Trinn 2: Finn ut om dere trenger å måle vannstand

Den fiktive kommunen, Flomstad, har ved flere tilfeller opplevd flom fra sidebekker, samtidig som hovedelva stiger. I Flomstad kommune ligger flere næringslokaler flomutsatt til. Usikkerhet rundt hvor høyt vannet kan stige, gjør at kommunen ser behovet for bedre overvåkning.

Kommunen har derfor valgt å sette opp en egen vannstandsmåler i en sideelv. Sideelva har ofte gitt flomskader. Det finnes allerede en vannføringsstasjonen i hovedelva. Med vannstandsstasjonen i sideelva får Flomstad kommune bedre tid til å iverksette forebyggende tiltak når de ser at vannstanden stiger, med tanke på de flomutsatte næringslokalene.

Har NVE eller andre relevante måledata?

NVE har tilgang til over 800 vannførings- og vannstandsstasjoner som vises i Sildre. Sjekk om det allerede finnes vannstand- eller vannføringsstasjoner oppstrøms flomutsatte områder som kommunen kan bruke.

Bruk for eksempel verktøyene som Sildre eller SeNorge fra kapittel 3 - Tilgjengelig verktøy for å vurdere flomfare for å finne relevante målestasjoner for kommunen. NVE kan bistå kommunen med å vurdere hvilke målestasjoner som kan være relevante for kommunen å følge med på i en flomsituasjon.

En flottør måler vannstanden i elva eller innsjøen. Flottøren er koblet til et lodd via en wire som føres over et hjul. Flottøren heves og senkes med vannstanden og dreier dermed hjulet. Hjulet er et encoderhjul som måler hvordan hjulet roterer, og registrer endringene i vannstanden.

Flottørmåling forutsetter at flottøren befinner seg i et frostfritt rør eller kum med stillestående vann. Hvis dere ikke kan garantere at det er frostfritt hvor dere planlegger å sette ut flottøren, må dere tilsette frostfri væske i stigerøret som beskytter mot innfrysning. Ved flottørmåling gjelder stort sett de samme fysiske hensynene som for trykkmåling. Ved høy vannhastighet, og dårlig plassering kan målingene bli feil. Bevegelser eller strømninger på vannoverflaten kan også medføre måleavvik.

En radarvannstandssensor måler avstanden mellom vannoverflaten og radaren. Radaren sender en kort puls nedover mot vannoverflaten, og signalet reflekteres tilbake etter å ha truffet overflaten. Ved å måle hvor lang tid det tar før signalet kommer tilbake, beregner sensoren avstanden til vannet. Når vannstanden stiger eller synker, endres denne avstanden. Sensoren konverterer denne avstanden til en vannstandsavlesning og sender den til loggeren.

Det er vanlig å montere radaren på en bro eller annen konstruksjon over vannoverflaten, og passer best for rolige vannoverflater. Monteringsbraketten for radaren må være robust og stabil. For å sikre nøyaktighet må radaren monteres helt vertikalt, og mange radarsensorer har et vater for å sikre korrekt installasjon.

En trykksensor måler trykket til vannet over sensoren. Endringer i vannivå resulterer i endret vanntrykk som registreres av trykksensoren. Sensoren konverterer denne endring i vanntrykk til en vannstandsavlesning og sender den til loggeren.

Det er vanlig å bruke nedsenkbare trykksensorer som henger i foringsrør i vannet. Den vertikale posisjonen til sensoren bør helst være den samme (reproduserbar). Føringsrøret beskytter i noen grad senoren mot mekanisk påvirkning og forurensning. I tillegg demper føringsrøret virkningen av dynamiske trykkendringer. Det er derfor viktig at trykksensoren beskyttes av føringsrøret, spesielt ved måling i strømmende vann.

Det er mulig å bruke et fast kamera for å overvåke vannstanden og/eller kontrollere at måleutstyret registrerer riktig vannstand. En løsning er å installere et kamera som kan ta bilder med angitte tidsintervaller av en vannstandsskala.

Det finnes noen kamerasystemer og programvare på markedet som kan måle vannoverflatehastighet og lese av en vannstandsskala ved hjelp av .

Merk at bruk av kamera må skje i tråd med personvernlovgivningen.