I tillegg til dette skal skredfareutgreiingsrapport og GIS-leveranse sendast NVE.
  • NVE kan stille ytterlegare krav om rapportering og utbetaling i vedtaket om tilskot.

Før du søker

For at vi skal kunne behandle søknaden din effektivt må søknaden vere komplett ved innsending. Les gjennom dette:

Dette ber vi deg skrive i søknaden

Søknaden må innehalde ei skildring av utgreiingsbehovet for området. Tidlegare skredhendingar og andre risikofaktorar skal nemnast i teksten. 

Kommunen skal gje informasjon om kor mange personar som bur i området og tal på bygg som potensielt kan stå utsett til i forskjellige kategoriar. Aktsemdkart kan nyttast til å avgrense områda. 

Det skal leggast ved ein framdriftsplan for arbeidet

Totalbudsjett for skredfareutgreiing og uavhengig kvalitetssikring skal fyllast ut i søknadsskjema. Kommunen er anbefalt å hente inn estimat frå utførande konsulentar for å sikre at søkesummen er mest mogeleg realistisk. Søkesummen er øvre ramme for kva kommunen kan tildelast. 

Dette må du legge ved søknaden

- Tidlegare skredfarerapportar i og rundt kartleggingsområdet skal leggast ved.

- Skildring, bilete og rapportar som dokumenterer sikringstiltak innanfor kartleggingsområdet.

- Områdeavgrensing (kartleggingsområdet) i både SOSI-/Shape-format og som pdf. 

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 7695, "udi": "umb://media/93237489db6743f7a3d5a9987b42519a", "image": "/media/r30che1h/bilde1.png", "caption": "Eksempel på områdeavgrensing (blått) basert på aktsemdskart og eksisterande busetnad. Lengde på fjellside er også indikert.", "altText": "Eksempel på områdeavgrensing (blått) basert på aktsemdskart og eksisterande busetnad. Lengde på fjellside er også indikert." }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Eksempel på områdeavgrensing (blått) basert på aktsemdskart og eksisterande busetnad. Lengde på fjellside er også indikert.

Søknadsskjema

Husk at du må skaffe Altinn-rollen "Energi miljø og klima" før du kan åpne skjemaet.

Tilskudd til kartlegging av naturfare (Altinn)